– Med en så laber kulturdekning i byen så måtte jeg bare gjøre noe med det, sier Stephanie.
Hun er født og oppvokst i Trondheim men har gener fra Spania og Honduras. Dans og musikk tok det meste av tiden hennes da hun var yngre. Nå fyller hun snart 30 og har det siste året engasjert seg sterkt i kulturlivet i byen. Eller rettere sagt: hun har laget sitt eget digitale ”Kulturrom” – en kanal for å synliggjøre de mange kulturtalentene i byen.
–Kulturrom er et åpent sted, et åpent rom som formes gjennom de menneskene jeg møter, forteller Stephanie.
Åpen scene
Ideen med å lage en egen digital publiseringsplattform med kulturinnhold fikk hun for cirka ett år siden, sammen med venn og kollega Katarzyna Wie.
Se siste episode av Kulturrom her:
–Etter en kveld på Antikvariatet med mange ukjente talenter som sang for åpen scene, tenkte vi: For en deilig opplevelse! Men hvem er alle disse menneskene? Hvorfor har jeg ikke visst om dem?
Stephanie og venninnen dro hjem og begynte å skrive ned ideer. Hvordan kunne de bidra til å gjøre de mange kulturinnslagene i byen mer kjent for publikum?
–Vi hentet inspirasjon fra andre kanaler, forhørte oss litt rundt, og plutselig hadde vi det klart. Med god hjelp fra Snorre Hovdal (produksjon), fikk vi endelig startet prosjektet. Vi brukte det nettverket vi hadde, fikk positive tilbakemeldinger, og en bekreftelse på at det vi gjorde var noe som intervjuobjektene satt pris på. Uten dette teamet i sesong 1, hadde det ikke vært Kulturrom, sier hun ydmykt.
Og sender en stor takk til alle som trodde på henne i starten.
Men hvordan begynte det egentlig?
Flamenco i blodet
Vi møtes over en sen frokost. Det er fredag og hektisk innspurt før helg, og vi må ha kaffe. Stephanie er ofte på farten innimellom jobben som barnehagelærer i SiT Barn (Studentsamskipnaden i Trondheim, red.anm).
–Jeg jobber i verdens fineste kulturbarnehage! Her utforsker jeg «den kulturelle verden» med de små. Noe jeg ser på som en stor ære, og viktig! Musikk er et felles språk, og jeg synes det er viktig at barna får se og høre det som er rundt oss, forteller hun engasjert.
Musikk og kultur i alle former til alle tider og på alle måter. Det er det som har formet henne. Helt siden hun som liten oppdaget dans. Fikk flamencoen inn i blodet fra sin far. Og ble med i bandet hans «Los Horriblos», der hun opptrådte både som danser og sanger.
–Med min pappa Antonio Palomino, som spiller spanske tradisjonelle flamencolåter, har jeg fått en stor interesse for dette. Jeg har blant annet reist til Sevilla og fått flamencokurs av selveste Farruco-familien, noe som er ganske så stort.
Mammaen til Stephanie, Ana Bessy, har også vært en sterk inspirasjonskilde og bidragsyter til at hun i dag lever og ånder for kultur, både privat og på jobb.
–Mamma laget en dansegruppe som het «Los ninos» der jeg, min søster Natalia Davadi og min gode venn Carina Dahl, danset rundt på forskjellige arrangementer. Pengene vi tjente brukte vi på MacDonalds, forteller hun lattermildt.
Livserfaring
Gjennom de mange danseoppdragene i ungdommen, i tillegg til å vokse opp med en musikerfar, kom Stephanie i kontakt med nye, spennende folk – og fikk et stort nettverk. Da hun fikk barn som 21 åring, kombinerte hun småbarnslivet med jobb på utestedet Familien. Først som DJ og senere en kort periode som artistorganisator.
– Jeg fikk prøve meg som bookingansvarlig i «ett kvarter», forteller hun med humor.
– Noe jeg syns var kjempegøy! Igjen møtte jeg mange interessante mennesker, fikk nye venner, og et enda større nettverk.
Men det aller viktigste i livet akkurat nå er sønnen Leo på 8 år, som hun har fullt og helt annenhver uke.
–Jeg får så mye inspirasjon av å møte andre mennesker. Jeg elsker å høre deres historie, få et bilde av hvem de er, hva det er som driver dem. Og dette vil jeg gjerne lære videre til sønnen min, sier hun.
–Uten han, hadde jeg nok ikke vært her jeg er i dag. En kreativ liten skapning, som jeg forguder. Annenhver uke er jeg frakoblet, og fokuset er kun på Leo. De ukene han er til faren sin, kan jeg konsentrere meg om Kulturrom – og klekke ut nye konsepter.
Etter en oppstartsfase sammen med de første folkene i prosjektet er hun nå i gang med Sesong 2. Kulturrom er fortsatt et overskuddsprosjekt og ”en veldig kul hobby” som hun selv kaller det, men det er liten tvil om at hun har større ambisjoner. Hun vil spre kulturen og nå ut til flere.
–Det begynner å komme en del sponsorer på banen, som hjelper meg med utstyr for videre utvikling. Det er veldig kult at folk har trua og ser på dette som viktig, sier hun. Kultur er viktig!
Støttespillere og læremestere
Ingen stor regionavis eller TV-kanal i ryggen, hun gjør alt selv. Og deler episodene på Facebook og YouTube. Men det hadde ikke gått uten gode støttespillere i ryggen.
–Da den første oppstarten med Sesong 1 ble avsluttet, ville noen i teamet gå andre veier. Jeg var ikke ferdig, og ønsket å jobbe mer. Nils Heldal og Leiv Aspen fra Bennett kom på banen. Og for et team vi har blitt!
Nils Heldal beskriver seg selv som «slaven til Steph» i Kulturrum-prosjeketet, men egentlig er han en person som Stephanie ser veldig opp til.
–Det å få jobbe med Nils er jeg evig takknemlig for. En kreativ mann med stå-på-vilje, som virkelig har erfaring på ulike plattformer. Jeg lærer fra en mester! Og Leiv også, en skikkelig go`kar, dyktig, og utrolig sjarmerende. Jeg må bare få takke dem, sier hun med sitt store smittende smil.
Gjør det sjøl!
Og slik har det seg altså at Stephanie ukentlig jobber med nye ideer, programmer, episoder. Sammen med to kreative sjeler fra ett av byens ledende reklamebyråer. Begge stiller opp på sin fritid for å støtte konseptet. Er ikke dette mediene sin jobb?
– Jo, det kan du si, men det er jo en så laber dekning av kultur i denne byen, og det er det ikke bare jeg som mener! Så jeg bare måtte gjøre noe med det.
Hun har gjort ord om til handling. Og møter enormt god respons fra andre for det hun gjør. Gratis og på frivillig basis, ingen lønn, bare masse inspirasjon. Hun gjør avtaler, booker møter og treffer etablerte kunstnere og mindre kjente artister som holder til i byen.
Konseptet er egentlig ganske enkelt: finn en kulturpersonlighet og gjør et intervju på et sted som betyr mye for denne personen. Film det, rediger det, spre budskapet – og få flere trøndere til å oppdage de mange kulturpersonlighetene.
Ambisiøst?
–Neida, jeg elsker det! Jeg blir så glad når jeg møter disse folkene, og de gjør noe med meg. Dessuten har de jo så mye interessant å komme med!
På Facebook-siden til Kulturrom ligger episoder med Kristoffer Lo, Nils Gaup, Bård Flikke, Violet Road og mange flere. Hun har intervjuet skuespiller, musikere og lokale kulturmennesker. Hun har deltatt på festivaler og sendt direkte fra konserter, som eneste journalist til stede. Hun har hatt sine egne live-sendinger fra Pstereo-festivalen og nylig lanserte hun også mobil-TV, hvor hun drar ut i byen og lager små video-innslag med kjente og ukjente personer. Alle har de til felles at de vil noe med det de holder på med, at de brenner for en lidenskap.
–Vi prøver å ta pulsen på byen, finne ut hva folk driver med, formidle en stemning, vi bare kjører på vi!
Ingen plan, ingenting skrevet ned, ingen lønn, bare masse gode ideer, bidragsytere og et enormt stort pågangsmot. Med utgangspunkt i at kultur og musikk er altfor viktig til at det bare skal gå i medienes glemmebok. Snart står New York for tur. Stephanie skal reise over dammen for å treffe trøndere som har fulgt drømmen.
–Jeg er jo en eventyrlysten person, jeg elsker å reise og jeg er nysgjerrig. Nå vil jeg møte de som dro ut, hvorfor er de ikke i Trondheim?
Sponset lenke: På Røft er det lov å spise med fingrene. Sjekk ut menyen her
Hun tar på seg jakka og takker for frokosten. Sørger for å få med seg nok kaffe til neste møte, og smiler hemmlighetsfullt når vi sier ha det. Denne dama har et stort hjerte. Og mye mer på lager.
Der det er kulturrom er det husrom.