På den bitte lille tomta, som egentlig er en fyllplass på Svartlamon, har Ola og kjæresten Line Fjørstad tent et bål for å tine opp bakken. Det er 25 cm med tæle, og de skal snart starte med gravinga.

Bålet ser ut til å funke, men selv om det er en miljøvennlig teknikk, er det noen små naboer som ikke lar seg imponere.

– Vi fikk akkurat beskjed om at biene blir forstyrret av røyken, sier Ola bekymret.

En rekke med bikuber står ved siden av minihus-tomta, og når biene lukter røyk, forstyrrer det signalene deres. Ola vil ikke plage noen, så han henger opp en presenning-gardin for å beskytte småtassene.

Ola Ravn Hassel og Line Fjørstad bygger hus tett inntil jernbanesporet på Svartlamon. Limtreet er levert, og legges på plass.

Bygger uten lån

Naboskapet på Svartlamon er viktig for Ola og Line, og gir en ekstra trygghet for at prosjektet skal lykkes. Før de startet, søkte de både Boligstiftelsen og de nærmeste beboerne om lov til å bygge. Det gjør at de føler seg velkomne, og det føles tryggere å satse.

Men hva satser de egentlig?

– Vi har fått lov av banken til å bruke BSU-pengene våre på byggematerialer. Budsjettet er på 400 000 kroner, og planen er å klare oss uten lån, sier Line.

Line og Ola har også hørt argumentene for at «litt lån lønner seg», men den tanken kjøper de ikke.

– Det er sånt som får folk til å skaffe seg dyre hus, jobbe mye for å betale det ned, og så ta opp nytt lån for å kjøpe hytte. Fordi det «lønner seg». Sånn vil ikke jeg leve. Jeg vil ikke være tvunget til å jobbe meg ihjel for penger, jeg har lyst til å jobbe med det jeg har lyst til, så mye jeg har lyst til, for noe som gir mening. Jeg vil at den måten jeg lever på skal være positivt for miljøet og omgivelsene. Det er den veien verden går, sier Ola med misunnelsesverdig optimisme.

Mobilt hus

Ola er tømrermester, og har i flere år drømt om å bygge et passe lite hus.

– Jeg søkte tidligere om å få bygge på Svartlamon, men den gangen var idéen et permanent plassert hus, og da måtte Boligstiftelsen ha stått som eier. Det var ikke noe for meg, jeg vil eie det jeg bygger. Da prosjektet ble endret til et mobilt hus, fikk jeg ja, forklarer han.

I mellomtiden traff han Line fra Tiller, som var student og sitter i bystyret for MDG. Ingen av dem husker akkurat når de bestemte seg for å bygge dette huset sammen.

– Det ble visst bare en naturlig beslutning på veien. Tegningene var ihvertfall klare i november, og i desember bestilte vi selve konstruksjonen fra Hunton, forteller Line.

Selvforsynt med strøm og vann

Det Gjøvikbaserte byggefirmaet Hunton spesialiserer seg på miljøvennlige og energieffektive løsninger, og de leverer byggesettet til det ytre rammeverket rett på tomta på Svartlamon. Konstruksjonen er laget av limtre, ut fra Olas tegninger. Resten av arbeidet skal Line og Ola gjøre selv, med god hjelp fra venner. Planen er å flytte inn 1. april.

– Da skal vi være selvforsynt med strøm og vann. Vi skal ha solcellepanel på taket, og en vanntank som samler opp og renser regnvann. Det blir spennende å se om vi får nok strøm med såpass lite lys som vi har i Norge, men vi vil ha peis til oppvarming, og vi kommer jo ikke til å ha oppvaskmaskin og vaskemaskin gående hele tiden, selv om det skal være mulig å ha begge deler. Klestørk er vi vant til å ta ute, så det kan vi fortsette med, sier Line.

Her  i stua skal vi ha en bokhylle, kanskje med et arbeidsbord til trearbeid, forklarer Ola.

Tiny House-bevegelse

Å bygge og bo smått er en fremvoksende global bevegelse som handler om bærekraft og uavhengighet. Det finnes Tiny Houses ned i 8-9 m2 i grunnflate, og internett er fullt av vakre og smarte løsninger på bitteliten plass.

Å være gjeldfri, å plage planeten minst mulig og å være sjølberget, viser seg å være noe stadig flere ønsker seg. Og prosjekter som Ola og Line sitt, får flere til å se at det er mulig.

– Det er det vi ønsker, at flere skal få til dette. Derfor vil vi blogge om byggingen, og legge ut videoer på YouTube. Etter hvert kan jeg også være rådgiver for de som ønsker å bygge selv, sier Ola, som allerede har startet firmaet Vill Ved.

På sikt kan paret tenke seg å bygge minihus for andre.

– Men store deler av TinyHouse-bevegelsen holder til i varmere land, der det er mulig å ha utekjøkken og tilbringe tid ute mesteparten av året. Dette går jo ikke an i Norge?

– Nei, men huset er jo ikke så lite heller. Kjøkkenet blir på hele 12 m2, så det går bra. Min teori er at vi skal få plass til tolv rundt kjøkkenbordet, sier Ola med overbevisning.

– Og får vi bruk for mer plass, kan vi bygge på, føyer Line til.

Slipper byggeforskriftene

De kan bygge på mye før de kommer opp i vanlig husstørrelse: En gjennomsnittlig bolig i Norge er på ca 120 m2. Og ifølge byggeforskriften Tek 17, er kravet at nye boliger skal være såkalt tette hus med ventilasjonsanlegg.

– Vi slipper kravene fra Tek 17 fordi vi bygger på Svartlamon, og fordi huset er under 50 m2 og mobilt. Jeg har ikke tro på disse forskriftene, verken for miljøet, eller for de som skal bo der. Jeg har aldri møtt noen som trives i et hus med balansert ventilasjon, hevder Ola.

– Jo, kanskje én!

Naturlig impregnering

Han vil heller bruke kortreiste og naturlige materialer, som gjør at huset puster. Kledningen de skal bruke, kommer fra mammas gamle hus i Hasselvika. Han forklarer hvordan dette gamle treverket har blitt naturlig impregnert, og derfor holder seg svært lenge.

– Ser du rødfargen på endeveden her? Det er fordi dette furutreet har fått vokse sakte og lenge. Når det tilslutt har stoppet å vokse, skiller det ut kvae som gjennomsyrer treverket slik at det blir sterkere og naturlig impregnert. Da får det denne rødfargen.

Ola peker på årringene som forteller treets historie.

– Innerst er det litt åpent mellom årringene, det betyr at det vokste raskt i starten. Så skjedde det noe, kanskje kom det flere planter rundt treet som konkurrerte om næring og lys, derfor begynte denne furua å vokse saktere. Da blir årringene tettere, og det gjør det til et mye sterkere bygningsmateriale, sier han.

Forkullet fasade

Han er ikke imponert over de hurtigvoksende grantrærne som brukes som byggematerialer i dag.

– Da må de impregnere med en saltøsning, som gir de grønne plankene du sikkert har sett. Disse virker sånn at de faktisk trekker til seg vann, men råtner ikke. Problemet er at om du setter en sånn grønn planke inntil en som ikke er impregnert, vil den fungere som en vannleder, og føre til at den andre planken råtner fortere. Dette har vi sett når vi har restaurert gamle brygger i Kjøpmannsgata, for eksempel.

Ola styrker treverket på andre måter.

– Huset vårt skal bygges på 12 stolper så det blir enklere å flytte. Disse stolpene har vi impregnert ved å forkulle dem utenpå. Da blir pH´en så basisk at sopp ikke vil klare seg der, og det blir faktisk mer flammesikkert. Det samme gjør vi med kledningen, så huset vil få en svartbrent fasade. Det er en japansk teknikk.

– Huset blir flambert?

– Akkurat!

Mobilt hus

Avtalen er at han og Line får bruke tomta i to år, deretter må de ta med seg huset et annet sted.

– Det er laget akkurat så stort at det kan transporteres på et lasteplan. Grensa for å flytte det uten politieskorte er 4 meter i bredden, så dette blir nøyaktig 3,98 meter bredt.

– Men vi må ha følgebil da, så dette er ikke noe vi kommer til å gjøre mange ganger. Vi må finne oss en tomt litt utenfor byen.

Når de får seg fast tomt, vil de også dyrke egen mat og kanskje ha høner. Et liv med lite stress, tenker Line.

– Jeg er akkurat ferdig med masteroppgaven min, og kjenner at jeg har ikke lyst til å gå inn i en full jobb. Jeg har lyst til å bruke tida mi fritt, på noe som skaper glede for meg selv og for andre. Det viktigste akkurat nå er miljøet, og der føler jeg at det haster.

Sjekk ut Ola og Lines blogg

– Ser at interessen for minihus er stor

– Samfunnsoppdraget vårt er å vise at det er folk som ønsker å leve annerledes, og at det er mulig å få det til, sier daglig leder Kathrine Standal i Svartlamon boligstiftelse.

Svartlamon har status som byøkologisk forsøksområde, og reguleringsplanen oppfordrer til å prøve ut alternative boformer. Derfor har Ola og Line fått lov til å bygge minihuset sitt her.

– Personlig synes jeg at kravene til selvbyggere bør blir løsere. Hvis folk har lyst til å leve enkelt, så må det være deres eget valg. Hvorfor regnes det som mer miljøvennlig å bo i et stort hus med et strømavhengig ventilasjonsanlegg som du ikke greier å fikse selv?

For Boligstiftelsen har det vært vanskelig å finne ut hvilke regler som gjelder for mini- og mikrohus.

– Det trengs et klart regelverk og infrastruktur, slik at folk vet hvor og hvordan de kan bygge. Det er mange som kontakter oss, så vi ser at interessen er stor. Vi ser også at det er mulig å gjennomføre. Det eneste som mangler, er politisk vilje, sier Kathrine.

Hun oppfordrer til å tenke litt videre om hva som er miljøvennlig.

– Det er ikke sikkert at det er stadig tykkere vindu og mer isolasjon som er veien å gå. Et godt miljø betyr også å ha god livskvalitet, som henger sammen med fysisk og psykisk helse. Da er det viktig å ha et godt sted å bo, og å føle at vi tar ansvar for oss selv, og har råderett i vårt eget liv.