Én meddommer mente at det var knyttet rimelig tvil om skyldspørsmålet og stemte derfor for frifinnelse.

– Fornærmede fryktet særlig å ikke få gjennomslag for sin søknad om gjenforening med sin yngre bror (…). Fornærmede gjorde av disse grunner det som han trodde tiltalte ønsket av han, både seksuelt, i kontakt på meldinger og ved å være sammen med tiltalte i ulike sammenhenger. Han turte ikke melde fra om det som pågikk av frykt for å ikke bli trodd, skriver tingrettsdommer Tarjei Ræder Breivoll.

Falsk voldtektsanklage

Søknaden om familiegjenforeningen ble avslått, og kvinnen påtok seg å fremsette en klage. Da fornærmede innså at kvinnen ikke hadde påklaget avslaget, avsluttet han forholdet.

– Tiltalte erkjente å aldri ha sendt noen klage, og uttalte i den forbindelse at hun hadde fryktet at gjenforening mellom fornærmede og hans bror ville kunne ødelegge forholdet mellom henne og fornærmede, skriver Breivoll.

I etterkant anmeldte kvinnen asylsøkeren for voldtekt, og hun ble senere tiltalt for uriktig forklaring. Det ble hun også funnet skyldig i av tingrettens flertall.

Lang saksbehandlingstid

Flertallet konkluderte med at riktig straffenivå ville vært fengsel i omkring ett år og åtte måneder. Lang saksbehandlingstid gjorde likevel at straffen ble satt til ett år og to måneder.

Kvinnen må også betale fornærmede 100.000 kroner i oppreisning.

Hun ble ikke idømt sakskostnader.

(©NTB)