Det sier den (ukronede) «kongen av burrito»  i Trondheim, Hans Sandbrekkene, norsk-mexicaneren som eier og driver La Border i Thomas Angells gate.

Han fyrer seg godt opp når vi skal til å prate burrito, og drar historien om opprinnelsen til denne deilige, mexicanske «matpakken», som slukes av glupske matelskere over hele verden – på bygda som i millionbyene.

Reisende, løsarbeidere og esler

– Burritoen oppstod i Mexico på 1800-tallet og ordet kommer fra det spanske ordet «burro», som betyr esel.  En tortillalefse fyllt med digge greier som enkelt kan pakkes og transporteres: På 1800-tallet, som «bagasje» på eselryggen i Mexico. Reisende løsarbeidere – ofte i eselkaravaner –  trengte et godt måltid som var enkelt å få i seg på farten, uten behov for bestikk eller tallerkener, forteller Hans.

Du finner lokale varianter praktisk talt overalt. Den mest utbredte, norske varianten er vel den litt tvilsomme tacolefsa. Med litt for mye seterrømme, tacokrydder og tine-ost over boksmaisen:

– Burrito slik vi lager den er et nøye planlagt og forberedt måltid, og smakene skal balanseres for å gi det riktige kicket. Vi lager vårt eget krydder på huset, vi marinerer, griller og koker. Flere sauser er inne i bildet. I tillegg til grønnsaker, ris og salater. Så er det sykt viktig at alt er ferskt og sprøtt. Og kjøttet må være prima vare og komme rett fra grillen, sier Hans.

– Hva skyldes det faktum at det spises burrito over hele  verden?

– Burritoens allsidighet i tillegg til smakskombinasjonene. Og at en burrito kan være det du vil den skal være. Tortillaen kan fylle den med klassiske ingredienser som bønner, ris, kjøtt, ost, salsa og salat som vi gjør her på La Border. Eller du kan eksperimentere med lokalt tilpassede kombinasjoner. Noe for enhver smak, og det er vel nettopp det gjør burritoen til en universell favoritt, sier han.

Hans på La Border er dypt inspirert av matsirkuset som pågår i de multikulturelle grenseområdene mellom USA og Mexico:

– Mora mi jobbet i 20 år på den amerikanske ambassaden i Mexico med immigration og homeland security, noe som gjorde at jeg ofte var i disse områdene som guttunge. Her møter du en ganske særegen kultur, som tiltrekker partyfolk og lykkejegere, fra både her og der. En eksotisk, sinnsyk gryte av folk og impulser fra hele verden. Det er herfra vi henter inspirasjonen når vi lager våre burritos, forteller Hans som ikke nøler et sekund da vi spør om hvilken burrito som er hans favoritt:

– Det er uten tvil vår Carne Asada-burrito. Vi marinerer det jeg må si er skikkelig bra trøndersk ytrefilet i vår egen krydderblanding og griller den til perfeksjon. Så bretter og ruller vi den den sammen med masse digg: son nylaget guacamole, grillet mozarella, salsa, og mye annet godt. Målet er en mettende smakseksplosjon som representerer essensen av meksikansk matkultur, forteller han.

– Hvorfor ikke bare spise burrito hos Los Tacos eller 7/11?

– Først må jeg si at jeg blir skikkelig stolt når det serveres meksikansk mat i byen der jeg bor og føler meg hjemme. Akkurat nå er vel Trondheim den mest interessante mexicanske matscenen i Norge. Vi har Frida i Fjordgata som leverer restaurant-opplevelsen og er i sterk utvikling. Der begås det daglig meksikansk kokkekunst på høyt nivå og jeg har selv jobbet der i mange år. Taqueros i Mellomveien ble drevet av flinke folk, men måtte dessverre kaste inn håndkleet. Men tacoen var god!  På partystripa på Solsiden har du Hector, som er bra har jeg hørt. I tillegg er det flere andre steder som lager anstendige tacos og chilli con carne.

Men La Border har funnet sin plass og skaper noe annet mener Hans:

– Vi har fra første dag kjørt vi hardt på vår forpliktelse til autentisitet og kvalitet. Det betyr at vi bare bruker de ferskeste ingrediensene, og jeg holder fast ved tradisjonelle oppskrifter og teknikker som jeg har lært av slekt og venner  i Mexico. Jeg ønsker å gi våre kunder en smak av ekte meksikansk matlaging, ikke bare den generiske versjonen. For å være ærlig så håper jeg at folk forlater La Border – ikke bare gode og mette – men også med en dypere forståelse og kjærlighet til vår meksikansk matkultur, avslutter Hans på La Border.