– De har gjort Hercule Poirot til skaptrønder!

Nyheter: Da «Mord på Orientekspressen»-regissør Kenneth Branagh ga seg selv rollen som Hercule Poirot, entrer han toget iført en løsbart så diger at filmfolkene ga den kallenavnet «grevlingen». Premieren er fredag på Trondheim kino.

Det er under denne barten – på størrelse med en liten tupé – at hans rollekarakter, skapt av Agatha Christie i 1920, fremsier sin karakteristiske replikk:

– Mitt navn er Hercule Poirot og jeg er antakelig den beste detektiv i verden.

Selv om alle anmeldere ikke er like begeistret for filmen, fastslår bransjebladet Variety at Kenneth Branagh lykkes med å «skape den mest minneverdige inkarnasjonen av Poirot noensinne sett på lerretet». Og at han er en stor nok skuespiller til ikke å la seg utmanøvrere av gigantbarten som får vår egen krimekspert Nils Nordberg til å utbryte:

– De har gjort Hercule Poirot til skaptrønder!

Vi ELSKER Skuret! Vi synes det er så vakkert at det er de beste interiørmagasin verdig, selv om vi forstår at ikke...

Posted by Kafe Skuret on Måndag 2. august 2021

Avventende

Nils Nordberg var – etter å ha sett trailerne til «Mord på Orientekspressen», som har norsk premiere denne uken – avventende og muligens noe skeptisk.

– Jeg har ikke spesielt store forventninger, men det blir interessant å se hva de har gjort med historien, lyder det.

I hans øyne var David Suchet, kjent fra et kvart århundre med fjernsynsfilmatiseringer, «bortimot perfekt» i rollen som Agatha Christies legendariske detektiv.

– Suchet hadde til gjengjeld litt for liten bart! I bøkene så er barten ganske velvoksen, og den er Poirots store stolthet. Grunnen til at man valgte å avvike fra dette, er nok at munnen er veldig viktig for en skuespiller blant annet for å uttrykke følelser. Kamuflerer barten munnen, så vil kanskje noe gå tapt. Men Suchet har utseendet – både det eggformede hodet forfatteren beskriver og korpusen, sier Nordberg til NTB.

Om den nye Poirot undres krimviteren:

– Jeg vet ikke helt hva som har drevet Branagh til dette? Han er litt for høy og litt for blond. I bøkene skildres Poirot som nokså forfengelig, og i de senere bøkene får man vite at han farger håret og barten svart.

Sterkt lag på ny

Men uansett: Nå er 2017-filmatiseringen av «Mord på Orientekspressen» her, og det er litt av et stjernelag om bord:
Her er Johnny Depp som sjarmør med mustasje og rask og ublid skjebne i vente. Judi Dench spiller den russiske prinsesse Dragomiroff, Michelle Pfeiffer en amerikansk enke, mens Penélope Cruz gestalter en glødende spansk misjonær på vei til Afrika – en vri på bokens sjenerte svenske misjonær, i 1974-filmen for øvrig spilt av Ingrid Bergman. «Star Wars»-heltinne Daisy Ridley dukker opp som engelsklærerinne, mens de øvrige passasjerene spilles av blant andre Derek Jacobi, Willem Dafoe, Josh Gad, Olivia Colman og Leslie Odom jr.

Tittelens mord skjer om bord på toget når det må gjøre en uventet stopp fordi et snøskred blokkerer jernbanesporet. Passasjerene må vente omgitt av snøkledde Balkan-åser over natten, og det er da en mann stikkes i hjel i nabokupeen til Poirot.

Omatt og om att

Forrige gang Hollywood tro til med å skildre krimdramaet på det store lerretet, var i 1974. Med Sidney Lumet som regissør, og skuespillere som Sean Connery, John Gielgud, Albert Finney, Lauren Bacall, Vanessa Redgrave og Anthony Perkins.
– Det er pussig, dette behovet for å gjøre dramatiseringer om og om igjen med korte mellomrom, sier Nordberg og tror hangen ikke minst skyldes «dette hyggelige tidselementet, med 1930-årene i Poirot-historiene og 1950-tallet i Miss Marple-filmene».

– Plottene hennes, holde de vann fremdeles?

– Noen gjør vel det, andre er – med respekt å melde – mer tvilsomme. Man ser jo hvordan manusforfatterne noen ganger tillater seg å gjøre historien litt mer sannsynlig: De tar litt tak i svakhetene som også preger bøkene hennes, og prøver å gjøre noe med det, samtidig som de fabler litt fritt eller gjør endringer. Det er noen ganger vellykket – andre ganger ikke, sier krimeksperten – som mener plottet i «Mordet på Orientekspressen» holder mål.

– Aksepterer man først forutsetningene for hele historien – at mennesker vil gå så langt – så er historien ganske fiffig. Den gjøres veldig forvirrende, med en morder som tilsynelatende er både keivhendt og høyrehendt, både svak og kraftig, og kanskje er det to?

Fakta / Agatha Christia

* Agatha Christie (1890–1976)
* Skrev 110 bøker, av dem rundt 80 i krimsjangeren, som har solgt rundt 2 milliarder eksemplarer – bare forbigått av Shakespeare

* Skrev i årene 1920 og 1975 i 33 bøker og 50 noveller om Hercule Poirot, men lot ham dø av hjerteproblemer i siste bok ut

* Kenneth Branagh er siste skuespiller ut i en lang rekke som har gestaltet Poirot, andre er: Austin Trevor, John Moffatt, Albert Finney, Peter Ustinov, Ian Holm, Tony Randall, Alfred Molina, Orson Welles og David Suchet

* Aschehoug er parat, og har «Mord på Orientekspressen», som første gang utkom i 1934, klar som såkalt filmpocketbok – komplett med omslagsbilde identisk med filmplakaten.