– Seksuell dysfunksjon som en bivirkning av legemidler er vanligere enn de fleste aner. Og de som rammes, er ofte folk som virkelig ikke trenger det, sier Erik Sveberg Dietrichs (37).

Dietrichs er overlege ved Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus, samt førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. I det daglige jobber han med bivirkninger av legemidler, spesielt medikamenter rettet mot psykiske lidelser som depresjon, psykose, ADHD og angst.

Senteret opererer også en vakttelefon, der leger kan henvende seg med vanskelige problemstillinger knyttet til behandling med denne typen legemidler.

– For oss er fenomenet godt kjent, men majoriteten av pasientene som tar disse legemidlene, er nok ikke klar over de potensielle bivirkningene. Vi ser også at en del leger og helsepersonell heller ikke kjenner dem i tilstrekkelig grad, sier Dietrichs.

Forbruket øker

I podkasten «Gal Medisin» tematiserer Dietrichs at flere legemiddeltyper kan gi seksuell dysfunksjon. Legemidlene inkluderer vanlige former for antidepressiva og antipsykotika, blodtrykksmedisin, smertestillende opiater og hormonelle prevensjonsmidler.

– Disse legemidlene tar vi mer og mer av, så det er viktig at vi informerer og snakker om potensielle bivirkninger. Heldigvis finnes det ting vi kan gjøre med det, sier overlegen.

Men før vi kommer så langt: Hva menes når vi snakker om seksuell dysfunksjon?

– Veldig mange assosierer seksuell dysfunksjon først og fremst med ereksjonssvikt, men begrepet omfatter i realiteten et bredt spekter av seksuelle problemer som rammer både menn og kvinner. Dette kan for eksempel være endret libido, manglende lubrikasjon eller redusert evne til å oppnå orgasme, sier han.

Opptil 73 prosent rammes

Blant alle medisinene som forårsaker seksuell dysfunksjon, trekker Dietrichs særlig fram selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), en gruppe legemidler som brukes i behandlingen av depresjon og angst.

Dette er den vanligste typen antidepressiva i Norge, som tas av litt over 3 prosent av befolkningen. SSRI-legemidlene virker ved å øke tilgjengeligheten av signalstoffet serotonin i hjernen.

– Dessverre er det den samme effekten som også kan føre til seksuell dysfunksjon. Basert på sammenlagte studier vet vi at mellom 25 og 73 prosent av de som tar selektive serotoninreopptakshemmere, vil oppleve seksuell dysfunksjon i en eller annen form, sier Dietrichs.

På markedet i Norge finnes det per i dag seks typer SSRI-antidepressiva. Alle har seksuell dysfunksjon på listen over potensielle bivirkninger. Men ikke alle tas opp likt i kroppen.

– Vi vet at det er forskjellig fra person til person hvordan disse legemidlene brytes ned i leveren og virker i kroppen. Derfor er det viktig at både legen og pasienten er innstilt på å undersøke hvilket medikament og hvilken dose som kan gi best mulig effekt. Dette vil i de fleste tilfeller være en bedre tilnærming enn å skrive ut flere medisiner for å motvirke bivirkningene, sier Dietrichs.

Motvirker den gode effekten

Dietrichs er spesielt bekymret for hvilken effekt seksuell dysfunksjon kan ha på deprimerte mennesker, som i utgangspunktet fikk skrevet ut medikamentene for å lindre depresjon.

– Når alvorlig deprimerte mennesker starter på antidepressiva, er kanskje ikke sex så viktig for dem. Men etter hvert som medisinene fungerer, får de kanskje økt livskvalitet og en større lyst til å være seksuelt aktive. Da kan en opplevelse av seksuell dysfunksjon i verste fall føre til tilbakefall eller at personen ønsker å slutte på medisinene. Begge deler kan innebære risiko, sier han.

Hvor mange nordmenn som rammes av seksuell dysfunksjon på grunn av legemidler, er umulig å fastslå, fordi det kan være vanskelig å si om årsaken er medikamentet eller den underliggende sykdommen. Det Dietrichs derimot er sikker på, er at mange kvier seg for å ta opp problemstillingen med legen sin.

– I dette tilfellet er både sykdommen og bivirkningene av medisinen tabubelagt. Men det viktigste rådet mitt til alle som opplever seksuell dysfunksjon, er å ha en åpen dialog med legen. Ingen leger vil oppleve det som flaut eller belastende om en pasient tar opp disse problemstillingene, sier Dietrichs.

Trekker fram ungdom

Sidsel Schaller er spesialist i klinisk psykologi (NPF) og klinisk sexologi (NACS), og for tiden stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun stiller seg bak Dietrichs oppfordring til en mer åpen dialog mellom helsepersonell og pasient.

– Når man snakker om depresjon, havner ofte seksualitet i andre rekke, men seksualiteten har stor betydning for livskvaliteten til mennesker i alle aldre og med alle mulige sykdomsbilder. I verste fall kan seksuell dysfunksjon forverre den underliggende depresjonen eller lage store, fortvilende konflikter i parforhold, der all nærhet til sist blir borte, sier hun.

Schaller påpeker at ungdom er en sårbar gruppe for disse bivirkningene. Hver fjerde ungdom (13-17 år) med førstegangsdepresjon behandles med antidepressiva, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), et tall som har holdt seg stabilt de siste årene.

– Dette er mennesker som kan være i startfasen av å utforske sin egen kropp og seksualitet. Når de settes på legemidler som kan forsinke orgasmen eller redusere lysten, kan denne prosessen bli forstyrret, og de kan begynne å tro at det er noe galt med dem. Derfor er det viktig at man snakker åpent og tydelig med ungdom om effektene medisiner kan ha på seksualiteten. Dessverre har jeg sett flere eksempler på at helsepersonell i ungdomspsykiatrien ikke er klar over denne risikoen, sier hun.

Intimitet

Schaller oppfordrer til å tenke bredere om hva sunn og tilfredsstillende seksualitet kan være.

– Vi kan selvfølgelig justere doser og prøve ulike medikamenter, men det er ikke sikkert at man klarer å oppnå nøyaktig den situasjonen man ønsker. Det finnes derimot mange veier til god seksualitet, sier hun.

Penetrasjon og orgasme er ikke den eneste måten å oppnå seksuell tilfredsstillelse på, understreker Schaller. Ved å åpne seg for andre former for intimitet kan man bli bedre kjent med både seg selv og partneren.

– Egentlig handler det mye om å være litt mer til stede med partneren vår, og utforske andre sanser enn vi kanskje er vant til. Det kan være den kilende følelsen av å bli berørt, enten av å stryke hverandre ømt eller gi en god massasje. Det er i det hele tatt undervurdert hva slags nytelse man kan oppleve som ikke innebærer orgasme, sier hun.

Men før man kommer så langt, er det avgjørende å snakke åpent med partneren.

– Folk flest har en feilaktig forestilling at man ikke trenger å sette ord på ting som har med seksualitet å gjøre, og at alt skal skje av seg selv. Men vi vet at de som tør å snakke om seksualiteten sin, er mye bedre utstyrt for å oppleve nytelse både med og uten seksuell dysfunksjon, avslutter hun.

Gir ungdom råd

Nanna Klingenberg er spesialist i sexologisk rådgivning hos Sex og samfunn, Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse.

– Temaer ungdom kommer til oss for å snakke om, kan være manglende lyst, usikkerhet knyttet til egen seksuelle orientering, ereksjonsvansker, smerter, grenseoverskridelser, relasjonelle problemer, kjønnsidentitet og det å bli kjent med egen seksualitet og identitet. Ofte jobber vi sammen for å finne ut av hva årsaken til utfordringene er, og hva som er viktig for den enkelte for å få det godt med seg selv og sin seksualitet, sier hun.

Klingenberg er opptatt av at helsevesenet må gi god nok informasjon om sammenhengen mellom medisinbruk og seksualitet.

– Alle legemidler kan potensielt påvirke seksuell lyst og funksjon, og dette er det viktig at pasienter får beskjed om, sier hun.

Sex og samfunn har en egen klinikk som er gratis for alle unge under 25. De har også en nasjonal chat og driver utbredt undervisning – blant annet seksualitetsundervisning for ungdom.