Når lysmengden øker utendørs, våkner plantene til liv – klare for en ny vekstsesong.

– Dette er en perfekt tid for formering av planter, enten du bruker frø, stiklinger eller avleggere, sier han.

Røyneberg er aktuell med boka «Livsnyterhagen» og tidligere gitt «Plantelykke» og «Plantebonanza» om stueplanter. På instagramkontoen @arcticgardener har han over 106.000 følgere.

Bærekraftig

– Stiklinger er gøy, økonomisk og bærekraftig. Når man holder på med det, lærer man en hel del om hvordan planter spirer og vokser, og får en dypere innsikt i og forståelse for planteverdenen. For meg er dette en måte å være kreativ på og skape noe, sier Røyneberg.

Han understreker at planteformering er interessant for folk i alle aldre.

– Man burde ikke minst ha stiklinger i klasserom og barnehager. Det er fascinerende å følge med på prosessen, ikke minst hvordan røttene vokser.

Velg de rette plantene

En stikling er en avklippet plantedel, som er i stand til å danne røtter og bli til en ny plante. Men før du starter, er det viktig å være klar over at planter er forskjellige og har ulik evne til å formere seg og slå røtter.

– Noen planter setter røtter svært raskt som stiklinger, mens andre bruker lang tid, opptil flere måneder. Noen planter har jeg ikke fått til å rote seg i det hele tatt. Er du i tvil, kan du gjerne google plantenavnet og ordet «stikling», så ser du om andre har fått det til tidligere, råder Røyneberg.

Han forteller at praktspragle (Coleus), gullranke, sølvranke, monstera, pengetre og prikkebegonia er gode planter å formere med stiklinger. Disse plantene setter veldig lett røtter. Stiklingene er dessuten enkle å klippe av fra morplanten, og de er ukompliserte å stelle som stiklingsplanter.

– Kjøper du én Coleus, kan du i løpet av sommersesongen ha fått en hel familie, sier Røyneberg.

Slik går du fram

Her bruker Røyneberg favorittplanten Coleus som eksempel på stiklingsformering.

– Kutt toppen av en av praktspraglens greiner, om lag 10–15 cm, og fjern de nederste bladene. Plasser stiklingen i et gjennomsiktig glass eller en flaske med vann. Sett den lyst i en vinduskarm, og skift vann ukentlig. Etter cirka to til seks uker vil stiklingen utvikle røtter, forklarer Røyneberg.

Jo bedre tilgang på dagslys, desto mer vil planten vokse og sette røtter.

– Jeg plasserer stiklingene mine i sørvendte vinduer om våren, der lystilgangen er best. De nordvendte vinduene mine er mindre egnet til stiklinger på grunn av mindre lys. Er du i tvil om himmelretningen, bruk kompasset på smarttelefonen din, tipser han.

Det er også mulig å hjelpe plantene sine med såkalte vekstlyspærer, som er enkle å bruke og lett tilgjengelige. Vekstlyset vil fremme stiklingens evne til å sette røtter.

Når røttene har blitt omtrent som en voksen pekefinger i lengde, er det på tide å plante stiklingen i jord.

– Fyll en potte med jord som gjennomvannes. Stikk fingeren ned, og lag et hull midt i jorda. Før stiklingen så dypt ned i hullet at alle røtter blir dekket av jord. Pakk jorda forsiktig rundt stiklingen. Husk å holde jorda fuktig, slik at røttene får etablert seg.

Avleggere

Mens stiklinger er plantedeler som kuttes av for deretter å danne egne røtter, er avleggere småplanter som skyter ut fra røttene til morplanten.

– Pilea er et fint eksempel på en avleggerplante. Man skille avleggerne fra morplanten på to måter, sier Røyneberg og forklarer: – Enten kan du forsiktig prøve å løsne avleggerne med en skje eller kniv for å med mest mulig av avleggeren opp uten å ødelegge for mye av rotsystemet. Eller så kan du løfte hele jordsystemet opp av potta og forsiktig skille av avleggerne.

Avleggere kan settes i vann eller rett i jord.

– Jo mer rotsystem avleggeren har, desto lettere er det å få den til slå rot og vokse i en potte med jord. Er du i tvil, la den stå i vann et par uker så den får satt enda mer røtter, råder han.

Husk næring

Hvis du ha like store planter som Røyneberg, må du gi dem god jord og plantenæring i vekst- og sommersesongen. Dette gjelder riktignok ikke ferske stiklinger og avleggere. De trenger ikke ekstra næring i starten dersom de er plantet i god jord, da finner de den næringen de trenger i jorda.

Etter noen måneder, når plantene har vokst seg større, kan man begynne å tilføre næring.

– Jeg bruker flytende plantenæring. Og litt kaffe eller te én til to ganger i måneden. Og så potter jeg plantene mine om årlig i ny, næringsrik blomsterjord, forteller Røyneberg.

Ekstra lys til plantene

– Planter foretrekker et annet lysspekter enn oss mennesker. Får plantene servert riktig lysspekter, utnytter de lyset bedre, forteller Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter.

Skal man så hurtigvoksende vekster tidlig i sesongen, når det fortsatt skorter litt på sollys, kan det være lurt å tilføre litt vekstbelysning. Det samme gjelder om man skal ale opp små stiklinger og avleggere.

– De fleste som har prøvd å så frø inne, har opplevd å få veldig lange, tynne og puslete planter som ikke er hardføre. Det er et resultat av varme og vann, men for lite lys i forhold til behovet. Balansen blir ikke optimal. Med mer av det riktige lyset ville plantene fått en mer kompakt vekst, sier Ladstein.

Plantelys selges både hos både plante-, jernvare- og utstyrsbutikker. Man får både lysrør og lyspærer som kan settes inn i vanlige lamper.