Hovedbilde: Ine Marie Wilmann har hovedrollen som tidenes største kunstløper Sonja Henie i spillefilmen «Sonja» som har premiere 25. desember. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Historien om Sonja Henie (1912–69) er som et eventyr. Hun begynte å gå på skøyter allerede som seksåring i Oslo Skøiteklubb. Som 11-åring i 1924 deltok hun i sitt første OL. Hun kom sist. Men i neste OL i 1928 – som 15-åring – tok hun gull. Den gjeveste medaljen ble det også i OL i 1932 og 1936. Sonja Henie ble også verdensmester ti ganger, og er den mestvinnende kunstløper gjennom tidene.

I 1936 ble hun profesjonell og begynte livet som stjerne i Hollywood.

– Jeg hadde alltid lyst til å ta opp en skøytefilm når jeg var ferdig med konkurranser. Jeg liker det forferdelig godt og synes det er morsomt, sa hun i et intervju med NRK da hun var en tur hjemom Norge i 1936.

Sonja Henie var i 1953 i Oslo med sitt store isshow. Det var første gang etter krigen hun opptrådte for et norsk publikum. Her i aksjon under åpningsshowet på Jordal Amfi. Showet hadde 33 forestillinger, alle med fulle hus. Foto: Høel / NTB scanpix

Glamorøs

På slutten av 1930-tallet var hun en av verdens best betalte filmskuespillere. Hun fikk utbetalt 125.000 dollar – omtrent 4 millioner dollar i dagens dollarverdi – for hver hovedrolle, og med sine inntekter fra film og isshow, var hun snart en av USAs rikeste kvinner. Mellom 1936 og 1948 spilte hun inn en rekke filmer – blant dem One in a Million (Isens dronning, 1936) og Thin Ice (På glattisen, 1937).

– Hun ble kjent for sin glamorøse livsstil og et ytre som glitret: Hun var stadig å se med gull, diamanter, perler og flotte pelser, skriver Henie Onstad-senteret på sine nettsider.

I 1941 ble hun amerikansk statsborger.

Samtidig med sin karriere i Hollywood holdt Sonja Henie fram med sine ferdigheter på isen. Hun holdt påkostede isshow på kjente arenaer både i USA, Canada og Europa.

I 1953 kom showet til Norge og Jordal Amfi. På tribunen satt blant andre kronprinsfamilien. Det sies at Sonja Henie var så nervøs over hva slags mottakelse hun kom til å få, at hun skalv før hun skulle inn på isen.

Norge tok jublende imot sin isdronning, som da var blitt 41 år. I løpet av 33 forestillinger så over 350.000 mennesker Sonjas show.

Til tross for at alderen krevde sitt – Sonja klarte ikke å hoppe like høyt lenger, formen var på vei ned og alkoholinntaket ble stadig tettere – nektet hun å gi seg og fortsatte med sine isshow. Under en opptreden i Rio de Janeiro var hun så påvirket at hun falt på isen og ble pepet ut av publikum.

Kunstsamler

Sonja Henie var gift tre ganger, siste gang med skipsreder og kunstsamler Niels Onstad. De to giftet seg i 1956. Nå begynte en ny karriere for Sonja. Hun fikk mange kunstvenner og bygde etter hvert opp en stor kunstsamling.

– Jeg er glad i moderne ting. Plysjmøbler og sånn er passé, synes jeg, sa Sonja Henie i et intervju gjort til NRK i 1963.

I 1968 ble Henie Onstad Kunstsenter åpnet av kong Olav. Ekteparet hadde gjennom en stiftelse fått bygd museet som inneholder Henie og Onstads kunstsamling, og som i dag er et av landets ledende kunstmuseer. Det rommer også Sonja Henies omfattende premiesamling på 600 enkeltgjenstander.

Sonja Henie døde av leukemi 12. oktober 1969 på flyet fra Paris og Oslo. Venner forteller at hun gikk på skøyter nesten til det siste. Hjemme i USA dro hun hver morgen til en skøytehall og gikk et par timer på isen.

Åpningen av Henie Onstad Kunstsenter i 1969. Sonja Henie viser kong Olav rundt i samlingen. Foto: NTB scanpix

Fan av Sonja

I filmen «Sonja», som kommer på norske kinoer 1. juledag, spilles Sonja Henie av Ine Marie Wilmann. Hun sier til NTB at hun er en stor fan av Sonja Henie, en beundring som bare har styrket seg gjennom filminnspillingen.

– Nå gleder jeg meg til å dele Sonja med flere og vise verden at det ikke bare er skjeggete krigshelter som trekker publikum, sa Wilmann da filmen hadde pressedag i forrige uke.

Regien er ved Anne Sewitsky.

– Det var gøy å se på en så unorsk karakter som Sonja Henie, og hva som skjer når du har ofret hele livet for å oppnå målet, uten å lære å takle livet ellers, sier regissøren.