– Mennesket et skapt for å gå, ikke å bli kjørt rundt. Løping er kun for nødstillfeller, fastslår skomaker Kjetil Aalberg.

Han er den fjerde i rekken av skomakere som holder til i det tradisjonelle verkstedet i kjellerlokalet i Fjæregata på Lademoen. Her har det vært skomakere i sving siden 1937. Aalberg er den eldste i kontinuerlig drift i Trondheim.

Fjæregata var tidligere en hovedgate der det lå fire andre butikker og et apotek. Den gangen var det  liv i gata. Nå er det en bakevje og ingen veiskilt som viser at skomakeren er her, men folk finner fram.

Man settes tilbake til 1980-tallet da en kunde parkerer rett utenfor, tar to skritt fra bilen og inn døra til skomakeren. Han henter et par brune skinnsko som står ferdig reparert.

Hyllene bak disken er fulle av ferdig reparerte sko, to kunder til kommer inn, de har fått sms om at skoene deres kan hentes.

– Så lenge jeg har nok å gjøre er det ingen grunn til å flytte på seg, sier Aalberg.

Det er få skomakere igjen som gjør alt av skoreparasjoner. Aalberg har tilpasset seg fra tradisjonell skoreparasjon til reparasjoner av dagens industriproduserte sko.

– Det har forandret seg mye hvordan sko produseres på, forteller Aalberg.

Siden de store kjedene som selger sko har begynt med reklamasjon, der de sender tilbake sko med feil tilbake til produsentene, har det blitt mindre å gjøre for skomakerne.

– Før fikk jeg inn flere par samtidig fra sports- og skobutikker som kunder hadde reklamert på. Uten reklamasjonjobbene er det blitt lavere omsetning for oss skomakere.

Aalberg mener at alt for mye fullt brukbare sko derfor bare blir kastet.

– Sånn behandling viser en forakt for ressurser, sier Aalberg.

Fort gjort

To kunder har fått sms om at skoene deres er ferdig reparert, og kommer innom for å hente dem. En dame henter svarte dressko som har fått nye heler. Den andre kunden skal hente et par brune herresko som er blitt sålet for vinterføre.

Aalberg viser og forklarer kunden hva han har gjort med sålen. De oppdager at skoene er slitt på innsiden bak på hælen, og kunden spør om Aalberg kan gjøre noe med det også.

– Det er fort gjort, om du har tid til å vente noen minutter, sier Aalberg.

Kunden vil vente, og skomakeren går inn i verkstedet bak butikklokalet som er fullt med verktøy og maskiner, og et stort sortiment med materialer som skal til for å reparere sko. På hyllene står mange par sko som er levert inn til reparasjon.

– Dette er bare en timinuttersjobb, sier han mens han klipper til skinnlapper som skal passe på innsiden av hælen. Han stryker lim på skinnlappene.

– Jeg limer de på først, og siden syr jeg fast på maskin, forklarer han.

Aalberg flytter seg til symaskinen som har vært i verkstedet siden 1960-tallet.

– De gamle maskinene syr mye penere enn de som lages nå. Håndsydde designersko blir sydd på maskiner fra 1920-tallet, det er de beste maskinene, forteller han.

Varer er for billige

Aalberg prater videre mens han syr på skinnlappene:

– Det er veldig inn i tiden med gjenbruk. Reparere mer og kaste mindre. Selv om det er mye snakk om det for tiden har ikke jeg merket noen forskjell. Det er ikke flere som kommer og skal reparere sko. Problemet er at varer er for billige. Jeg ser det som et levebrød, ikke for å redde verden. Det jeg synes er mest givende med skomakeryrket er når jeg kan tilpasse sko til folk som har vonde føtter.

Skoene fått nytt skinn bak i hælen, og Aalberg tar de med ut til kunden som står å venter foran disken.

Før i tiden var det skomakere, slike som Aalberg, i kjellerlokaler og bakgårder der det var billige lokaler  i bydelene. Et par sko kunne koste tre måneders industrilønn, og da var det viktig å reparere.

– Nå holder mange skomakere til i kjøpesentre der det er høy leie for lokalene. Reparasjonene blir kostbare og det skremmer kundene. Sverige tok bort momsen på reparasjoner, og da ble det mer lønnsomt å reparere. Forbrukeren må tjene på gjenbruk og reparasjoner, sier Aaberg.

Skomakerens tips er sko med to lag såler som kan skiftes når de er gått ned. Sålene skomakeren setter på varer noen år, så det kan lønne seg å såle om også billige sko framfor å kjøpe nye billige sko.

Kunden ser på reparasjonen, og skryter av hvor fin overgang det er blitt i skjøtene. Han forteller at han selv kommer fra en skomakerfamilie som etablerte Juul Johnsen skofabrikk.

Da blir det bransjeprat mellom de to:

– Juul Johansen skofabrikk laget skøyter til Hjallis, og fotballsko til OL-landslaget i 1951. På den tiden ble alle sko laget i Norge, forteller kunden.

– 1972 var veiskillet, fastslår Aalberg.

– EFTA-avtalen og import, sier de i kor.

– Det begynte med danske Ecco, sier kunden.

– Nå blir alt importert, sier Aaberg.

Diskusjonen fortsetter mellom de to. De er spesielt opptatt av at robotproduserte sko ikke er bra for føttene.

Norge ble medlem av EFTA (det europeiske frihandelsforbund) i 1972. Fram til 1978 ble alle sko produsert i Norge.

– Det var fire skofabrikker i Trondheim, og mange familier har noen som har vært tilknyttet en skofabrikk, forteller kunden.

– Og det var over 70 skomakerverkstedet i Trondheim, tilføyer Aalberg.

Kunden spør hvor lenge de nye sålene vil vare:

– De varer noen år, svarer skomakeren.

Flere kunder kommer inn og henter sko. Skomakerens mobil ringer stadig, noen ganger rekker han å svare. En spesielt utålmodig kunde ringer og purrer på motorcrossstøvlene sine.

– Haster det så veldig med crosstøvler på denne årstiden, spør Aalberg , og begynner å sette nye såler på støvlene.

Godt skotøy er viktig for helsa

– Det å trene musklene i selve fotbladet er viktig. Om man går i for myke såler får man ingen trening i musklene i foten, og det gjør igjen at det blir et større behov for ortopediske innlegg. Som når man er vant til å gå i joggeskovarianter, og får vondt i føttene når man går med vanlige sko, er det fordi man mangler muskulatur i føttene. forklarer Aalberg.

– Foten vil ikke løpe hele tiden, det er gåturer som er viktig. Muskulatur i fotbladet får man med å gå. Vi er ikke laga for å springe. Jegerne gikk dyra i senk i dagevis. Springing gjør musklene stive, mener han.

Før skofabrikkene var skomakerne omreisende i distriktene. I skolen var skoflikk et fag på lik linje med sløyd. Halvsåling og skoflikk var noe folk gjorde hjemme.

– Skomakeryrket var en sterk håndverkerorganisasjon siden hansatiden, forteller Aalberg.

Kunden:

– Om jeg kommer med egen lest, kan du lage sko til meg da?

– Klart det , svarer Aalberg.