– Jeg vil at mat skal være for alle, og da kan det ikke være for vanskelig, for dyrt eller for fint, sier Inge Johnsen.

Fra før driver han både Lian Restaurant og Liantunet, men det siste året har han vært engasjert i sitt aller nyeste prosjekt; Arvesølvet folkekafé.

Historisk sus

Vi møter ham sammen med Alfred Kristiansen og Nina Moen Sælø i de gamle lokalene til Kafé Gjest Baardsen, eller bibliotekskaféen som den i flere tiår har blitt kalt på folkemunne.

En viktig bit av Trondheims historie, som mange trøndere, studenter, skoleelever, og ikke minst bibliotekets brukere har et forhold til.

I over et år har det stått tomt her, og mange har lurt på hva som skal komme i stedet.

Inge Johnsen smiler lurt.

Og tar oss med inn på en omvisning i den freda bygningen på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata.

20. januar åpner den nye folkekafeen, som Inge kaller sitt nye matprosjekt.

– Vi hadde jo håpet at det skulle være klart mye tidligere, men det har tatt tid å få alle reguleringer og godkjenninger på plass, forteller Inge.

Trondheim kommune eier bygget, og Inge og hans medarbeidere leier lokalet av Trondheim Folkebibliotek.

Ett av de største grepene de har tatt er lyssetting og framheving av de gamle veggmaleriene.

Veggmaleriene er bevart, og de gamle, rustikke betongveggene likeså.

– Vi har kjempet for å få bruke de fargene vi ønsket, for det er ikke hva som helst som blir godkjent når det må gjennom Riksantikvaren, forteller designer Anniken Stüler.

De gamle veggmaleriene i gamle Kafé Gjest Bardsen er bevart.

Sammen med Gunnhild Digre har hun fått ansvaret for interiør, møbler og fargevalg.

– Disse fargene får virkelig fram de flotte, historiske maleriene på en mye bedre måte enn tidligere, noe vi synes de fortjener, sier Anniken.

Folkelig profil

I bygningen fra 1706 har det vært både rådhus og fengsel, men siden 1930 er det folkebiblioteket som har holdt hus her.

Og med utgravningene som er gjort i nyere tid er det også funnet rester fra 1100-tallet i Trondheim.

– Vi står jo bokstavelig talt på arvesølvet vårt her. Vi skal ha arvesølvet i maten og i mattradisjonene og i resten av detaljene, sier Inge.

Og begynner å fortelle om historien til huset.

Foreløpig er det kun tomme lokaler og ennå litt oppussing som gjenstår før Arvesølvet folkekafé kan åpne dørene for sine gjester.

Gjest Baardsen og Hans Nilsen Hauge satt i fengsel her inne, en gang på 1700-tallet.

Inge lover å ta vare både på denne og andre historier fra byen, og kommer til å la tradisjoner også prege menyen.

Matretter som forteller en historie.

– Plukkfisk, grøt og annen tradisjonsmat vil stå på menyen, men på en oppjazza måte, forteller Inge.

– Vi skal servere jordnær mat her, legger Alfred til.

Alfred og Nina, som begge har erfaring fra Lian Restaurant, vil fronte det hele.

– Alfred har ansvar for kjøkkenet og jeg skal servere, forteller Nina.

Hun gleder seg til at Arvesølvet endelig skal bli en realitet.

– Vi har jo ventet på dette en stund og hatt god tid til å planlegge åpningen, det blir veldig bra å få ta imot gjester i januar, sier hun fornøyd.

Tradisjonsmat med ny vri

Alfred er nyutnevnt norgesmester i grøt, og skal sørge for at morgenfugler og andre kafégjester kan nyte hjemmelaget havregrøt tre ganger i uka.

– Vi har kommet fram til en oppskrift som vi har tro på, og som vi skal servere med mye godt ved siden av, forteller han.

Også den tradisjonsrike lørdagsgrøten vil de innføre.

Hvorfor grøt?

– Grøt er jo en del av arvesølvet vårt. Hva har vi vokst opp på i Norge? Overlevd på? Grøt gir oss den næringa vi trenger for å gjennomføre en arbeidsdag.

– Hvorfor gjøre ting så vanskelig når vi kan gjøre en ting ordentlig? spør Inge.

De vil også tilby et ta -med-konsept der du kan ta med deg maten inn på biblioteket, til en litt billigere pris.

Det vil også bli servert kaffe og skillingsboller for den som bare ønsker en liten matbit eller en pause i lesinga.

Akkurat slik det var under forgjengeren.

– Dette skal være en folkekafé, og Alfred har testet veldig mye god bakst, forteller Nina.

I tillegg vil de også ha ordentlige panneretter, eller gryter. En med fisk, en med kjøtt og en med grønnsaker.

– Vi skifter menyen etter sesong og vil sørge for å ha tradisjonsmat på utvalgte høytider, legger Inge til.

– Fårikål, julemat, fårikål, skrei,  mat som som hører til på bestemte tider av året fordi det er tradisjon, feit-tirsdag for eksempel, utdyper han.

Arven fra Britannia

Også inventaret på Arvesølvet har en historie. Ingen møbler er nye, kun pusset opp.

– Dette tok vi over fra Britannia da de stengte, forteller Inge og setter fram et par stoler og et bord i svarte farger.

Det er noe kjent med disse møblene?

– Ja, bordene er fra Palmehaven og stolene fra hotellet. Du husker kanskje disse fra restaurant Jonathan?

Planen er å finne flere elementer til innredningen som stammer fra andre restauranter i Trondheim med en spesiell historie.

– Det kostet oss mer å pusse opp møblene her, enn å kjøpe nytt. Men vi gjør det for å ta vare på tingene og for å satse på gjenbruk, sier Inge.

Han ser seg rundt i det tomme lokalet.

Kun fargene og lyssetting er på plass.

Møbler og kjøkkenutstyr og bilder på veggene er ikke installert ennå.

Men innehaveren har en klar formening om hvordan det skal bli til slutt.

– Vi vil fortelle en Trondheimshistorie i alle detaljene her, understreker Inge.

Navnet på den nye folkekafeen er derfor ikke tilfeldig.

– Hvorfor er det så viktig å gjøre dette så grundig da?

– Det handler om historien vår, det ligger nedfelt i alt vi gjør, både på Lian, på Liantunet og nå på Arvesølvet, forteller Inge.

– Vi må vite hvor vi kommer fra før vi kan vite hvor vi skal, avslutter Inge Johnsen.