Foto: Joakim Halvorsen

– Og pappa er glad i musikk og kjøper fortsatt cd’er. Det skal han ha. Det har vært mye musikk i huset og familien. Min favoritt er Amy Winehouse og Lauryn Hill, men jeg hører også på Ella Fitzgerald, Sam Cook og Stevie Wonder. Pappa hørte mye på jazz da jeg var liten, noe som vi barna ikke var så glad i. Men etter ungdomsskolen begynte jeg å høre mer på eldre musikk, som er også litt på grunn av at pappa spiller jazz. Og det har vært mye gospel, som jeg også er glad i, forteller Kristin Husøy til Trondheim24.

Vi ba om et intervju med trønderjenta, rett før skal i ilden på Melodi Grand Prix.

Kristin er en blidspent, smilende ung dame. Huset hun deler med søsteren og faren ligger i et rolig og tilbaketrukket hjørne av Nardo. I det hun åpner døra, får vi en umiddelbar følelse av å være velkommen. Kristin smiler bredt og ber oss inn. Kledd i lysblå jeans og en hvit løstsittende skjorte med store knapper. Hun kryper opp i yndlings-stolen og legger ett ben under seg, etter hun har servert kaffe.

Musikklinja

Når Kristin valgte skole, endte hun med studiespesialisering på Strinda. Hun gikk ett år på musikklinja på Katedralskolen, og hadde ett friår i mellom.

– Hvorfor valgte du ikke å fortsette med musikk på skolen?

– Det var hardt først og fremst, det var fem timer ekstra i uka. Jeg var på en plass i livet der jeg ikke trengte noe ekstra ting å fylle hodet med. Så er det mye teori der som kanskje ikke er så spennende. Det var ikke helt som jeg så for meg. Jeg tenkte at vi skulle få spille mere sammen og det var mye klassisk musikk, som er en sjanger jeg ikke føler meg helt hjemme i. Men jeg er veldig glad for det året, jeg lærte mye og ble en del flinkere på det året. Så jeg er fornøyd med det.

– Hva tenker du videre etter skolen?

– Jeg kommer ikke til å studere etter jeg er ferdig på Strinda, jeg vil heller gjøre noe mer med musikk. Kanskje ta meg ett år fri, kanskje begynne på folkehøgskole med musikk. Eller gjøre litt mer av det jeg vil. Jeg har veldig, veldig lyst å reise til Cuba, faktisk. Oppleve kulturen, jeg tror det er mye fri kultur der og dansing.

Hvor vil du gå videre som musiker?

– Jeg er jo veldig glad i den gamle sjangeren, soul kanskje litt R&B. Jeg liker meg i det landskapet der. Kunne gjerne ha tenkt meg å covre mange av de gamle artistene. Jeg har en mini-drøm om å kanskje lage et eget album med Lauryn Hill, gjort sangene hennes kanskje på en litt nyere måte. Jeg er så utrolig glad i mange av de sangene. Favorittsangen er kanskje «To Zion», «I Used to Love Him», «The Lost Ones» og «Nothing Even Matters». Og også fra tiden hennes i The Fugees, der er det også utrolig mye bra.

– Om du skal beskrive din positive side, hva vil du si?

Kristin tenker seg lenge om:

– Eeee. Jeg tror jeg er hyggelig. Jeg håper ihvertfall at folk synes det. Humøret avhenger av om jeg er sliten eller ikke. Du merker om det er en god dag eller ikke, innrømmer hun.

– Bare jeg får en rolig start som i dag. Sett litt på tv, kosa meg med litt kaffe og musikk, det er liksom oppskrifta.

– Hvem er din beste støttespiller?

– Det er jo fort søstra mi det da. Hun er god å ha, så hun er nesten alltid den jeg går til når jeg trenger hjelp. Det har vært mange ting å svare på, hun er flink på å formulere meldinger for eksempel, og hjelper meg med å se ting fra andre vinkler.

– Hvordan opplevde du oppmerksomheten rundt delfinalen?

– Det har vært sånn akkurat passe tenker jeg. Intervjuer var nytt og spennende.

– Hvordan endte du opp i dressen til Christian Borch?

– Å , det var Kristine Barlow. Det er hun som hjalp meg med kostyme. Hun spurte om hva jeg kunne tenke å ha på meg. Så jeg leita litt rundt på nettet. Rihanna er en av mine store inspirasjoner, så jeg fant et bilde av henne på en konsert, der hun hadde på seg en dress som var skikkelig kul. Så tenkte jeg at det her var mye å be om, men sa at det kunne være en inspirasjon. Vi leita litt på nettet og kikka på dame-dresser, men de blir for veldig damete og feminin. Jeg ville ha ha litt blanding, for dressen til Rihanna var tait i livet og litt baggy. Så Kristine foreslo at kanskje vi kunne prøve med en manne-dress, og vi prøvde den på. Så fikk vi en syerske til å sette litt nåler, for å se hvordan det blei. Og vi fant ut at dette ble jo faktisk veldig kult. Så den ble sydd inn og ble gjort mye med, så det blei skikkelig bra.

– Hadde du hørt om Christian Borch før?

– Ja faktisk. Jeg hører på en podkast som heter Lørdagsrådet, hvor Christian har vært en av rådgiverne flere ganger.

– Hvilket antrekk kommer du til å bruke på lørdagen?

– Det blir jo dressen det, smiler Kristin. Jeg vil ha den på så mye som mulig. Jeg synes den er så kul.

– Hvem ser du på dine største konkurrenter?

– Alle selvfølgelig. Alle er jo dritflinke og alle har jo sjukt bra sanger. Jeg føler at jeg ikke den største sjansen. Da er det litt lettere å slappe av, for da føler jeg at jeg har kommet til finalen og det er kjempegøy. Og at jeg har vunnet allerede i delfinalen. Da kan jeg slappe av og tenke at nå kan jeg bare kose meg. Jeg vil ikke håpe for mye på at jeg kommer videre, jeg vil ikke at det blir for stort.

– Hvordan blir det å konkurrere mot Tone Damli?

– Det blir gøy! Jeg kommer til å føle meg veldig liten, flirer Kristin. Jeg håper jeg får hilset på henne, jeg kommer til å bli litt nervøs. Jeg blir litt starstruck. Jeg husker når jeg var liten og heiet på henne, det er rare greier. Det er fjernt egentlig. Men det blir gøy.

– Om du skal tippe på en vinner?

– Ulrikke Brandstorp, hun er veldig flink og hun har en skikkelig bra sang. Jeg lurer litt på om hun kan ta det. Jeg synes ihvertfall at hun har en veldig fin sang, og en sjuk stemme.

– Hva er ditt største MGP minne?

– Det blir fort Alexander Rybak. Det var jo veldig stort når Norge vant og jeg tenkte; “hæ, kan lille Norge vinne en sånn stor greie”. Og det var første kvelden jeg og søstra mi fikk sitte oppe å se hele sendinga. Jeg var åtte år og vi var hos en vennefamilie. Så da fikk vi med oss poengutdelinga og vi slapp å stå opp om morran og spørre “hvem vant, hvem vant?” Det var en stor opplevelse.

– Hvilke forventninger har du til Trondheim og Trondheim Spektrum?

– Jeg ser for meg at det kommer til å bli et gira gjeng, siden det er første gangen. Det er jo utsolgt og folk har jo vært rask med å kjøpe billetter. Jeg tror byen er ivrig. Jeg tror det kommer til å bli et bra publikum. Håper det.

Kristins storesøster Ingunn Husøy kom hjem på slutten av intervjuet, praten fløy naturlig videre.

– Har du noe og si om Kristin?

– Hun er bestevenninna mi kommer det spontant fra storesøsteren.

Som er like blid og energisk som lillesøster Kristin.

– Kristin deler alt med meg, kanskje litt for mye enkelte ganger smiler Ingunn.

De to kjenner hverandre godt:

-Vi vet hvor vi har hverandre og står hverandre veldig nære. Jeg må innrømme at jeg er nervøs på Kristins vegne, men det er ikke noe vi snakker om. Jeg gleder meg til Spektrum på lørdag, det blir utrolig moro forteller Ingunn.