Professoren ved Universitetet i Oslo har jobbet mye med kroppsidealer og selvbilder.

– Kroppsidealene har endret seg veldig fra slutten av 1800-tallet, da det å være lubben var tegn på at man hadde overskudd, mens magerhet signaliserte sult og fattigdom. På 1900-tallet fikk det å være overvektig lav sosial status. Tynnhetsidealet kom for alvor på 1930-40-tallet, og gjelder ennå. Det har vært ulike bølger historisk i idealstørrelse på bryster og rumpe. De siste tiårene har det vært slik at om du er tynn, viser det at du har tid til å trene og spise sunt. Det holder ikke å bare være tynn, det er i tillegg kommet at ideal om å være godt trent, sier Kvalem.

Slank før sommeren

– Skammen over å ha litt mage øker når vi skal vise oss med mindre klær. Folk ser seg selv i speilet og tenker: «Nei, jeg må slanke meg før sommeren». Hvert år, sier Kvalem.

Men det finnes en motreaksjon, i form av en annen trend som har vokst fram de siste fem til ti årene: Den naturlige kroppen og det positive kroppsbildet. Her handler det om å være stolt over hva kroppen din får til, og å vise det. Ufarliggjøring av kroppen var for eksempel hensikten da studentavisa Under Dusken i 2018 hadde fotoreportasjen «Avkledd» og viste ulike nakne kropper – med og uten arr og tatoveringer.

– Akkurat nå er det nok en del som har et lag av lockdown-fett de vil jobbe med å bli kvitt. Men så har du også personer som har det helt fint, aksepterer egen kropp og viser den fram, bekrefter Kvalem.

Naken på rett måte

Som en del av den nevnte motreaksjonen viser den del mennesker fram sine naturlige kropper – enten de er nakne eller lettkledde, i alle aldre og størrelser, med rynker, cellulitter og grå hår. Også i reklamer for undertøy, på catwalken og i filmer og TV-serier ser man et større utvalg av former og fasonger.

– Jeg synes dette med nakenhet er spennende. For selv om vi blir friere når det gjelder kropp, og det er kommet flere arenaer å vise det på, tror jeg ennå nakenhet og måten vi gjør dette på, er et minefelt å navigere i, sier Marte Nyman (33) fra Stavanger, som definerer seg som kroppsaktivist.

– Det jeg synes er interessant, og mest negativt, er kommentarene. De viser at så lenge du er naken på rett måte og i rett kontekst, så er det greit.

For snart fire år siden ble hun for første gang fotografert naken i forbindelse med at hun deltok i dokumentarfilmen «Fat front» og bildeserien «I am fat». Hun visste ikke da at et av bildene til den anerkjente fotografen Marie Hald ville bli forsideoppslag i Danmarks største avis, Politiken.

– Jeg er tjukk og bor i en tjukk kropp, jeg liker å si det som det er. Jeg skulle være med i disse prosjektene, og tenkte at om nakenhet blir et tema, så skal jeg bare hoppe i det. Det var en litt sånn bucketlist-greie for meg. Det var en dyktig fotograf, en trygg arena, og bildene ble veldig bra. Det var veldig kjekt, men skummelt å være så naken. Det var ekstra skummelt å være både tjukk og naken. Jeg hadde ingen aning om hvordan folk ville reagere. Jeg stålsatte meg, fordi det er så negative holdninger både til kvinner som tar plass, og tjukke som tar plass, sier hun.

Ros med bismak

Det kom et hav av positive tilbakemeldinger, men mange kommentarer ga en bismak.

– Folk sa ting som «Jeg liker ikke nakenbilder, men disse er jo så smakfulle» eller «du er jo så pen ellers». Jeg har tenkt mye på at samfunnet vårt er litt … litt hyklersk her, sier Nyman.

Fordi Nyman har et pent ansikt, fotografen var kjent og budskapet viktig, var det at hun var naken og tjukk på bildene, legitimt og greit. Du bryter én norm eller to, men ikke alle.

– Da lurte jeg på hvordan det ville blitt mottatt om jeg tok bildene av meg selv og la dem ut. Hvor går grensen mellom smakfullt og ikke? Nakne kropper er så himla personlig, og folk har sterke meninger.

Hun sier at denne terskelen for aksept i samfunnet, den drar også hun nytte av når hun kommer med sitt budskap i sosiale medier.

– Jeg har pene trekk og synes selv jeg er dritpen. Jeg kler meg fint for å inspirere, og alt dette samlet gir meg liksom legitimitet. Jeg bryter ikke så mange normer, og merker at da er mitt budskap lettere å komme med, sier hun.

Uskyld og skam

Holdninger til å vise hud og være naken har denne kompleksiteten og dette paradokset i seg. I kunsten har kvinner og menn ofte vært gjengitt helt uten klær – fra antikkens statuer til både klassiske og moderne malerier.

Å være avkledd er både et symbol på uskyld, at man ikke har noe skjule, og på noe seksuelt, noe man burde skamme seg over.

– Mangetydigheten kompliserer det å være naken: Alle kulturer, religioner og også enkeltmennesker har ulike normer og regler for hva som er akseptert og føles greit, sier psykologiprofessor Kvalem.

Maleren Odd Nerdrum er en av dem som har utfordret normene, for eksempel med «Selvportrett i gylden kjortel» fra 1998, der han gjenga seg selv med erigert penis, og i andre selvportrett der han har malt seg selv med kvinnebryst.

På toppen av dette er de fleste normer og regler uskrevne. Som med mye annet rundt sosial omgang, er det forventet at man er klar over hvor mye hud man til enhver tid bør skjule eller eksponere.

Aktivistisk nakenhet

– At vi blir usikre ved tanken på å være nakne i nærheten av andre, henger sammen med mangel på eksponering. Vi engster oss for hva andre vil tenke. Vi vet at når noen viser mer hud enn normen, da stirrer folk. Vi har også som kultur brukt nakenhet som noe kontroversielt, og slik lagt til rette for at nakenhet kan brukes til å formidle et kontroversielt budskap, sier Kvalem.

Aktivister har for eksempel stilt opp kliss nakne foran en nobelprisutdeling eller direktesendte fotballkamper.

Men når normer brytes, vil grenser flyttes litt og litt, slik at trendene endrer seg. Alt vi eksponeres for, påvirker oss, og skal man sjokkere, må man gå enda lenger.

– Kjendiser på den røde løperen eller på catwalken har «lov» til å bruke antrekk som viser stadig mer hud. Det er også forsket på andelen hudoverflate som vises i reklamer og film. Hudprosenten har økt de siste 30 årene, sier Kvalem.

Seksuelt ladet

De som har vokst opp på 1970- og 1980-tallet, vil huske at det var vanlig at barn løp nakne på stranda og badet i badekar med nakne foreldre. Kvinner solte seg ofte toppløse til inn på 1990-tallet. Så kom noen tiår med bevissthet rundt seksualisering, samtidig som internett og sosiale medier vokste fram. Særlig barn, ungdom og foreldre ble veldig bevisste på skjule mer.

– Tidligere var man ikke like klar over hvordan barn, for eksempel, ble seksualisert av noen menn. Det var helt sikkert et problem, men det ble ikke snakket så mye om. Det er veldig bra at vi er klar over seksualisering og objektivering av nakne kropper, sier Kvalem.

Ikke bare nakenhet, men også tildekking av kropper kan føre til seksualisering og objektivering. Klesprodusenten H&M var blant dem som for tolv år siden ble kritisert kraftig for å tilby bikinier med trekanttopp til babyer.

Parallelt med bevisstgjøringen har terskelen for hva vi kan tillate oss, blitt lavere på noen områder. Kvalem trekker fram framveksten av selfies i sosiale medier, der seksualiserte positurer er blitt vanlig: folk stikker ut rumpa, med trutmunn eller fingeren i munnen.

Naturlig råskap

Marte Nyman mener det har blitt en større toleranse for kropp og utseende blant unge. Noen velger for eksempel å barbere vekk håret på hodet, andre å la håret vokse fritt der man i perioder har vært opptatt av å fjerne det.

– Jeg ser at de som er litt yngre enn meg, har en greie med å vise det man har skjult før, som arr. Nå er det nesten et lite opprør mot å gjemme det bort, det er kontroversielt på en veldig kul måte. Folk vil uttrykke en naturlig råskap, kanskje vise at man har levd litt.

 Sunt å gå naken

Forsker Keon West sier til Medical Express at samfunnet er blitt mer mangfoldig og tolerant overfor det som en gang ble oppfattet som tabu. Det åpner for nye metoder for å takle problemer som oppstår fra et negativt kroppsbilde.

Keon West har bidratt til forskning som viser at å være naturlig naken, uten seksualisering, er bra for selvbildet. Det gir mer selvtillit og gjør folk mer fornøyd med livet. Konklusjonen er basert på eksperiment gjennomført ved psykologiavdelingen ved Universitet i London. Eksperimentet inkluderte både personer som var komfortable med egen nakenhet, og folk som vegret seg for å være nakne. Studien ble presentert i International Journal of Happiness and Development høsten 2020.

West sier resultatene viser at ikke bare naturister, men også hvermannsen, kan få et bedre syn på egen kropp ved hjelp av det han kaller «nakenhetsbaserte intervensjoner».