Etter at loven gjorde det lettere å varsle om krenking, mobbing og diskriminering av elever, er antall saker meldt inn til fylkesmennene er nær nidoblet.

– Vi har saker om krenkelser, mobbing, digital mobbing, blikk, utestenging og utrygghet. Terskelen for å rapportere til oss er med hensikt satt lavt av Stortinget, sier Knut Olav Dypvik, seksjonsleder for barnehage og opplæring.

Det har vært en eksplosiv utvikling i såkalte 9A-saker – oppkalt etter kapittel 9A i opplæringsloven – loven som ble endret for å styrke elevers rett til et trygt skolemiljø.

Det viser en fersk rapport om konsekvensen av lovendringen gjort av Deloitte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, gjengitt i Klassekampen.

Tallene viser at i 2015 og 2016 ble det meldt inn henholdsvis 164 og 161 9A-saker nasjonalt til fylkesmennene. I tolvmånedersperioden fra lovendringen trådte i kraft 1. august 2017 fram til august 2018, kom det inn hele 1.416 – ni ganger flere.

Nulltoleranse

– Høyre har nulltoleranse mot mobbing. Selv om det er trist å se at det er så mange elever som melder fra om mobbing, så er det utrolig viktig at vi får sakene opp. Det er den eneste måten vi fanger opp elever som ikke har det godt og får håndtert det. Dette tyder på at endringene i mobbeloven var viktig og riktig. Vi har styrket elevenes rettigheter, den er mer barnevennlig og den er tydeligere på hvilke forventninger vi har til skolenes håndtering, sier 1. nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomité, Kent Gudmundsen (H)

Lovendringen innebærer blant annet at elevens egen oppfatning skal legges til grunn i saker om krenkelser og mobbing. Det er også blitt anledning for elev og foresatt til å klage alle saker direkte til Fylkesmannen, noe svært mange gjør, ifølge rapporten.