PS. Saken er produsert av Helse Midt-Norge.
Stadig flere får kreft, og stadig flere vil leve lengre med kreftsykdom i årene som kommer. I Orkdal i Trøndelag har man siden 2013 jobbet med å skreddersy et opplegg for kreftpasienter, pårørende og helsepersonell der man ønsker å gi kreftbehandling og palliativ (lindrende) behandling samtidig.
Utgangspunktet for prosjektet var åpningen av Kreftpoliklinikken i Orkdal i november 2012.
– Vi så muligheten for å bygge opp en poliklinikk som kunne integrere disse behandlingsformene, i samarbeid med kommunene. Ideen var å få til en bedre og desentralisert kreftomsorg slik at pasientene kunne få behandling nærmere hjemmet, sier prosjektleder Anne-Tove Brenne, i en pressemelding fra Helse Midt.
Bedrer livskvaliteten
Lindrende behandling går ut på å kartlegge pasientens behov fortløpende, og sette i gang tiltak ved behov. Enten det er snakk om fysiske eller psykiske plager, angst, sosiale eller økonomiske bekymringer eller andre ting. Hva man har behov for endrer seg gjennom et forløp.
– Det handler egentlig bare om å spørre pasienten hva de ønsker hjelp til, og samtidig ha kompetanse til å kunne tilby den hjelpen. Parallelt får de ordinær kreftbehandling. Det er ikke tradisjon i alle kreftavdelinger i Norge at man lar dette gå hånd i hånd, sier Brenne.
– Flere studier fra de siste ti årene viser at å kombinere lindrende behandling med kreftbehandling er svært gunstig, forteller Brenne.
Pasientene får bedre livskvalitet og de pårørende får det også bedre, både så lenge pasienten lever og etter at vedkommende er død.
I den første studien av dette – utført hos lungekreftpasienter med forventet kort levetid på et sykehus i Boston, USA – så man at pasientene ble mindre deprimerte, de scoret bedre på livskvalitet, og i akkurat den studien levde de også lengre, sammenlignet med kontrollgruppen. Flere studier i ettertid har bekreftet disse funnene.
God samhandling med kommunene
Poliklinikken i Orkdal er organisert under St. Olavs hospital, og all behandling som tilbys gjøres i tett samarbeid med kreftklinikken i Trondheim. Samtidig har samhandling med kommunehelsetjenesten vært en forutsetning for prosjektet.
I forkant av at poliklinikken åpnet i 2012, var det allerede etablert et nettverk av kreft- og ressurssykepleiere i de tolv kommunene i det som tidligere het Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO), i tillegg til Oppdal. Liv Ågot Hågensen var kreftkoordinator i SiO og deltok i arbeidsgruppa som planla poliklinikken.
– Jeg har opplevd samhandlingen med spesialisthelsetjenesten som veldig god, særlig etter at vi fikk tilgang til elektronisk meldingsutveksling. Det har vært lav terskel for å ta kontakt, og vi har utviklet en felles forståelse for hva som er god behandling og pleie, sier Hågensen.
Denne artikkelen står på trykk i Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten i 2018. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten.
Opplæring av helsepersonell har vært en vesentlig del av prosjektet. Det har vært arrangert fagdager for sykepleiere og andre helsefagarbeidere ute i kommunene, og det har vært jevnlige folkemøter, i samarbeid med Kreftforeningen.
I tillegg har til sammen 32 sykehus- og fastleger i regionen deltatt i emnekursene som gikk over to år.
Flest vil dø hjemme
Resultatene for prosjektet vil være klart først i 2020. Hovedmålsettingen var at flere pasienter skulle få mer tid hjemme.
– Det er for tidlig å si noe om de vitenskapelige resultatene av studien. Men vi som har jobbet med dette prosjektet mener vi har lyktes med å lage mange gode pasientforløp og med å sette dem ut i klinisk praksis. Det har resultert i at mange pasienter har fått et godt forløp på slutten av livet, sier Brenne.
– Mange av våre pasienter går ofte til behandling. At de kan få samme behandling her som i Trondheim, har mye å si for dem. De får kortere reisetid, mer ro hjemme og de føler seg tryggere. Bare det gjør at livskvaliteten øker, sier Ingrid Bakk, seksjonsleder ved kreft poliklinikk Orkdal.
Et av spørsmålene pasientene har fått, er hvor de ønsker å dø. Svaret de ga, er det samme som flere internasjonale studier har vist: Flertallet ønsker å dø hjemme.
– Det som skjer i dag er helt motsatt. Cirka 10 prosent dør hjemme, 50 prosent på sykehjem og resten på sykehus. Det er noe å ta med seg når man skal bygge helsetjenesten etter pasientens ønske, sier Brenne.
Har stor overføringsverdi
– Å motta lindrende behandling er ikke i noe motsetningsforhold til det å motta kreftbehandling, påpeker Brenne.
For dem som har en alvorlig livstruende kreftsykdom vil kreftbehandlingen på et tidspunkt ikke lenger kunne helbrede eller forlenge livet. Da vil behandlingen rettet mot kreftsvulsten bli redusert i omfang og intensitet, mens den lindrende behandlingen øker.
– Vi hører ofte at «det ikke er mer å gjøre». Underforstått at kreftbehandlingen ikke lenger har effekt. Vi pleier å si vi alltid kan hjelpe pasientene med noe. Målet da er ikke lenger at man skal bli frisk eller leve så lenge som mulig, men at man skal ha så gode dager som mulig. Målet med behandlingen er noe vi fastsetter sammen med pasienten, sier Brenne.
Hvis Orkdalsmodellen viser seg å være vellykket, og at de har lyktes med å få til en god desentralisert kreftomsorg, kan elementer fra prosjektet overføres til behandlingen av andre alvorlige syke, uansett diagnose, her hjemme og internasjonalt.
– Det er enkle prinsipper: det handler om å kartlegge behovene til pasientene og deres pårørende på en systematisk måte, og så må man ha ressurser for å kunne tilby dem det de ønsker seg, enten det er sosionom, fysioterapeut eller psykolog, sier Brenne, og avslutter:
– Så enkelt er det, men likevel krevende nok. Det blir spennende å begynne å grave i resultatene.