Her forklarer vi hva inflasjonen betyr for deg som forbruker, og hva du kan gjøre for å unngå å tape sparepengene dine.

Derfor taper du på å spare penger i banken

Hvert eneste år øker prisnivået på varer og tjenester etterspurt av private husholdninger. Denne prisveksten kalles for inflasjon. Du får derimot ikke mer for pengene dine, selv om prisnivået stiger. 

Dersom rentene i banken er lave enn prisveksten, betyr det at du taper på å ha sparepengene dine stående i banken.

Eksempel på hvordan du taper sparepenger

La oss se på et eksempel. Du har 100 000 kr stående i banken med 1 prosent rente. Prisveksten er på 2 prosent. Det betyr at varer og tjenester som du kunne ha kjøpt er blitt 2 prosent dyrere, men du har kun sitter igjen med 1 prosent mer i sparepenger. Det vil si 101 000 kr. 

Du har ikke direkte tapt 1000 kr, men pengene er mindre verdt i omsatte varer. I praksis betyr det at kjøpekraften din er svekket. Ikke bare får du mindre igjen for sparepengene dine, men økt prisvekst betyr også at du må bruke mer penger på varer og tjenester.

Hvordan unngå å tape penger på inflasjon

Løsningen er selvsagt ikke å løpe ut og bruke alle sparepengene dine. Vi anbefaler heller å utforske hvilke investeringer som gir høyere avkastning. Gode alternativer for å investere noe av pengene inkluderer blant annet bolig, fond, aksjemarkedet og kryptovaluta.

Du må vurdere hva målet ditt er før du gjør noe som helst. Lavt rentenivå og høy inflasjon gjør at banken ikke er gunstig for langsiktig sparing, for eksempel til pensjon. Mange velger derfor å spare til pensjon i fond. Andre måter du kan spare på sikt er ved å investere i bolig.

Det kan imidlertid være lurt å spare til uforutsette hendelser i banken. Eller kanskje du vil legge av litt ekstra til ferien? I så fall er sparekonto i banken eller kryptovaluta beste løsning, fordi det er enklere å ta ut pengene ved behov.

Du sikrer dessuten egen kjøpekraft ved å spare opp en “nødkonto” i banken, ettersom du får en solid økonomisk buffer til uforutsette hendelser.

Eksempel på hvordan du kan fordele pengene:

• Bevare noe av sparepengene i banken
• Sett en andel i langsiktig sparing med høy sikkerhet 
• Bruk litt penger på investeringer gir høy avkastning, men som har høyere risiko 
• Ikke invester mer enn du har råd til å tape ved høy avkastning og høy risiko

Økt inflasjon betyr også at gjelden er mindre verdt

Lånet kan bli redusert hvert år dersom inflasjonen er høyere enn lånerenten. I noen tilfeller kan dette være positivt. I praksis er det vanlig at rentene på lånet også øker, noe som gjør at du bruker mer penger på å betjene lånet. Det kan føre til at du sitter igjen med høy gjeld, samtidig som varer koster mer.

Hva bør prisveksten ligge på?

Lav prisvekst er heller ikke gunstig for en sunn og robust økonomi. Det motsatte av inflasjon heter deflasjon. Vi opplevde for eksempel deflasjon på 90-tallet på grunn av alle de store gjennombruddene i teknologi.

Langsiktig deflasjon kan derimot føre til at bedrifter ikke investerer. Privatpersoner forbruker mindre penger, og det fører igjen til at det går dårligere med bedrifter. Dersom virksomhetene må redusere produksjon, fører det til økt arbeidsledighet.

Vi trenger derfor en stabil prisvekst. Pengepolitikken har som mål at årlig prisvekst skal være på rundt 2 prosent.  Årsveksten lå likevel på hele 3,0 prosent i 2020. Dette tallet har ikke vært så høyt siden 2016.

Hva er dagens inflasjon i 2021?

Inflasjon blir målt ved å bruke konsumprisindeksen (KPI). Konsumprisindeksen viser utviklingen av varer og tjenester etterspurt av private husholdninger. Med andre ord, den viser prisveksten.

Enkelte priser som blir målt i konsumprisindeksen kan variere veldig fra periode til periode. Et godt eksempel på dette er strømprisene. For eksempel, strømpriser er ofte vesentlig høyere om vinteren enn om sommeren. 

Hvordan påvirker dagens høye strømpriser inflasjonen?

De stadig varierende strømprisene kan derfor skape støy når Norges Bank undersøker den underliggende utviklingen i konsumpriser.

Norges Bank bruker derfor konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer for å undersøke den underliggende inflasjonen. Dette inflasjonsmålet kalles for kjerneinflasjon. Det er kjerneinflasjonen som er viktigst for rentene.

La oss se på et eksempel. Dagens høye strømpriser fører til økning i total prisvekst. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) er likevel for tiden svakere enn forventet likevel, ettersom energivarer ekskluderes.

Kort oppsummering: Lønner det seg å ha penger i banken?

For å oppsummere kort: Det lønner seg ikke å ha alle sparepengene i banken. Det er fordi høyere inflasjon gjør at pengene blir mindre verdt. Hvordan du bør spare, kommer helt an på hva målet ditt er. 

Kortsiktig sparing er mest praktisk i banken, ettersom du raskt kan ta ut pengene ved behov. Du får også en solid økonomisk buffer, dersom noe uforutsett skulle skje.

Langsiktig sparing bør derimot fordeles mellom ulike investeringer. Dermed kan du sikre at du får mest igjen for pengene dine på sikt, slik at du ikke taper penger på inflasjon.