Gjennom ni århundrer har anlegget ved Nidarosdomen også fungert som kongsgård, renessanseslott for lensherrer og militært magasin.

I «Erkebispegården ved Nidarosdomen» (Museumsforlaget) tar tidligere riksantikvar og professor i middelarkeologi Øivind Lunde for seg gårdens dramatiske historie. Han skildrer alle periodene i form av detaljrike tegninger, historiske drama og bygningsbeskrivelser. I alt 17 tidsbilder med grunnplaner og rekonstruksjoner gir oversikt over bygninger, endringer og navnebruk siden 1170.

– Jeg merket etter hvert hvordan bygningshistorien – ja, hele områdets utvikling – kom klarere fram, og at det ble enklere å se hvordan bygninger og funksjoner hang sammen til forskjellig tid. Jeg har vært spesielt opptatt av å se etter slike rent funksjonelle sammenhenger. Det kan være veier og porter, saler og kjøkken og så videre, sier Lunde.

Lunde begynte arbeidet med å dokumentere Erkebispegården allerede som ung arkeologistudent, og har lagt ned utallige timer i det som må kalles et livsverk.

Boka samler hele historien om Erkebispegården for første gang – fra middelalderens palass med høye steinhus, tårn og spir, via kongens renessanseslott til svensk okkupasjon i 1658 og den store brannen i 1983.