Kanskje du har planer om å starte på et nytt prosjekt i år? Stadig flere prøver seg på en kjøkkenhage. En av dem som har blitt glad i å dyrke egen mat, er hobbykokk og matskribent Andres Viestad.

I den nye boka «Ekte grønn mat» oppfordrer han flere til å spise grønt, dyrke grønt og leve grønt.

– Vi har etter hvert blitt kunnskapsrike når det gjelder ingredienser, men nesten bare som forbrukere. Jeg tror alle som dyrker noe, vil få en dypere forståelse av hva mat er, sier han.

De første tomatene

For Viestad skjedde den viktige endringen første gang han dyrket en tomatplante selv. Da bodde han i en leilighet i Kirkeveien i Oslo. Flere ganger holdt tomatplanten, som sto i vinduskarmen, på å dø. Men den overlevde mot alle odds, og i september samme år kunne han høste fire små tomater.

– Jeg smakte på en av dem, og den var så utrolig god. Årsaken til den fantastiske smaken var todelt: Det var første gang jeg smakte en tomat som hadde modnet langsomt. Og jeg hadde dyrket den selv!

Viestad inviterte noen venner på middag og serverte resten av tomatene som forrett. De lo litt av de små tomatene, men ble positivt overrasket over smaken. Siden har han alltid hatt denne opplevelsen i tankene når han dyrker tomater.

Enkel start

Viestad tror mange som dyrker sin egen kjøkkenhage for første gang, vil få en slik følelse: En følelse av mestring, en bevissthet rundt grønnsakens opphav og samtidig en bedre smaksopplevelse. Det er noe som også er fint å lære barna.

– Den viktigste grunnen til å begynne er at man blir mer knyttet til hagen. Mange tenker nok at de ikke har grønne fingre, stor nok hage eller nok utstyr. Men det holder at du digger å pusle med dyrking, sier Viestad, og bedyrer at mange av grønnsakene nesten ikke krever noe stell.

Før du setter i gang, har han noen tips. Flere vil kanskje tro at tomater er enkelt, men det kan faktisk være ganske vanskelige å lykkes med.

– Det beste er nok å begynne med urter, som er noe av det aller enkleste. Da kan man også ha det som et element i maten hver eneste dag. Jeg ville kjøpt noen urteplanter, gjerne de mer robuste fra hagesenteret.

Viestad anbefaler å behandle de behandle de myke og de harde urtene litt forskjellig. De harde tåler sterk sol og lite vann.

– I bedet langs huset mitt er det masse sol. Der har jeg blant annet plantet salvie, oregano, lavendel, timian og sitronmelisse. Jeg vanner dem iblant når jeg er hjemme, for øvrig må de klare seg selv. Myke urter, derimot – som basilikum, persille og dill – planter jeg et annet sted hvor de får godt med væske, sier han.

Sprer seg som ugress

Ruccola kan også være en smart nybegynnervekst. Den sprer seg som ugress, og den hjemmedyrkede er mye bedre enn den du får kjøpt på butikken.

Jordskokk, som har blitt en trendingrediens de siste årene, er en annen plante man aldri blir kvitt. I tillegg gir den ofte vakre solsikkelignende blomster om høsten.

– Den krever veldig lite stell. Jeg synes også det er gøy med potet. Det er krevende om du skal gjøre det optimalt, men det trenger du jo ikke. Hvis du bare putter en potet blant tulipanene i bedet til svigermor, får du flere deilige poteter tilbake. Det gir nok mange en tilfredsstillelse.

Hans viktigste poeng er å begynne med en eller noen få lettdyrkede grønnsaker du har lyst til å spise. Setter du i gang med for mye i starten, kan interessen lett svinne.

Ikke minst er det viktig å tenke over hvordan kjøkkenhagen skal få vann når man er på ferie om sommeren.

– Det er nok mange verandadyrkere som blir lei seg når alt er dødt etter ferien. Et enkelt tips er å ha en timer på vannkranen, som sørger for vanning av plantene når man er borte. De billigste timerne koster rundt 200 kroner, men varer ikke så lenge. De litt dyrere koster rundt 700 kroner og fungerer fint.

Det gjeve grønne

Et viktig aspekt for Viestad er å få nordmenn til å spise mer grønt. Han synes det er synd at dette ofte blir en del av en kulturkamp – der noen er opptatt av at man ikke skal spise kjøtt, mens andre er opptatt av at ingen skal fortelle folk hva de skal spise.
– Jeg tror alle vil ha glede av å gjøre den grønne maten til en gjevere del av kostholdet, sier Viestad.

Vi får en omvising i Viestads hage, som ligger inntil Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo. Selv definerer han hagen sin som kaotisk.

– Den er kanskje litt for stor for meg. Det er ikke alltid alle prosjekter går som de skal. Jeg har satt opp noen grønnsakkasser der jeg roterer grønnsakene litt for hvert år. Når man har fått litt erfaring med dyrking, kan være lurt å passe på at man ikke har kålplanter og poteter på det samme sted hele tiden, forklarer han.

Til slutt påpeker han at du ikke trenger hage for å lage en kjøkkenhage. Grønnsaker kan dyrkes i alt fra blomsterkasser på balkongen til potter i kjøkkenvinduet. Har du tilgang til en bakgård, kan du eventuelt bære pottene ut på fine sommerdager.

FAKTA: Lett å dyrke

Viestad anbefaler nybegynnere å ha en miks av ulike planter med litt ulike behov. Det gir en variasjon i grøden hvis alt lykkes, og en nestengaranti for at i det minste noe av det du har dyrket, overlever. Dette er Viestads liste over grønnsaker som smaker annerledes når du dyrker dem selv:
* Ruccola: Fordelen med ruccola er at den tror den er et ugress. Så lenge du plukker og plukker, fortsetter den å vokse. Smaken på egendyrket ruccola er mye mer intens enn på kjøperuccola.

* Urter: Særlig urter som oregano og mynte er så godt som vedlikeholdsfrie. De kan gi glede lenge etter at frosten har kommet om høsten. I milde strøk gjeldes det også timian og salvie.

* Erter: Erter er enkle klatrere som kan spises i alle former, fra bitte små sukkererter som kan spises hele til modne erter som må pilles ut av belgen. Midtpunktet anbefales – når belgen fortsatt er søt og spiselig, med små, halvmodne og søte erter inni.

* Squash: Verdens kjedeligste grønnsak når man kjøper den, men sprø, søt og deilig når man dyrker den selv.

* Poteter: Robuste og enkle å dyrke, samtidig som et måltid eller to med egne poteter gir en følelse av å få til matauk.

(Kilde: Boka «Ekte grønn mat» av Andreas Viestad)

FAKTA: Gartnerens kjøkkenhagetips

Gartner og pedagog Anders Nordrum har lang erfaring med matauk. Hans beste tips for å gjødsle kjøkkenhagen er kanskje noe overraskende for mange.
– I den store gjødselkjeden som våre forfedre var flinke til å bruke, men som vi ikke er like flinke på, inngår egen urin. En tidel urin blandet med ni tideler vann er veldig flott, kortreist, ren og ufarlig gjødsel med god næringsbalanse. Det har blitt veldig populært i Sverige, der de kaller det gullvann. For husets barn og unge illustrerer gullvannet de store og viktige syklusene i naturen, understreker han.

Et godt tips er dessuten å dekke til jord med gressklipp, løv, kompost eller lignende. Under disse naturlige forholdene trives både vekstene dine og meitemarken bedre, og det vil ikke så lett komme frøugress. Vanningsbehovet reduseres betraktelig.

Kål og squash

Uansett gjødseltype anbefaler Nordrum i likhet med Viestad å begynne med grønnsaker som er enkle å få til.
– Du kan godt så dem selv, men det enkleste er kanskje å stikke til et hagesenter og kjøpe småplanter av grønnkål. Grønnkål kommer stadig med nye blader som du kan høste utover høsten og vinteren. Knutekål er også lett å dyrke, samtidig som den er god og søt og gir mye mat.

Han trekker også fram squash som en ideell plante å så i disse dager.

– Både den gule og den grønne squashen gir rikelig med avling. Squashen tåler også litt halvskygge, i motsetning til mange andre matplanter.

Vil du legge til litt ekstra, anbefaler Nordrum å så reddiker, gressløk og kruspersille det første året.

Minidrivhus

Et annet godt råd fra Nordrum er å kutte av bunnen på halvannenliters brusflasker for å tre flaskene over enkeltplanter de første ukene.

– Da stopper du skadedyr som snegler fra å spise småplantene, samtidig som du får et lite drivhus med økt temperatur. Det kan være lurt på denne tiden. Senere på sommeren kan du trekke en akrylduk over grønnsakene for å beskytte dem mot skadedyr og heve temperaturen litt.

For å gjøre kjøkkenhagen ekstra pen og trivelig, kan man supplere med ringblomster, tagetes og fløyelsblomster innimellom.

– Ikke bare får du en koselig atmosfære, men du mater samtidig biene.