– Mange trodde jeg var klin gæren da jeg foreslo hard trening på pasienter med hjerteinfarkt

Nyheter: Professor får forskningspris for å få hjertepasienter opp på tredemølla

Før trodde man at pasienter skulle unngå anstrengelser etter hjerteinfarkt. Professor Ulrik Wisløff sjokkerte eget fagmiljø da han foreslo trening og høy puls.

Tirsdag blir Wisløff (51) tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris.

– Det var nok mange som trodde jeg var klin gæren da jeg sa jeg ville finne ut om det virket med hard trening på pasienter med hjerteinfarkt, sier Wisløff i et intervju med foreningen.

Året var 2000, og Wisløff deltok på en amerikansk kongress innen idrettsmedisin. På denne tiden var det en vanlig oppfatning at hjertepasienter skulle komme seg gjennom å hvile og ta det med ro. Det var viktig å unngå høy belastning på hjertet.

Men Wisløff hadde sett på forsøk hvor rotter med hjerteinfarkt ble satt til å trene. Resultatene viste svært god utvikling for hjertet deres.

De amerikanske legene ble ganske bestyrtet da nordmannen foreslo å teste ut det samme på mennesker.

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Verdens største treningsundersøkelse

Wisløff fikk imidlertid støtte i forskningsmiljøet i Trondheim. I dag har rådene til hjertesyke snudd, og det er økt tro på trening også for denne pasientgruppen.

Wisløff leder forskningssenteret Cardiac Exercise Research Group, som er tilknyttet NTNU i Trondheim. Snart skal han i gang med verdens største treningsundersøkelse i samarbeid med to tidligere hjerteprisvinnere. Studien NorEx omfatter 13.000 nordmenn som har hatt hjerteinfarkt. Målet er å dokumentere hvilken effekt trening har for pasientene.

Treningspille?

Wisløff og forskerne ved CERG holder også på med en rekke studier som ser på sammenhengen mellom trening og demensutvikling. Han synes spørsmålet er svært interessant: Hva er det med trening som er så bra? Kan man se effekten i blodet?

– I så fall vil det være mulig å skape en «treningspille», eller å gi «trent» blod til utrente som av ulike årsaker ikke er i stand til å trene? undrer han.

Forsker-ektepar hedres igjen

Nasjonalforeningen deler hvert år ut to priser, én for hjerteforskning og en for demensforskning.

Årets demensforskningspris går til Anders Fjell og Kristine Walhovd, som leder Forskningsgruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Universitetet i Oslo. Gruppen er tidligere utpekt som verdensledende på feltet, og ekteparet ble i 2015 tildelt universitetets forskningspris.

Walhovd og Fjell er pionerer i å se utvikling av demens i et livsløpsperspektiv, og Nasjonalforeningen sier i sin begrunnelse at forskningen har bidratt til grunnleggende kunnskap om hjernens utvikling

Demens og hele livsløpet

Ifølge deres teori er det forhold allerede i mors liv som har betydning for hvordan vi fungerer når vi blir gamle. De har satt i gang store nevrokognitive langtidsstudier hvor de følger deltakere som er fra 0 til 100 år.

– Vi følger i øyeblikket mer enn tusen personer på ulike aldre med en rekke nye mål på hjerne og funksjon, og her i Norge kan vi, der deltakerne våre tillater det, koble dataene til opplysninger fra nasjonale registre og finne ut hvordan helse og funksjon tidlig i livet henger sammen med senere hjerneutvikling og -endring, sier Walhovd til Universitetets nettside.

De to forskningsprisene gis til en forsker eller forskere som har bidratt til banebrytende resultater nasjonalt og internasjonalt, eller har gjort en særlig innsats på sitt område. Prisene består av et beløp på 200.000 kroner, som skal brukes til forskningsrelatert arbeid, samt et grafisk blad.

(©NTB)
anne.marjatta.goystdal@ntb.no