Mellom kirkemøte og VM-finale i håndball tok statsministeren seg god tid til å lytte til minoritetskvinnene som siden 2015 har deltatt i prosjektet – som er unikt for Kirkens Bymisjon Trondheim.
– Skal du gjøre forandring, på voldsspiraler og på vanskelige situasjoner, så er det faktisk de som er i situasjonen som må gjøre en forandring, det er det alltid.
Det sa Erna Solberg til minoritetskvinner i Trondheim da hun møtte dem i Kirkens Bymisjons lokaler i Munkegata 4 søndag ettermiddag.
Thorkild Lote i Kirkens Bymisjon har jobbet med «Søster til søster» siden det var et pilotprosjekt i 2015.
–Minoritetskvinner representerer en unik ressurs i arbeidet mot vold og for kvinners rettigheter. Det at vi løfter fram deres stemme, har vært utrolig viktig i dette prosjektet.
–Uten deres engasjement, vilje, motivasjon, og ikke minst mot, ville det ikke vært noe prosjekt, sa Lote da han sammen med de mange prosjektdeltakerne fortalte om «Søster til søster» for Erna Solberg.
Prosjektet er finansiert av Integrerings – og mangfoldsdirektoratet, som har sitt hovedsetet nettopp i Trondheim.
Nå håper prosjektledelsen i Trondheim at det kan videreføres til andre byer i Norge, noe statsministeren viste interesse for.
Sterke historier
Solberg fikk høre noen av historiene til kvinner fra ulike land, blant annet Somalia, Eritrea, Burundi, Tyrkia og Syria. Deres stemmer rundt kaffebordet denne søndagen ble synlig gjennom nær dialog med en engasjert statsminister.
Flere av kvinnene som er eller har vært deltakere i prosjektet fikk i går fortelle sine egne historier i møte statsministeren.
–Vold er vanskelig å snakke om, det er mye skam og press fra familie, fortalte en kvinne.
Da Solberg spurte om hva som var det vanskeligste å snakke om, svarte mange av kvinnene omskjæring.
– Er det sånn at dere blir fortalt at hvis dere spør barnevernet om hjelp så tar de barna deres? spurte Solberg.
Flere i forsamlingen nikket, og spørsmålet fra statsministeren fikk flere til å åpne seg, og fortelle om sine erfaringer med kulturkollisjon i møtet med Norge og det norske samfunnet.
– Vi har vokst opp med at det er de eldre og gjerne menn som bestemmer, og da er det mange som finner seg i det, og ikke forteller noe til noen, sa en av kvinnene i samtale med Solberg.
– Med dette prosjektet har jeg lært at det kan være annerledes, og det har gitt meg styrke til å fortsette å kjempe, og til å kreve mine rettigheter, fortalte en annen.
Prosjektet tar utgangspunkt i at minoritetskvinner, på tross av stor sårbarhet, har unike ressurser og er viktige aktører med betydelig påvirkningsevne.
–Det at vi kan bidra med vår egen erfaring inn i arbeidet med å nå ut med denne viktige kunnskapen til flere kvinner i samme situasjon som oss, betyr utrolig mye, sier en av dem.
Mot og motivasjon
Shemsa Rousso Eve er prosjektmedarbeider i Kirkens Bymisjon og en av de som sammen med prosjektleder Lote har jobbet aller mest med «Søster til søster».
Hun roser statsministeren for å lytte til deres historier.
– Det at du kommer hit gir oss styrke og motivasjon til å fortsette arbeidet vårt, fortalte Shemsa til stor applaus fra de tjuetalls kvinne som var invitert til å møte statsministeren.
Kursene de arrangerer går ut på at kvinner med minoritetsbakgrunn skal bli i bedre i stand til å spre informasjon og holdninger knyttet til vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Og ikke minst gi støtte til medsøstre i sine nettverk.
–Det fokuseres på grensesetting i deres egne liv, og målet er at de selv skal holde kurs på eget morsmål for sine medsøstre, fortalte Shemsa.
Integrering i endring
Solberg kunne meddele den lille forsamlingen om at regjeringen nå jobber med å endre integreringsprosessene og ba kvinnene om innspill.
–Hva tror dere er det viktigste at myndighetene kan gjøre? spurte Solberg og svaret var unisont.
–Norsk kurs er viktig, men også kunnskap og opplysning om rettigheter, og hvordan det norske samfunnet er, svarte en av dem.
Vold, omskjæring, overgrep, konflikter.
Til tross for at temaene for «Søster til søster» har vært vanskelige og alvorlige, har prosjektet i seg selv vært en stor suksess, og hjulpet mange minoritetskvinner til å komme ut av vanskelige situasjoner.
Noen av kvinnene gir også uttrykk for at dette prosjektet har forandret livene deres.
–Hvis vi får hjelp til å få fram at det finnes slike kurs, vill mange bli svært takknemlig. Her får vi hjelp til å åpne oss. Og til å bli sett som den ressursen vi er.