Det later også til å være det eneste i Norge, ifølge hjemmesiden.
Prodigy kalles «ravesjangerens gudfedre» – selv om Pitchfork i sin anmeldelse av novemberutgivelsen «No Tourists» kalte dem «ravens Rolling Stones» og hevdet at begge band sluttet å være innovative 15 år inn i sine respektive karrierer.
Makeløs energi
Nettstedet mente at albumet er på sitt beste og mest tilfredsstillende når det minner lytterne om Prodigys tidlige tid. Det er nok helt greit for fansen som kom til i kjølvannet av låter som «Spitfire», «Breathe», «Omen», «Firestarter» og kontroversielle «Smack My Bitch Up».
– Vi er ikke interessert i å gjenoppfinne oss selv. Det trenger vi ikke, vi liker oss selv. Vi er ikke et band som er flaue over røttene våre. Vi eier det lydbildet, vi skapte det, sa Howlett til BBC om retrokritikken.
Kritikken har de hørt før: Allerede i 2009 sa Keith Flint til NTB:
– Jeg leser aldri anmeldelser uansett om de er gode eller dårlige, jeg er mest opptatt av at jeg selv føler at dette rocket. Da er jeg happy
I livesammenheng leverer de 30 års elektronikahistorie med makeløs energi, heter det fra Pstereo.
Festivalens bookingsjef Kim Aasli, som har vært fan siden 1995, utdyper overfor nettstedet Gaffa :
– Det var den rå energien som fenget meg fra første stund, og ingen andre band hørtes ut som dem. Etter hvert har jeg hatt gleden av å se dem live ved flere anledninger, og det er få om noen som klarer å matche deres elleville konserter.
– Skikkelig band
– The Prodigy er et band alle har et forhold til, og de når fram til både folk som er glad i rock og elektronisk musikk. De har et enormt nedslagsfelt og det nye sceneshowet deres ser helt fantastisk tøft ut. Det er så mye lys og effekter at det blir nesten overveldende. Samtidig står det et skikkelig band på scenen, sier Kim Aasli, bookingansvarlig for Pstereofestivalen, sier han til Adresseavisen (BAK BETALINGSMUR)