At det er stor interesse for Trondheims-bedriftens sensorteknologi er det liten tvil om: Da selskapet søkte investorer gjennom tjenesten Folkeinvest, hentet selskapet inn 1 million kroner på 13 minutter.

Målet er å hente inn 4,2 millioner, og tegningskampanjen varer enda noen dager. 

– Disse pengene skal brukes til videreutvikling av produktet og salg. Det er dette som preger budsjettene våre for de neste tre årene, fastslår gründerne overfor trondheim24.no.

Fra venstre: Tom Roger Larsen (CTO i Dtecto), Rune Burkeland (daglig leder i Dtecto), Amalie Holt (CCO i Folkeinvest) og Øyvind Fries (daglig leder i Folkeinvest).

– Så hva er forretningsideen til Dtecto?

– Skader på frontruten oppstår relativt ofte for kjøretøy som kjører mye, for eksempel busser, lastebiler og leiebiler.  Dersom steinsprut-skader ikke utbedres innen få dager danner det seg smuss og veske i skadestedet. Dette medfører problemer som gjør det vanskelig å reparere. Dersom skaden ikke oppdages så kan ruten gradvis begynne å sprekke opp, og dermed er det lett at ruteskift er eneste utvei. Kostnaden ved ruteskift beløper seg fra 25–75 000 kr, mens kostnaden ved reparasjon starter på 700 kr. Vi har utviklet sensorteknologi som oppdager ytre skader på et tidlig tidspunkt og et admin-system som automatisk varsler verksted eller driftsleder, som da kan inspiseres manuelt, og reparere etter behov ved taping eller liming av skadestedet.  Besparelsene ved tidlig varsling av skader har vist seg å langt overstige driftskostnadene ved å bruke vårt system. Det er derfor svært lønnsomt for kunden å bruke Dtecto, forteller daglig leder, Rune Burkeland.

Stort marked

Bare det norske bussmarkedet ligger på omtrent 16 000 kjøretøy:

– Vi har hatt presentasjoner for bedrifter både i Sverige og Finland som har vist interesse for vår teknologi. Det totale antall busser i Norden ligger på rundt 50 000. Vi har en plan om å nå 20 % av dette markedet innen 2025. Vi har interesse fra flere andre land i Europa. Det totale antall busser i EU ligger på omtrent 750 000, så markedspotensialet er enormt. Potensialet utenfor Europa har vi ikke beregnet enda, men det er et betydelig marked, spesielt i Canada, hvor en av våre kommende samarbeidspartnere er godt etablert, fortsetter Burkeland.

Basert på akustikk

– Sensorteknologien er basert på akustikk som gir automatisk varsling av potensielle skader. Sensoren fanger opp og sender signaler videre til en PC på bussen. Her analyseres måledata med digitale filtre og sender relevante data videre til vårt admin-system. Systemet lagrer historikk med posisjon, tidspunkt og skadeomfang. Sensorene kan fjernstyres fra admin-systemet for testing, kvalitetskontroll og uthenting av spesifikke måledata som temperatur og posisjon. Vi har ikke funnet noen konkurrenter på akkurat denne type sensorer. Vi har derfor søkt og fått innvilget patent på teknologien, forteller Tom Roger Larsen, ansvarlig for teknologien i Dtecto.

Pilotavtale med Boreal

Selskapet inngår nå en ny pilotavtale med det nasjonale transportselskapet Boreal. Avtalen er en forlengelse av det nære forholdet de har hatt i utviklingen av selve teknologien, som allerede er installert på flere av transportselskapet Boreals busser:

– Vi bruker millionbeløp hvert år på å skifte frontruter som følge av steinsprut. Formålet med sensorteknologien er å redusere reaksjonstiden fra skaden oppdages til den blir reparert, for derigjennom å redusere kostnadene vesentlig, sier administrerende direktør Kjetil Førsvoll i Boreal, til Shifter (bak betalingsmur).

Boreal har stilt teknisk personell til rådighet under testfasen med produktet, som har vært i felten og sjekket om det faktisk er skader detektert. Dette har gjort det mulig å optimalisere teknologien:

– Ledelsen i Boreal ble tidlig presentert for tanker og målsetning rundt løsningen, og ga oss nødvendig input i kartleggingen av egnet løsning, påpeker daglig leder i Dtecto, Rune Burkeland ovenfor Shifter.

Om grunnen til at de har valgt «folkefinansiering» sier styreleder Håkon Døvre  i Dtecto AS følgende:

– Vi har tro på at det styrker mulighetene med å ha mange ambassadører. Det gir også flere muligheten for at folk skal kunne ta del i et nytt norsk teknologieventyr med bakgrunn fra teknologibyen Trondheim. Argumentet har også vært at de ikke ønsker å låse seg opp til større investorer i denne første fasen, for å stå friere i den videre utviklingen, påpeker Burkeland.