Skolelei og umotivert var Stine Nyhus (18), på god vei til å falle ut av videregående skole allerede det første året. For henne ble Bybroen videregående skole i midtbyen løsningen.

– Jeg startet første klasse på en annen skole i Trondheim. Det gikk ikke lang tid før jeg ikke gadd mer. Å begynne her er et av de smarteste valgene jeg har gjort i livet, smiler Stine som er helt på oppløpssiden av det videregående utdanningsløpet.

Nå venter våren, russetid og avsluttende eksamener.

Bybroen videregående skole har fortsatt ledige plasser på studiespesialisering. Alle kan søke uansett hvor de bor, her gjelder ikke nærskoleprinsippet. Klikk her for mer informasjon.

Godt fellesskap

Latteren sitter løst inne i datarommet til Bybroen videregående skole. Sammen med Julie Woldseth, Sondre Jetne og Berkcan Kizilirmak fra samme klasse i VG3, har hun tatt en liten pustepause fra Jens Bjørneboe og norsktimen.

– Hvis jeg går i gangen og møter på rektor, så hilser hun og sier «Hei, Stine.» Det er kanskje en liten ting, men det betyr mye, mener ungjenta.

Julie (18), er helt enig.

– Vi er bare drøyt 200 stykker på skolen. Da er det langt enklere å bli kjent med de andre – både elever og lærere, legger hun til.

De to guttene på den andre siden av bordet smiler.

– Dere er enige?

– Absolutt. Jeg hadde mye fravær på ungdomsskolen, og var usikker på om jeg orket å begynne på videregående. Heldigvis hadde fetteren min gått på Bybroen tidligere, og han hadde bare bra ting å si om skolen og den tette kontakten med lærerne. Det var motivasjonen jeg trengte, sier Berkcan (18).

For Sondre (18) var det naturlig å velge skolen øverst i Kjøpmannsgata.

– Jeg har kompiser som har gått her før. De likte skolen veldig godt, og da var valget lett, forteller han.

Unikt forhold

For rektor Ranveig Gissinger er det viktig å understreke at selv om Bybroen er en friskole som ikke er eid av fylkeskommunen, er den akademiske standarden helt på høyde med det offentlige utdanningstilbudet.

Og litt til.

– Jeg tror det eksisterer en del misoppfatninger hva angår Bybroen videregående. Vi er ikke en kommersiell skole som tar ut utbytte. Hvis det er overskudd så går det til drift av skolen, samt til å utvikle læringsmiljøet ytterligere, understreker hun.

Det er tidligere statssekretær for Kristin Halvorsen, Ragnhild Setsaas, som er styreleder i Bybroen.

– Vi er et godt supplement til skoletilbudet i Sør-Trøndelag. Fylket har valgt å bygge store skoler og da trenger vi en liten skole i sentrum, sier Gissinger.

Det kanskje enda færre vet er at Bybroen er landets eneste videregående skole som er 100 prosent eid av de ansatte.

– Påvirker det måten dere jobber på?

– Absolutt. Det gjør at vi får et helt unikt forhold til elevene og vår egen arbeidsplass. Det skjerper oss rett og slett til å levere ekstra i skolehverdagen, mener Gissinger.

Å få folk gjennom

Rene privatskoler reklamerer gjerne med «Gå fra 2 til 6 i matte i løpet av et år» eller lignende. Det er lovnader som Gissinger ikke kan gi uten videre.

– Vi legger til rette for et godt og trygt læringsmiljø med solid undervisning, men elevene må jobbe seg til de gode resultatene. Gode karakterer kan man ikke kjøpe seg til, påpeker hun.

– Gi motivasjon til ungdommer som kanskje er skoletrøtte?

– Akkurat. Det er et mantra vi har: å få folk gjennom! fastslår rektoren mens trafikken utenfor vinduet hennes går sin vante gang forbi Gamle Bybro, et dovent steinkast unna.

Hun legger i tillegg vekt på at avstanden mellom elev, lærer og ledelse skal være kort.

– Det tror jeg mange unge savner i skolen i dag. Vi har som mål at for eksempel VG1 skal ha maks 25 elever, sier hun.

Sammensatt elevmasse

Bybroen videregående skole er en skole med solide tradisjoner. Det hele startet som Myklands handelsskole fra 1908 til 1957, deretter som Dillner og Støens handelsskole fra 1957 til 1992. Fra 1993 skiftet skolen navn til dagens Bybroen videregående skole.

– Vi har etablert et bredt studietilbud gjennom årene. Ikke bare studieforberedende Vg1, Vg2 og Vg3, men også påbygging. Vi har i tillegg to klasser med høyt utdannede mennesker med kort botid i Norge. De får ikke sin videregående utdanning godkjent når de kommer til Norge, og må ta noen fag ved en norsk videregående skole, forteller hun.

Mange av elevene på Bybroen er voksne mennesker som kommer for å ta opp en utdanning de avbrøt da de var yngre.

– Flere tar bare realfag for å komme inn på blant annet ingeniør og medisin.

– En sammensatt elevmasse med andre ord?

– Absolutt. Det er en styrke etter min mening. Jeg vil også nevne at siden vi er en friskole så tar vi inn søkere fra hele landet, uavhengig av skolekretser. Alle fylker er representert ved Bybroen videregående, avslutter rektor Gissinger.

Får mye for pengene

85 prosent av driftsmidlene til Bybroen er statlige overføringer. Det resterende dekkes inn gjennom skolepenger fra elevene. Prisene varierer avhengig av type studier, men de aller fleste som går på vgs betaler omlag 12 000 kroner i året.

For gjengen inne i datarommet er det vel anvendte penger.

– 12 000 er ikke småpenger, men når vi tenker på hva vi får igjen så er det ikke så mye likevel, mener Sondre og Berkcan.

– Det er billigere enn mange privatgymnas, skyter Julie og Stine inn.

Men hva med framtiden?

Det er ikke lenge til Julie Woldseth, Sondre Jetne, Berkcan Kizilirmak og Stine Nyhus går ut skoleporten med vitnemålet i hånden. Hva har gjengen tenkt å gjøre med livet sitt de neste årene?