Trøndertunkonsertene har blitt en godt innarbeidet tradisjon i Trondheim. Folkehøgskolen rett utenfor Melhus har produsert hundrevis av unge, håpefulle musikere gjennom årene. Det er slett ikke feil å si at skolen har blitt en institusjon i midt-norsk musikkliv.
– Er dere klar for innrykk?
Runar Hemminghytt, daglig leder ved Fru Lundgreen, smiler godt øverst i trappa mens kramsnøen laver ned.
– Det er vi. Vi vet at det blir trøkk når bandene fra Trøndertun inntar kjelleren her. Det er unge musikere i startgropa, men du verden for en kvalitet de leverer. At de velger oss som scene år etter år, tar vi som en skikkelig anerkjennelse, understreker han.
Sultne unge musikere
Konsertene på Fru Lundgreen starter klokka ni. Og det er gratis inngang.
– Du får veldig mye bra musikk for «itjnå pæng.» Overhodet ingen grunn til å sitte hjemme på fredag, sier Bjørnar Søreng, avdelingsleder musikk på Trøndertun. Linja teller i dag 120 elever innen rock-, pop- og jazz.
Søreng kommer med hele åtte band.
– Det blir et tett program, med andre ord?
– Absolutt. Settene varierer litt i lengde fra 15-30 minutter. Ikke alt er helt spikret ennå.
– Hva kan publikum forvente seg?
– Stor variasjon og sultne unge musikere. En skikkelig helkveld, rett og slett.
– De takler hoppet fra øvingsrom til ordentlig scene?
– Det er jeg overbevist om. Noen har fartstid foran et publikum allerede, mens for andre blir det en real ilddåp, legger han til.
Sponset sak:
Nytt lydanlegg
Fru Lundgreen, Lundis, Den gamle dama – kjært barn har mange navn – har siden etableringen i 1997 blitt en liten bauta i Trondheim. De første årene som en ren pub fram til Hemminghytt tok over driften i 2004.
– Tanken er ganske enkel – vi skal være en scene der lokale band kan fronte seg for et publikum, og et sted der folk som er interessert i god musikk kan treffes. Vi booker fra resten av Norge og noen ganger utlandet også, men hovedfokus er Trondheimsregionen, forklarer han mellom lyskastere og forsterkere.
Eksakt antall band og artister som står på scenen varierer, men ligger på omlag 100 i året.
– Det var litt stille her i første halvdel av 2019?
– Ja. Vi måtte bytte ut det gamle lydanlegget vårt. Det var temmelig skralt og gammelt, for å si det mildt, smiler Hemminghytt.
I løpet av fjorsommeren ble det investert betydelige summer i nytt lydutstyr.
– Det var som å komme til himmelen. Lydhimmelen. Tilbakemeldingene fra publikum har vært tilsvarende. Nå er vi der vi skal være.
Favner vidt
Et kjapt blikk på programmene til Fru Lundgreen de siste årene, avslører en klar fellesnevner i musikkprofilen til stedet.
– Rock, fastslår Hemminghytt.
– En enorm samlebetegnelse?
– Helt klart. Og vi prøver å dekke hele spekteret av subsjangre. Også ytterkantene. Jeg tror ikke det er mange andre steder i Trondheim som favner så vidt som oss. Ikke alt vi booker trekker like mye folk. Det har skjedd at det har vært flere folk på scenen enn foran. Andre ganger må vi rett og slett stoppe folk i døra fordi det er stappfullt inne, forteller han.
«Prima rockebule»
En liten scroll nedover sidene til Fru Lundgreen på Facebook, gir en grei pekepinn på hvordan publikum oppfatter stedet:
«Deilig bule der det lar seg gjøre å gjemme seg bort under jorden for en stakket stund.
For deg som tåler musikk med litt trøkk i, alternative looks og rufsete bekledning.»
«Down in the basement, Fru Lundgreen (Lundis) is a great Metal/Rock bar. Great bartenders, music and live shows. Only downside… it’s closed on sundays…»
«Prima rockebule midt i Trondheim! Det var en glede å både spille og henge der»
– Gode skussmål å få?
– Absolutt, avslutter sjefen på Lundis.