Ungdom liker dystopiske bøker om livet etter katastrofer, går det frem av utlånsstatistikken til Trondheim folkebibliotek.

En dystopi er en fortelling om et skrekksamfunn, et sted der dårlige krefter har fått overtaket, gjerne i en post-apokalyptisk fremtid.

– Det er ikke alle ungdommer som har lyst til å lese kjærlighetsdramaer, og dette er spennende bøker, ofte med sterke kvinneskikkelser, sier Sigrid Bremseth som jobber ved Hovedbiblioteket.

Når alle andre dør

De siste årene har flere av bøkene blitt filmatisert, for eksempel «Hunger Games», eller «Dødslekene» på norsk. Dette gjør sjangeren mer populær, og åpner døra for flere dystopiske bøker.

– «Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin er veldig spennende. I denne boka dør nesten alle i en febersykdom. Hovedpersonen Hedvig er alene: Foreldrene dør, søsken, hele samfunnet. Det er jo forferdelig, men det er også en bok som går dypt inn i refleksjonen. Hedvig er bare 13 år, og nå må hun først og fremst finne ut av de praktiske tingene, hvordan hun skal overleve. Hun må utsette sorgen. Senere kommer tankene om hvordan livet hennes vil bli. Hun er for eksempel ukysset, er dette noe hun nå aldri kommer til å oppleve?

En advarsel

Bibliotekar Ingunn Tanem (hovedbildet) trekker frem den norske forfatteren Sigbjørn Mostue, som har skrevet boka «I morgen er alt mørkt». Her kommer katastrofen i form av en smittsom sykdom som gjør at folk blir blindet av raseri og går løs på hverandre.

– Dette er da veldig deprimerende?

– Tja, er det det? Det kan jo være at slike historier viser nye løsninger på ting også. Hovedsaken er at de fungerer som advarsler til oss mennesker, om hvordan det vil bli hvis vi fortsetter sånn som vi holder på nå. I boka «Uglies» av Scott Westerfeld ser vi hvor ille overfladiskhet kan bli. Her blir alle «feil» i utseendet operert bort og endret. Mens «Dødslekene» av Suzanne Collins viser oss hvor kyniske vi kan bli for underholdningens skyld, når mennesker må kjempe for overlevelse i en realityserie på liv og død, sier Tanem.

Menneskelige reservedeler

Selv tilsynelatende positive trender kan bli grusomme om de blir ekstreme.

– Boka «Splintret» av Neil Shusterman beskriver et samfunn der ingenting får gå til spille. Det høres jo bra ut, men for eksempel blir det forbudt å ta abort. Istedet blir uønskede barn brukt som reservedeler for andre mennesker, forteller Ingunn.

Mange norske på utlånstoppen

Bibliotekets liste over mest lånte bøker er ikke identisk med oversikten over de mest solgte bøkene i 2017.

Veronica Karlsen/NTB

Ifølge NRK ble Jo Nesbøs «Tørst» den mest solgte boken med hard perm i 2017. Men Nesbøs siste stikk er bare den sjette mest lånte boka på bibliotekene i året som gikk, fremgår det av en pressemelding.

Her fremgår det videre at det i fjor fant sted et samlet utlån på 1,511,192 medier på bibliotekene. Av dette var 455,091 skjønnlitteratur for voksne.

Og også her vanker det godt nytt for norske forfattere:

Listen toppes av Vigdis Hjorth («Arv og miljø»). Hjorth-boken etterfølges av titler signert Karin Fossum, Anne B. Ragde, Nina Lykke og Unni Lindell. En kvinnesterk utlånstopp der altså, før Jo Nesbø rykker inn på sjetteplass.

Jørn Lier Horst, Elena Ferrante, Maja Lunde – og Elena Ferrante igjen – fullfører topp ti.

Norske bøker gikk unna før jul

Mange norske romaner havnet under julepyntede trær da julen ringte inn.

– Vi kjøper norsk til jul, bekrefter administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen. Likevel: Den aller mest solgte boken i uken før jul, var Dan Browns «Opprinnelse».

Dan Brown slapp sin nye Robert Langdon-thriller «Opprinnelse» 3. oktober, og toppet deretter bestselgerlister både her i Norge og verden over.

Dette er mannen som har solgt over 200 millioner romaner – så det er neppe noen overraskelse at en ny Landon-bok gikk hen og ble en julegavevinner.

– Men ser vi på de 100 mest solgte bøker før jul, er over 70 prosent av skjønnlitteraturen for voksne norske titler. For sakprosa er andelene enda høyere. Barnebøker utgjør over 30 prosent, sier Stensen videre.

Papir er populært

Hun bekrefter at det fortsatt er veldig mange som foretrekker papirboka.

– Men flere tilegner seg litteratur i flere format – gjennom papirboka, eboka og lytting. De velger ulike format i ulike settinger. Litteraturen har blitt mye mer tilgjengelig med digitaliseringen.

Selv både fikk og ga hun bort bøker til jul.

– Jeg har også kjøpt meg bøker til jul selv, og i år har jeg valgt å lese mye sakprosa, særlig innenfor mitt interessefelt; Ledelse, samfunn og politikk.

– Det blir garantert mye bra å lese i 2018. Nordmenn leser mye forskjellig og det er bra og viktig, fremholder Stensen videre.

De ti mest solgte skjønnlitterære titlene i uke 51 var «Opprinnelse» (Dan Brown), «Katarina-koden» (Jørn Lier Horst), «En moderne familie» (Helga Flatland), «Pondus. 16 hjerneceller & dansefot» (Frode Øverli), «Liv andre har levd» (Edvard Hoem), «Heksen» (Camilla Läckberg), «Byens spor» (Lars Saabye Christensen), «Tørst» (Jo Nesbø), «Juleroser» (Herborg Kråkevik) og «Blå» (Maja Lunde).

Også videre på topp 15 er det norske forfattere som stort sett ruler, nemlig Roy Jacobsen, Jan Kjærstad, Jørgen Jæger, Herbjørg Wassmo – og til slutt: Ken Follett.