– Jeg har hatt kjæledyr hele livet, og i likhet med de fleste andre dyreeiere har jeg lurt på hva som foregår i hodet på dem, forteller professor i filosofi, Lars Fr. H. Svendsen. Han har tidligere tatt for seg en rekke hverdagslige filosofiske problemstillinger i bøker som «Kjedsomhetens filosofi», «Arbeidets filosofi» og «Ensomhetens filosofi». Nå har han skrevet en filosofibok for hunde- og katteeiere under tittelen «Å forstå dyr».

– Jeg skrev boken fordi jeg selv ønsket å gå på en oppdagelsesferd i forståelsen av dyr. I filosofifaget har man først og fremst vært opptatt av å forstå mennesket, mens dyr har blitt nedvurdert, sier han.

Grunnleggeren av moderne filosofi, René Descartes, mente for eksempel at dyr ikke hadde noen bevissthet, atferden deres var kun et resultat av mekaniske prosesser.

– På mitt eget fags vegne må jeg nok dessverre si at man ikke har forstått dyr så godt, sier Svendsen.

Med følelsene utenpå

I dag har både mange filosofer og forskere fra andre fagfelt gått bort fra tanken om at dyr ikke har bevissthet. I 2012 signerte for eksempel en gruppe anerkjente hjerneforskere «The Cambridge Declaration on Consciousness», som slår fast at en rekke dyr har det samme nevrologiske grunnlaget for å skape bevissthet som mennesker.

Descartes påstand om at fordi dyr ikke har språk, kan de heller ikke ha bevissthet, blir avvist av Svendsen.

– Bevisstheten er ikke noe som er skjult, og som vi må ha språk for å få tilgang til. Når du møter et annet menneske, oppfatter du umiddelbart hvilken bevissthetstilstand det er i, om det for eksempel er glad eller sint. Et menneske som har brukket armen, trenger ikke å fortelle deg at det er vondt, det ser du umiddelbart. Det samme gjelder for dyr med atferd som ligner vår egen, bevisstheten deres er noe vi umiddelbart oppfatter, forklarer han.

Selv om dyrets bevissthet ikke er skjult, er det ikke sikkert at du tolker det du ser riktig.

– For å forstå hvilken bevissthetstilstand et dyr er i, trenger du litt kunnskap om dyrs atferd. En katt logrer for eksempel ikke når den er glad. Og en elefant legger ikke hodet i fanget ditt fordi den vil klappes, sier han.

Mangelen på språk behøver heller ikke bety at dyr ikke kan tenke.

– Filosofer har hatt en tendens til å overvurdere språket, og mene at man ikke kan tenke uten språk. Riktignok er språk nødvendig for noen former for tenkning, men det finnes flere, påpeker han.

Menneskelige trekk

Svendsen har vokst opp med både hund og katt, og i boka er hunden Luna og kattene Lasse og Geir brukt som eksempler på veien mot en forståelse av dyrs indre liv.

– Forskere som studerer dyrs mentale liv, har særlig sett på sjimpanser, fordi de ligner mest på oss. Jeg syntes det var mer interessant å se på hunder og katter fordi det er dem vi omgir oss med til daglig, sier han.

En vanlig feil når mennesker skal forstå dyr, er å tillegge dem menneskelige egenskaper og følelser som de ikke har. For eksempel ved å si at hunden angrer når den kommer krypende etter å ha revet sofaputene i fillebiter. Samtidig mener Svendsen at vi ikke kommer utenom oss selv dersom vi skal forstå dyrene.

– Vi har jo ingen annen forståelseshorisont å ta utgangspunkt i enn vår egen. Jeg kan ikke vite hvordan det er å være hunden min. På samme måte som jeg ikke kan vite hvordan det er å være et annet menneske, sier han.

Handlingssettet vi har til felles med andre dyr, gjør ifølge Svendsen at vi kan forstå dyrene, selv om de ikke har et språk. Selv om dyr og mennesker er forskjellige, har vi også mye felles.

Vær sammen!

Vil du forstå dyret ditt bedre, er filosofens beste tips å være mye sammen med det.

– Ikke press deg på, men la dyret få presentere seg selv, og møt det med en rolig åpenhet. Det kan også være lurt å lese seg opp på dyrs atferd – men husk at dyr er individer og vil oppføre seg ulikt. Mine to burmeserkatter Lasse og Geir var søsken, men hadde veldig ulik personlighet. Geir var tenkeren, han var for eksempel den eneste av de to som lærte seg hvordan man åpner en dør, forteller han.

Tross iherdig innsats vil du sannsynligvis aldri forstå hunden eller katten din fullt ut.

– Det vil alltid være store deler av din verden som dyret ikke kan ta del i og motsatt. Men når du lever sammen med et dyr, vil din og dyrets fellesverden bli større, sier han.

Å ha et kjæledyr kan også lære deg noe om deg selv.

– Dyr har mange av de samme følelsene som oss, bare mer ufiltrert. Forstår du deres følelser, kan du få en større forståelse av ditt eget følelsesliv.

Forstå dyret ditt bedre

Gry Løberg er etolog og eier av Manimal, en atferdsklinikk for hund og katt. Hennes beste tips for å forstå kjæledyret ditt bedre er å bruke tid på å observere det før du begynner å tolke.

– Vi har lett for å tolke det vi ser umiddelbart. Hvis for eksempel hunden bjeffer i gitte situasjoner, er det noen som tolker det som at hunden er dominant. Men kanskje er den ikke dominant, men usikker? Observer dyret over tid og få det litt under huden før du prøver å tolke hvorfor det oppfører seg på en bestemt måte, sier hun.

Å lese seg opp og se videoer om dyrs atferd kan også hjelpe.

– Det er gjort mye forskning på hvordan blant annet hunder tenker, forstår og lærer, og med internett er kunnskapen blitt mye mer tilgjengelig, påpeker hun.

Løberg tror de mange tusen årene som hund og menneske har levd sammen, hjelper oss et godt stykke på vei.

– Vi har en intuitiv forståelse av hva hunden prøver å fortelle oss. Man har gjort studier der man spilte av bjeffelyder for mennesker. Bjeffingen ble ofte tolket riktig, selv av dem som ikke var vant til hunder, sier hun.

Forståelsen går ikke minst andre veien.

– Hunder er mye flinkere til å tolke signaler fra oss enn vi er til å tolke signaler fra dem, påpeker hun.