I går ble det klart at disse tilbakekjøpene fortsettes, om enn i et litt annen form.  Sentralbanken vil fortsett sitt månedlige kjøp av lange statsobligasjoner på 45 milliarder dollar, men etter nyttår vil ikke kjøpene  steriliseres lengre. Det innebærer at Fed ikke lengre vil selge korte statspapirer for samme beløp, noe som igjen vil bidra til at sentralbankens balanser vil øke raskere framover.

Det var imidlertid vel så interessant at sentralbanken var mer konkret med hensyn på hvor lenge denne ekspansive pengepolitikken skulle fortsette. Fed uttalte at styringsrenten vil bli holdt nær null inntil arbeidsledigheten har falt til 6,5 prosent eller at inflasjonsforventningene har steget for mye.

Med «for mye» menes her at utsiktene til inflasjonen om ett til to år overstiger 2,5 prosent (Den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål er på 2,0 prosent).

Når det gjelder utviklingen i  arbeidsmarkedet så har ledigheten falt med 1 prosentpoeng det siste året, og ble sist notert til 7,7 prosent. Det er nok litt optimistisk og forvente at fallet skal fortsette i det samme tempoet. Sentralbankens egne estimater innebærer at ledigheten skal krysse 6,5 prosent i midten av 2015. Senest i går kom det imidlertid nok en svært positiv nyhet fra det amerikanske arbeidsmarkedet, som viste at antallet nye søkere av ledighetstrygd er på sitt laveste nivå siden starten av 2008.

Nyhetene som kan påvirke markedet denne uka:

1. Europeisk handelsbalanse

Handelsbalansen i Europa bedres stadig, og det som følge av at landene i nord øker sitt overskudd og landene i sør reduserer sitt underskudd. Det Europa trenger nå er en større balanse mellom nord og sør, hvor ideelt sør kan bedre sin handelsbalanse på bekostning av nord. De tyske tallene for oktober er allerede klare og de viser litt lavere overskudd enn ventet, og det er således et steg i riktig retning. Men hvis vi må velge er det viktigere at sør bedrer sine balanser enn at overskuddet i Tyskland blir mindre.

2. Tysk Ifo

Samtidig med at industriproduksjonen har stupt i Tyskland de siste månedene har vi sett en bedring i tillitsindikatorene for næringslivet totalt sett. Total PMI har steget siden i sommer, siste  med en markant økning for desember. Den tilsvarende indeksen for industrien svekket seg imidlertid marginalt i desember. Nå sist så vi også en kraftig, og overraskende, bedring i målingen fra ZEW. Alt i alt gjør det at det er stor usikkerhet knyttet til veien videre, og at vi vil følge enhver ny måling.

3. Rentemøte i Norge

De siste målingene fra den norske økonomien peker i retning av en noe svakere vekst framover. Sist ute var det regionale nettverket til Norges Bank. En annen viktig måling er detaljhandelen som også viser klare tegn til avmatning. Samtidig har veksten i utlandet vært svakere enn ventet. Vi tror likevel ikke
at det er nok til at renten blir satt ned. Nivået på 1,5 prosent er høyere enn mange andre land i verden, men det er likevel vanskelig å finne gode argumenter i den innenlandske økonomien som kan forsvare et slikt rentenivå.

Forrige ukes viktigste nyheter:

1. Europeisk industri faller

Ikke overraskende fikk vi en svært svak utvikling i den europeiske industrien i oktober. Med bakgrunn i at tallene fra Tyskland, Spania og Italia alle var kjent, og med unntak av Spania falt, så var vel neppe dette en overraskelse for noen. Det er imidlertid litt bekymringsfullt hvor stort fallet har blitt. EMU totalt har nå sin laveste industriproduksjon på 3 år. Det er spesielt de varige forbruksvarene som har utviklet seg svakt.

2. Tysk ZEW bryter opp

Den tyske ZEW-indikatoren (ledende indikator for tysk økonomi) steg overraskende positivt november. De siste månedene trendene vært at nåsituasjonen er blitt vurdert til å være positiv, om enn med en fallende trend, samtidig som framtidsutsiktene har blitt vurdert til å være stabilt svake. Målingen for november var i den sammenheng et brudd, hvor nåsituasjonen var stabil, og framtidsutsiktene steg signifikant. Det er riktignok bare en måneds observasjon, men målingen var likevel så sterk at det er verd å merke seg. Bedriftene er vel å merke ikke positive til framtiden, men de ser ei heller den store faren for en bråstopp.

3. Ventes lavere vekst i Norge

Det såkalte regionale nettverket, er et nettverk Norges Bank etablerte høsten 2002, og som består av bedrifter, organisasjoner og kommuner i hele landet. Norges Bank har flere ganger i året samtaler med ledere fra nærings- og samfunnslivet om den økonomiske utviklingen i deres bedrifter og næringer, til sammen rundt 300 besøk i hver runde. I siste runde signaliseres det vekst i den norske økonomien på 2,4 prosent, noe som er markant lavere enn Norges Bank sine forventninger for 2013. Nettverket pleier å treffe ganske godt, så dette er åpenbart et viktig innspill til rentesettingen i Norge.