Stadig flere unge opplever å få inkassokrav, noe som kan føre til en nedadgående spiral som er vanskelig å komme seg ut av. Denne utviklingen er nært knyttet til økt forbruk, lettere tilgang til kreditt og en manglende forståelse for personlig økonomi. Med den økende gjeldsbyrden blant unge har både myndigheter og organisasjoner satt i gang tiltak for å håndtere og forebygge problemet.

Økende inkassosaker blant unge

En rapport fra Intrum, et selskap som jobber med kredittstyring og inkasso, viser at antall inkassosaker blant unge i alderen 18 til 25 år har økt betydelig de siste årene. Det er spesielt den yngre delen av befolkningen som sliter med å håndtere sine økonomiske forpliktelser, og mange opplever å havne i en ond sirkel med stadig større inkassokrav. En annen rapport fra Finans Norgefremhever at unge har en større tendens til å ta opp kreditt for å dekke løpende utgifter, noe som gjør dem mer sårbare for gjeldsproblemer.

Denne utviklingen har vært spesielt tydelig under pandemien og i tiden etterpå, der mange unge opplevde usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet, samtidig som nettbutikker og lett tilgang til forbrukslån førte til økt forbruk. Flere inkassoselskaper har meldt om en skremmende vekst i antall unge voksne som ikke klarer å betjene sine kredittkortregninger, forbrukslån og kjøp gjort på avbetaling.

Hvorfor havner unge i gjeld?

En viktig faktor bak den økende gjelden blant unge er den lettvinte tilgangen til kreditt. Kredittkort, forbrukslån og tjenester som «kjøp nå, betal senere» har blitt enda mer tilgjengelige, og fristelsen til å bruke penger man egentlig ikke har, er stor. For mange ungdommer kan det virke enkelt å ta opp små lån eller handle på kreditt, men over tid kan disse små beløpene vokse seg store, særlig når renter og gebyrer begynner å bygge seg opp.

Sosiale medier og den stadig økende forbrukskulturen spiller også en stor rolle. Unge blir eksponert for et konstant trykk om å holde tritt med trender og kjøpe det nyeste innen teknologi, klær og underholdning. Dette skaper et press om å bruke mer penger enn man har råd til, ofte uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.

I tillegg til dette mangler mange unge grunnleggende kunnskap om personlig økonomi. Økonomi og pengebruk er ikke nødvendigvis en del av pensum i skolen, noe som gjør at mange ungdommer går inn i voksenlivet uten en forståelse for hvordan renter fungerer, hva et lån innebærer, eller hvordan man budsjetterer. Dette gjør dem sårbare når de plutselig får ansvar for egen økonomi.

Forebyggende tiltak

Med den økende bekymringen for unge i gjeld har det blitt iverksatt flere tiltak for å forebygge og håndtere problemet. Økonomisk rådgivning har blitt en viktig del av strategien for å hjelpe ungdom til å få kontroll på egen økonomi før det er for sent. Mange kommuner tilbyr også gratis økonomisk rådgivning, der unge kan få hjelp til å lage et budsjett, refinansiere gjeld og forstå hvilke alternativer de har for å unngå inkasso.

Strengere regulering av kredittilbud

En annen viktig faktor i arbeidet med å redusere gjeldsproblemer blant unge er strengere regulering av kredittilbudet. Finanstilsynet har de siste årene kommet med flere anbefalinger om å stramme inn på kredittgivningen, særlig når det gjelder markedsføring av forbrukslån og kredittkort til unge. Det er nå krav om at kredittgivere må gjennomføre grundigere kredittvurderinger, slik at færre unge får lån de ikke har råd til å betale tilbake.

I tillegg har regjeringen foreslått ytterligere reguleringer av markedsføringen av kreditt, spesielt rettet mot unge voksne. Dette inkluderer å begrense aggressive reklamer som spiller på følelsesmessige argumenter og hastverkskjøp. I flere europeiske land er det allerede innført strenge begrensninger på hvordan kreditt og lån kan markedsføres til unge under 25 år, og Norge vurderer å følge etter.

Hjelp til de som allerede er i gjeld

For de unge som allerede har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon, er det heldigvis flere muligheter for å få hjelp. NAV og ulike gjeldsrådgivningstjenester tilbyr personlig veiledning for dem som sliter med å betale regningene sine. Her kan ungdommer få hjelp til å forhandle med kreditorer, lage betalingsplaner, og i noen tilfeller få hjelp til å refinansiere gjeld slik at de slipper unna de verste inkassokravene.

Flere banker har også innført muligheten for å søke om betalingsutsettelse eller nedbetalingsplaner for de som har problemer med å betjene lånene sine. Dette kan gi unge en midlertidig hjelp mens de får orden på økonomien sin, men det er viktig at dette brukes som en siste utvei og ikke som en langsiktig løsning.

Veien videre

Gjeldsproblemer blant unge er en utfordring som krever innsats fra flere hold. Det handler ikke bare om å innføre strengere reguleringer og tilby økonomisk rådgivning, men også om å skape en kultur der økonomisk ansvarlighet og bevissthet rundt forbruk er en naturlig del av ungdomstiden.

Med den økende tilgjengeligheten av kreditt og det konstante forbrukspresset mange unge møter i dag, er det viktigere enn noen gang å sikre at ungdom får den nødvendige kunnskapen og støtten for å unngå å havne i en gjeldsfelle. Tiltak som økonomiopplæring i skolen, strengere kredittvurderinger og økt tilgang til rådgivning kan bidra til å bremse utviklingen, men det vil også kreve et bredere kulturelt skifte for å løse problemet på lang sikt.

Gjeldsproblemer blant unge er ikke bare et individuelt problem – det er en samfunnsutfordring som krever handling fra både myndigheter, organisasjoner og unge selv.