– Det ble lettere å skrive låter etter at Trump kom til makten, sier Knut Reiersrud.

– Det er en total vektløshet, det er ingenting som er virkelighet lenger, sier Reiersrud og siterer sin egen sanglyrikk , «Everything good is bad. Everything bad is good. Everything false is true».

– Det rår en følelse av at alt er absurd og surrealistisk. Dermed fungerer den tradisjonelle blueslyrikken, med alle sine paradokser og dobbeltbunner, fint i dag. Det er mye lettere enn å skrive paroler og sannheter, sier Reiersrud, som takket være Trump fikk fart på låtskrivingen til et nytt album.

– Jeg prøver å skrive underveis, men har ingen gode rutiner, ingen fast mal, så jeg bruker lang tid, sier Knut Reiersrud – som ikke har sluppet plate med egenskrevne låter på 10 år.

Men for ett år siden løsnet det. Gjett hva som skjedde da. Denne uken kommer albumet «Heat».

Bluesklassiker ble økologisk

Åpningslåten « Sacred Mama » tar for seg jordklodens underlige tilstand, og har en linje som lyder «The orange at the top will soon begin to rot». På « Wood » hyller Reiersrud liksågodt trærne.

– Før måtte vi temme trærne, hugge skogen, ellers ville – som Nietzsche formulerte det – «greinene komme inn gjennom vinduene og gjennombore våre flygler». I dag er trærne våre beste venner, og skal redde oss fra klimakatastrofen, sier han under sin røde beret.

Selve tittellåten på det nye albumet har utgangspunkt i en gammel blueslåt, kalt « Going Down Slow » og sunget av blant andre Howlin’ Wolf, som Reiersrud sier han har «skrevet om til et økologisk nivå». For nå er det verden som sakte går under, og han synger om å be Moder Jord om tilgivelse for ikke å ha gjort det vi burde, der vi har levd over evne.

Lange gitarsoloer

Men de blå tekstene har sterkt musikalsk tonefølge. Knut Reiersrud har omsider lyttet til fansen og gitt dem det de vil ha – mer gitar.

– Ja, det har de spurt etter. Og jeg lyttet til forrige skive og innså at de hadde rett. Dermed lot jeg og bandet låtene få leve lenge da vi spilte dem inn, med lange gitarsoloer. Jeg blir ikke spilt på radio uansett, sier Reiersrud, som lar seg intervju på vei opp til NRK – hvor han har sitt eget radioprogram om blues.

Hvordan musikken kommer til ham?

– Jeg sitter hjemme alene og spiller og jobber det frem, uten tanke på formatering. Jeg blir inspirert av fine klanger, og gjør ting som høres kult ut. Jeg hører mer på klassisk musikk i dag enn jeg gjorde før, sier Reiersrud, som runder av det ellers «60-tallet møter det 21. århundre»-pregede albumet med en Bach-kantate.

På Bendiksens gamle

Han tok med band og låter til analogmesteren Christian Engfelt i det nye Studio Paradiso i Oslo.

– Vi spilte inn på den gamle spolebåndopptageren til Arne Bendiksen! Én session i studio i juni holdt, vi spilte dem inn mer eller mindre live, så dette blir som å sitte i bra posisjon og høre bandet, sier Reiersrud om ««Heat».

Utgivelsen er ute fredag på Bugge Wesseltofts plateselskap Jazzland, ti år etter forrige plate fra Knut Reiersrud Band – som gitarmesteren bruker når han skriver egne låter og har sitt faste superlag bak seg: Sterke navn som David Wallumrød, Bjørn Holm, Nikolai Hængsle Eilertsen og Andreas Bye.

– De er nærmest overkvalifiserte til å spille låtene mine, sier Reiersrud om kvartetten, som han nå tar med seg på norgesturné i januar og februar. Til sommeren er jazzfestivalene i Molde og på Kongsberg og Notodden Blues Festival klare for besøk.

Turnéliste for Knut Reiersrud Band

* 30. januar – Bergen, Lille Ole Bull

* 2. februar – Hamar, Gregers

* 3. februar – Trondheim, Trondheim Bluesklubb

* 8. februar – Stavanger, Spor 5

* 9. februar – Skien, Ibsenhuset

* 10. februar – Moss, Moss Bluesklubb

* 14. februar – Oslo, Rockefeller

* 15. februar – Ulsteinvik, Sjøborg Kulturhus

* 16. februar – Fosnavåg, Fosnavåg Kulturhus

* 17. februar – Ålesund, Parken

Foto: Gitte Johannessen / NTB