I helgen kan du gjennom konserter, foredrag, teater mm. lære hvordan jødisk religion, kultur, språk og historie har påvirket kunstformer og gitt impulser til nye uttrykksformer. Festivalens formål er å presentere jødisk kultur for et norsk publikum. Festivalen skal være en brobygger mellom jødisk kultur- og religionsutøvelse og dagens norske flerkulturelle samfunn. En festival som blander fest og alvor med mål om å skape felles erfaringer og gode opplevelser.
Ifølge Tine Komissar som er med å arrangere festivalen er det mye bra og variert på programmet. Vi ba henne nevne noe av det;
– For den som liker historisk og kulturelt tankegods, er det spennende både å høre Marte Michelet i samtale og deretter i panelsamtale med blant andre krimforfatter Roar Ræstad samt to arrangementer om mystikken rundt kabbala, jødisk religiøs mystikk. For den som er interessert i fengende musikk, ville jeg valgt konsertene med de to veteranene Giora Feidmann søndag kveld eller franske Talila lørdag kl 13.00, sier Komissar.
Familieteater om en jødisk heltinne
Skuespillerne Madeleine B. Nilsen og Ibrahim Fazlic, og med Rita Abrahamsen på regi, har i forestillingen «Dronning Esther» hentet inspirasjon fra en historie fra bibelen som forteller om Dronning Esther, og som er utgangspunktet for den jødiske Purim feiringen. Purim feiringen er en karneval- og gledesfest for å minnes hvordan den jødiske dronning Esther reddet jødene i det gamle Persia fra en planlagt utryddelse.
Dette er tredje året denne trioen deltar med barneteater på jødisk kulturfestival.
– Dronning Esther» er en videreføring av forestillingen «Skomaker- historier» som Rita, Ibrahim og jeg laget i 2017, og som vi også spilte på festivalen i 2018. Den besto av to morsomme folkefortellinger fra den jødiske østeuropeiske kulturen med en enkel og lun moral. «Dronning Esther» tenker vi mer på som en bitteliten forviklingskomedie med en kvinnelig heltinne, for vi legger ikke så stor vekt på det religiøse innholdet.»
Når de har jobbet disse forestillingene fram har de tatt utgangspunkt i barns lek. De kler seg ut underveis, forhandler om roller og om hvem som skal si hva. De bruker heller ikke de «riktige» objektene som rekvisitter, de tar det de finner også får det bare stå til. De bruker heller ikke noe teknikk, noe som har bidratt til at forestillingene får et lengre liv i etterkant av at de blir spilt på Jødisk kulturfestival.
– Det er bare Ibrahim og jeg og rotet vårt. Man trenger egentlig ikke så mye fancy for å fortelle en historie eller to på en morsom måte.
Så her ligger det an til opplevelser for liten og stor.
De fleste arrangementene holdes i synagogen i Ark. Christies gate 1 b.