Han jobbet som personlig trener med fornøyde kunder og var på vei ut i pappaperm. Med samboer og et tilsynelatende velfungerende liv kom det som et sjokk på Kristian Stavik (33) at han endte opp sengeliggende høsten 2020.

– Da hverdagen endret seg med korona, ble alt veldig annerledes. Jeg sa som vanlig ja til alt, strakk meg litt ekstra, men nå ble det bare for mye press og krav, fra jobb og i rollen som far, sier Kristian.

De negative tankene bygget seg opp og begynte å tære på selvbildet.

– Jeg kom inn i en boble der jeg ikke klarte å reflektere rasjonelt. Når man sier så mange ganger til seg selv at man ikke duger, tror man på det til slutt. Jeg endte opp i et svart hull, sier Kristian.

Han beskriver det som en følelse av å miste seg selv. I tillegg til at hverdagens rutiner ble endret under koronakrisen, ble mye av den sosiale kontakten borte. Slik forsvant det mange nordmenn sier de har savnet mest mens de har vært isolert: Tilbakemeldinger og daglig småprat. For der ligger muligheten for bekreftelse fra andre: «Jeg ser deg», «Du er bra nok».

KOM SEG OPP OG UT: På det tyngste fristet det for Kristian Stavik å unngå verden og det som føltes vanskelig. Det som fikk ham opp av senga og søke hjelp, var hensynet til datteren. Foto: Privat / NTB

Det er fulle hus for tiden, og vi anbefaler sterkt å booke bord på forhånd! Dessverre må vi ofte avvise hyggelige gjester i døren. Ring oss mer enn gjerne, eller send en mail til booking@trollrestaurant.no 😃

Posted by Troll on Måndag 19. juli 2021

Mange sliter

Kristian Stavik fikk diagnosen bekymringsangst, også kalt generalisert angstlidelse. Typisk for tilstanden er engstelse knyttet til jobb, sykdom og hvordan man fungerer sosialt, der tankene ikke lar seg stoppe, og man kan bli helt irrasjonell.
Norsk koronamonitor har loddet stemningen i befolkningen gjennom det siste året. I mars i år sa en tredel av 62.000 spurte nordmenn at de opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende. Årsaken er endringer i hverdagsrutiner knyttet til koronautbruddet.

– Jevnt over har vi hatt en økning i psykiske helseplager i Norge. Spesielt har det økt hos dem som hadde litt fra før, men også de som hadde det latent, sier Bjarne Hansen, professor i klinisk psykologi ved helse Bergen.

Med åpning av samfunnet og gradvis tilbakevending til normal hverdag, er det nå en ny bekymring i befolkningen som er blitt mer synlig: Fobi eller angst for blod og sprøyter.

Sprøyteskrekk

Wenche Helene Lesja (41) utviklet fobi mot sprøyter etter at hun som fireåring opplevde hardhendt håndtering da hun skulle ta blodprøve. I kognitiv terapi har hun lært seg teknikker for å takle angsten og den irrasjonelle frykten som tårner seg opp.
I mai fikk hun første dose koronavaksine, i hjemkommunen Eidsvoll.

– Jeg var spent på forhånd, men ble stressa da jeg så oppsettet. Det var mye mennesker og mye å ta inn, samtidig som jeg skulle klare å konsentrere meg om teknikkene jeg har lært. Jeg følte meg hele tiden ivaretatt, men strevde med å beholde den innvendige roen jeg trenger for å fokusere på teknikkene sier hun, sier hun.

Hun sa fra til sykepleieren og fikk sitte og hvile litt etter sprøyta.

– Jeg trodde det hadde gått bra, men så bølget gulvet, og så var det sykepleieren som liksom bølget veldig. Da måtte to personer komme og geleide meg bort og passe på.

Vegrer seg

Da Wenche skulle ta den andre vaksinedosen i juni, var de forberedt på Eidsvoll.
– De hadde fått en seng dit, så jeg kunne ligge mens de satte vaksinen. Jeg fikk god tid til å reise meg opp igjen for å unngå blodtrykksfall. Alt i alt en veldig god opplevelse, sier hun.

Hvis flere hadde visst at de kunne få et slikt tilbud, ville kanskje flere med sprøyteangst ta vaksinen.

– Å bare bli avfeid med «dette går så bra, så» hjelper lite om blodtrykksfallet kommer og du ligger der og spreller.

Hun sier nedtoning av hvor alvorlig det føles, gjør angst og fobi vanskeligere å være åpen om. Da kan det føles lettere å unngå situasjonen.

Veien tilbake

I Trondheim kan Kristian Stavik slå fast at han i dag har det bra, også han etter kognitiv terapi.

– Legen og jeg fant fram til tilbudet «Rask psykisk helsehjelp» i Trondheim. Der viste de tydelig at de hadde tro på meg. Støtten og den raske behandlingen, med digitalt kurs, var veldig motiverende, sier Kristian.

Han forteller at han la inn en betydelig egeninnsats, og at det var viktig for å se framgangen.

– Jeg har lært å stille meg selv rasjonelle spørsmål, å diskutere med en fiktiv person inne i meg før jeg reagerer. Jeg innså at jeg havnet der jeg var fordi jeg ikke klarte å sette grenser, jeg var utladet og utslitt.

Den vanskelige perioden, og veien ut av den, har vært lærerik for Kristian.

– Nå presterer jeg mye bedre i hverdagen. Egentlig er jeg takknemlig for å ha vært så langt nede, fordi jeg har fått med meg nye verktøy som gjør at jeg kan takle tankestrømmen. Og er det noe som blir for tøft, har jeg en backup nå, jeg vet hvor jeg får hjelp, sier Kristian.

Slik påvirker isolasjon og karantene psyken

Ved «Rask psykisk helsehjelp» i Trondheim har de hatt stor pågang i det siste året. Dette er en av 59 kommuner som har etablert et slikt lavterskeltilbud for personer over 16 år. Her behandles ulike typer angst, søvnvansker og/eller depresjon av lett til moderat grad.
– De som tar kontakt, er alle påvirket av pandemien på en eller annen måte, sier spesialsykepleier Marit Mørch Jacobsen.

Hyppig nevnte utfordringer er sosiale nettverk og aktiviteter som forsvinner, og at hverdagen fikk mangel på struktur da rutiner forsvant. Mange blir usikre på seg selv og i tillegg på om de vurderer smitteverntiltakene riktig. Man kan bli mer sårbar for angst og depresjon.

– Noen beskriver at de blir fortere sinte og irriterte. Det er mange som beskriver en følelse av at de ikke kjenner seg selv igjen, sier Jacobsen.

Blant dem som allerede hadde utfordringer som sosial angst og fobier, er det også en del som sier at koronatiden har vært en lettelse.

– Det de pleide å gjøre for å unngå angstfylte situasjoner, ble plutselig er anbefalt og greit. De kan grue seg til samfunnet nå åpner igjen., sier Jacobsen.

Fire av ti spurte sa i en undersøkelse blant 51.000 nordmenn i mars i år at de følte seg ensomme for tiden som følge av pandemien, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion. Folk i Oslo og yngre lag av befolkningen var mest ensomme.

Dette er sprøyte- og blodfobi

Så mange som 10 prosent av befolkningen oppgir ved medisinsk behandling at de opplever ubehag eller sterk frykt knyttet til å ta sprøyter og å se blod.
Når angsten blir så sterk at den ikke står i forhold til situasjonen, og man samtidig har et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den, har man en fobi.

Det spesielle med sprøyte- og blodfobi er at mange utvikler frykt for panikken og reaksjonen de vet vil komme. Frykten gjør at hjertet slår fortere, og pulsen og blodtrykket øker. Når hjertefrekvensen og blodtrykket faller raskt etter at det har økt, risikerer man å besvime.

Mange er redde for å besvime, miste kontrollen eller gjøre noe som er flaut eller pinlig.

– Når alle skal vaksineres, er det et problem at en viss andel har angst for sprøyter, påpeker professor i klinisk psykologi Bjarne Hansen, som etterlyser bedre tilbud.

– Det finnes god behandling. Det kan fikses på én sesjon, og resultatene er positive og forutsigbare for de aller, aller fleste, sier han.

mette.bjorberg.estep@ntb.no
Bilde: _JpYZ7X42aw
NYE RUTINER: Koronaåret medførte så mange endringer for Kristian Stavik at han ble syk av angst. Foto: Kristel Dalen /NTB
Bilde: gASq4sNS_yw
MISTER SEG SELV: Det medisinske tidsskriftet The Lancet publiserte i februar en analyse av 24 studier som konkluderte med at karantene kan føre til posttraumatiske stressymptomer, forvirring og sinne. I tillegg kommer frykt for økonomisk tap, skam og stigma. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Bilde: xbFse1oIA-Q
PRIORITERING: Kristian Stavik valgte å bytte jobb for å kunne prioritere de tingene i livet han setter høyest. Nå kommer familien først, og den tidligere jobben som personlig trener er en lystbetont hobby. Foto: Kristel Dalen
Bilde: LlhlZR2vxKY
KOM SEG OPP OG UT: På det tyngste fristet det for Kristian Stavik å unngå verden og det som føltes vanskelig. Det som fikk ham opp av senga og søke hjelp, var hensynet til datteren. Foto: Privat / NTB
Bilde: CVLVo1bM5XA
JA-MANN: Som personlig trener var det viktig for Kristian Stavik å være positiv og ikke virke sliten og sur. Han sier nå at det gjorde at han sa ja til altfor mye. Foto: Privat
Bilde: 1mFeAWpdEJo
MANGLER TILTAK: Sprøyteskrekk er et kjempeproblem som man i Norge ikke har tatt hensyn til i det hele tatt i forkant av massevaksineringen, sier professor Bjarne Hansen. Her fra Bærum vaksinesenter på Rud. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Bilde: 2COMnhCKHco
SPRØYTEOMTALE: Professor i klinisk psykologi Bjarne Hansen sier alle bildene av sprøyter og all omtalen i mediene kan ha økt fobien hos folk. – Å ta tak i dette ville vært noe av det mest treffsikre man kunne gjort nå for å sikre at ikke folk unngår å ta vaksinen, sier han. Foto: Håvard Kallestad / NTB
Bilde: Egp2vI5DMJQ
SPRØYTEFOBI: Wenche Helene Lesja utviklet fobi mot sprøyter som fireåring. Hun har lært teknikker for kontrollere frykten, men de må holdes ved like. – Man blir aldri kurert. Jeg har en kronisk sykdom, så jeg får trent på teknikkene ved at sprøyter settes én til to ganger hver måned, sier Wenche. Foto: Privat
Bilde: GzruFHwbJhE
RISIKOFYLT ATFERD: Både for deres egen del og for at samfunnet skal oppnå flokkimmunitet, er det viktig at personer med sprøytefobi ikke unngår sprøytene. Foto: Tone Spieler / NTB
Bilde: al86zXwL9gA
UVAKSINERT ANGST: I en undersøkelse fra USA i april blant 600 uvaksinerte voksne amerikanere, oppga 52 prosent at de var redde for sprøyter. Blant de spurte svarte 28 prosent at de var redde for nålestikket, mens 23 prosent var redde for å svime av eller gjøre noe flaut. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Bilde: QGdz07cfE1Y
KORONAEFFEKT: Spesialsykepleier Marit Mørch Jacobsen ved Rask psykisk helsehjelp i Trondheim kommune har merket økt pågang i året som har gått. Alle er påvirket av pandemien på en eller annen måte, forteller hun. Foto: Aina Skoland / NTB
Bilde: eDhqF5fywuI
SAVNER KONTAKT: I mars sa tre av fire nordmenn – 75 prosent – at de savner mer kontakt med andre mennesker. Dette er 21 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for fjoråret, ifølge Norsk Koronamonitor. Foto: Frank May / NTB