– Du bor ikke i en campingvogn, men i en fullverdig bolig hvor du har husfølelsen. Det er en ganske stor forskjell, sier Michael Matzinger (58) om mikrohjemmet sitt.
På en solrik naturtomt, rett bak et lite berg, står mikrohuset til Michael. Her i skogkanten er stillheten kun akkompagnert av kvitring fra ivrige meiser. Fuglene flyr fram og tilbake og forsyner seg fra ulike fôringsstasjoner rundt uteplassen.

Sparsom med vann

Selv står huseieren og rører i en diger grønnsaksuppe som varmes opp på utekjøkkenet. Samtidig knitrer det koselig fra bålpanna.

– Man blir litt sparsom med vannet når man lever sånn. Jeg har faktisk begynt å kjøpe ferdig vasket salat, forteller Michael.

Etter dusj, klesvask og oppvask lørdag morgen begynner det likevel å minke i vanntanken.

– Én klesvask krever 60 liter vann. Når du har en vanntank på 120 liter, så går vannet fort, konstaterer han.

Her er ellers alle fasiliteter på plass, på samme måte som i et vanlig hjem. Det eneste forskjellen er at vann og avløp ikke er koblet til huset. Toalettet er et forbrenningstoalett, og vann hentes på store beholdere en gang i uka. Dette vannet pumpes så over til mikrohuset. Der varmes det opp i varmtvannstanken og kan brukes på vanlig måte.

En praktisk utfordring på kalde vinterdager er at varmetapet blir større i et mikrohus enn i vanlig hus som gjerne har flere dører og ganger. I mikrohuset er det bare én dør, og den går rett ut.

Hus framfor leilighet

Michael, som opprinnelig er fra Sveits, har bodd i Norge i over 30 år. Denne måneden har han ettårsjubileum i mikrohuset. Etter å ha gjennomgått et samlivsbrudd var han ikke klar for å flytte inn i en liten, upersonlig leilighet.

– Det var den yngste datteren min som gjorde meg oppmerksom på «tiny houses» for mange år siden. Så jeg har fulgt med litt. Da jeg kom i denne situasjonen, tenkte jeg at den boformen kunne være noe. Og med denne tomta så falt brikkene bare på plass, forteller han.

Sammen med en kameratgjeng hadde han leid en liten hytte der på åremål i noen år.

– «Guttenes ved og vel» kaller vi oss. Vi har holdt på i mange år med å hjelpe bønder og andre med å rydde i skog, mot at vi får veden, forteller han.

Grunneieren var positiv til at mikrohuset ble plassert på tomta.

Reversible løsninger

Utenfor mikrohuset har Michael bygd seg platting og utekjøkken.
– Merk at dette er reversibelt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å bo sånn.

Plattingene kan fjernes og naturen settes tilbake, sier han.

Fra mikrohuset tar det få minutter med sykkel ned til fjorden og til butikker og restauranter.

– Uterommet er det fineste når du bor slik. Inne er det litt over 20 m², men når det er ok vær ute, er det utekjøkkenet jeg bruker. Om sommeren sover jeg helst i hengekøye mellom trærne, forteller Michael.

Han pendler daglig inn til Oslo, der han jobber i et dentalfirma.

– Der får jeg en bit av storbylivet, og så er det godt å komme hjem hit hvor jeg lever nært på naturen, legger han til.

Fra mikrohuset har han observert rådyr, elg, rev og grevling rett utenfor vinduet.

Befriende

Det har vært befriende prosess å kvitte seg med ting.

– Etter et mangeårig liv med familie, et stort hus og hage, har jeg kun tatt med meg platespiller og LP-plater, et salongbord og en kinostol videre, forteller han.

Penger er mindre viktig for ham.

– Vi lever i en spesiell tid der alt måles i verdistigninger. Jeg tror vi løper etter feil verdier, påpeker Michael.

I en verden som har mange miljøutfordringer å ta tak i, føles det ikke feil å bo i et mikrohus.

– Det å tenke bærekraft, og ikke minst det å definere lykken litt på nytt, er noe jeg har blitt nødt til å gjøre her. Jeg vil ikke belære noen. Mitt fotavtrykk er fortsatt altfor stort. Men jeg higer ikke etter flere materielle ting. Når man har begrenset plass, kan man heller ikke kjøpe flere ting, påpeker han.

Råd til andre

Han forstår at unge folk kan bli stresset av å se venner som etablerer seg.

– Noen har penger til å komme seg inn på boligmarkedet, andre har ikke det. Er man åpen for å tenke annerledes og har en mulig plassering, kan dette være en god løsning, sier han.

Samtidig vil ikke et mikrohus ha verdistigning på samme måte som andre boliger, selv om det vedlikeholdes.

– Dette er en bruksgjenstand, og du får ikke innvilget vanlig huslån. Eventuelt kan man kjøpe seg en tomt, for den vil ikke miste verdien, dersom verdiøkning er et poeng, råder han.

Selv føler Michael at han er på en reise.

– Det er litt uvisst hva jeg har foran meg akkurat nå. Alle muligheter er åpne, og jeg digger frihetsfølelsen som ligger i nettopp det, sier han.

Mange søker mer trygghet og stabilitet. Baksiden kan være at man fanges i hamsterhjulet.

– Jeg for min del kunne ikke bodd bedre enn dette akkurat nå. Døtrene mine spør meg stadig: «Når kommer du ut av skogen?». Da svarer jeg at de sikkert må dra meg ut etter det hvite, lange skjegget, smiler Michael.

Mikrohusregler

* Den forrige regjeringen ønsket å gjøre det lettere å bo i mikrohus. – Vi ser at flere ønsker å bo i mikrohus, og at dagens regelverk ikke er tilpasset denne boformen. Derfor vil vi forenkle byggereglene, sa Nikolai Astrup (H), daværende kommunal- og moderniseringsminister, i juni 2021.

* Direktoratet for byggkvalitet (DBK) sendte forslaget på høring med høringsfrist i fjor høst. DBK opplyser til NTB at saken enda ikke er ferdigbehandlet av Kommunal- og distriktsdepartementet.

* I høringsutkastet, som gjelder frittliggende hus på inntil 30 m², foreslås det blant annet forenklede regler i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften, slik at kravene for mikrohus i hovedsak blir de samme som kravene til fritidsbolig.

* Inntil videre gjelder vanlige boligbyggeregler for også for mikrohus. Det innebærer blant annet boligregulert tomt, brukstillatelse/ferdigattest, krav til teknisk infrastruktur og veiatkomst til eiendommen.

Energibehov i mikrohus

* NRK har spurt energieffektiviseringsselskapet EEFFY om hva som er antatt energiforbruk i et mikrohus sammenlignet med en leilighet. Dette er svarene de fikk:
* Forutsatt at byggeår, teknisk standard, oppvarmingskilde, antall personer o.l. er likt, vil et moderne mikrohus på 25 kvadratmeter kreve 4758 kilowattimer i året, mens en gjennomsnittlig leilighet på 120 kvadratmeter trenger 6993 kilowattimer i året.

* Dersom man sammenligner mikrohuset med en like liten leilighet (på 25 m²) som har naboleiligheter på alle kanter, vil leiligheten komme best ut. Den vil bare trenge 3855 kilowattimer året.

Kilde: NRK