Guttene i Silje-saken renvasket etter 28 år

Nyheter: Statsadvokaten i Trøndelag har i dag avgjort at det ikke finnes bevis for at Silje Marie Redergård ble mishandlet til døde av tre små gutter i 1994.

Statsadvokaten i Trøndelag sier det ikke finnes bevis for at Silje Marie Redergård ble mishandlet til døde av tre små gutter i 1994. Saken er nå henlagt.

– Verken enkeltbevis eller de samlede opplysningene fra etterforskningen i 1994 og 2022 gir grunnlag for å konkludere med hvem som utsatte Silje for vold, skriver Trøndelag statsadvokatembetet i en pressemelding.

De understreker videre at henleggelsen av saken ikke medfører konstatering av skyld hos de tre guttene. De skal anses som uskyldige, skriver de.

– Det er vår vurdering at det i dag ikke er ytterligere relevante etterforskningsskritt som kan bidra til å belyse hendelsesforløpet ytterligere.

Det var NRK som omtalte saken først.

Skader og nedkjøling

Det var 15. oktober 1994 at fem år gamle Silje Marie Redergård ble funnet død øverst i en akebakke på Tiller i Trondheim.

Femåringen ble funnet delvis avkledd i snøen og hadde synlige skader på overkroppen, men ingen av disse var så alvorlige at de var dødelige. Hun døde trolig som følge av nedkjøling.

Bare ett døgn seinere ble tre gutter på 4, 5 og 6 år utpekt av politiet som ansvarlige for å ha mishandlet henne til døde.

Saken ble aldri behandlet i rettsvesenet siden de tre guttene var under den kriminelle lavalderen.

Avhør fikk kritikk

I ettertid har deler av etterforskningen vært gjenstand for kritikk, noe som ble belyst i NRK-dokumentaren «Drapet i akebakken» i 2021.

Særlig avhørene av de små guttene har fått massiv kritikk fra politioverbetjent og avhørsekspert Asbjørn Rachlew. I desember 2021 ble det besluttet at saken skulle gjenopptas.

De tre guttene er i dag i 30-årene og hadde i den nye etterforskningen status som mistenkte. Dette innebar at de fikk forsterkede rettigheter og forsvarere.

Omfattende etterforskning

Politiet sier den nye etterforskningen var relativt omfattende. Drøyt 40 vitner er blitt avhørt, og av disse var over 30 nye vitner sammenlignet med den opprinnelige etterforskningen i 1994.

– Den nye etterforskningen har naturlig nok vært påvirket av de begrensningene som følger av at hendelsen ligger 28 år tilbake i tid. Digitale spor var som kjent nær fraværende i 1994, skriver statsadvokatene.

– Videre medfører mangelen på beslag i saken at det i dag ikke er mulig å innhente mulig DNA som kan bidra til oppklaring, skriver de videre.

Kan ikke utelukke andre

Den nye etterforskningen har bekreftet at Silje trolig ble påført vold mellom klokken 12.30-13.30. Men etterforskningen har ikke klart å plassere noen andre personer i området på det aktuelle tidsrommet.
Hvem som utsatte Silje for vold, er fremdeles ikke brakt på det rene.

– Det forhold at hendelsen ligger 28 år tilbake i tid, innebærer at vi i dag ikke helt kan se bort fra at andre ukjente har vært i området, heter det.

Etterforskningen i 1994 ble avsluttet uten tilstrekkelig ferdigstillelse av påbegynte etterforskningsskritt, skriver de.

– Dette gjelder som nevnt ovenfor, særlig sikring og analyse av beslag politiet hadde foretatt. Avslutningsvis kan vi ikke se at det i dag er mulig å få ytterligere svar på spørsmål som måtte stå ubesvart.

Gapestokk

De tre guttene er i dag i 30-årene og har i den nye etterforskningen fått status som mistenkte. Det innebærer at de har fått forsterkede rettigheter og har fått oppnevnt forsvarere.

Advokat Sigurd Klomsæt, som forsvarer mannen som er kjent som «seksåringen» i saken, kaller saken en skandale på linje med Baneheia og Birgitte Tengs-saken:

– Gapestokk ble avskaffet i Norge ved lov 17. mai 1848. Men for de tre guttene ble ordningen gjeninnført i oktober 1994 av politi og statsadvokat i Trondheim, sier Klomsæt til VG i en e-post i forkant av avgjørelsen.