– Jeg var 14-15 år da jeg begynte å spelle ute, og siden har jeg jo holdt på!

Slik begynner han fortellingen om sitt liv.

Bjørn Krokfoss, bare kalt «Krok» av venner og bandkolleger i en årrekke, byr på seg selv og har invitert meg til Trondheims eneste jazzcafe på Troll restaurant en lørdag i april. Ifølge den 75 år gamle Oslo-gutten som i førti år har vært trønder, rekker vi en prat før bandet begynner å spelle.

Mer info om Kroks Jazzcafe på Troll finner du her

– Hallå! Jeg var akkurat ferdig med å stemme trommene, vil du ha kaffe?

Som trommeslager i utallige band, ensembler og settinger har han sett og opplevd det meste en musikers turnéliv kan by på.

Men ikke alle skriver bok om det.

Usensurert

Rykende ferske eksemplarer av selvbiografien «Kroks bok» ligger foran oss på det runde kafébordet.

– Det var egentlig ikke meninga vettu, men det hele begynte med at jeg skrev noen bloggposter i VG, begynner Krokfoss.

Det kunne gå hardt for seg blant jazzbohemene, og det er som om vi er med på veien, på bakrommene, på nachspiel og i jakten på mer børst. I høyt tempo fra den ene gigen til den andre. Det er jazz, men helt rock`n`roll (utdrag fra «Kroks Bok»)

Jeg blar nysgjerrig i den 250 sider lange boka. Studerer innholdsfortegnelsen, ser på bildene.

– Jeg lover deg at alt inni her er sant, sier Bjørn og trekker på smilebåndet.

Jeg tar en titt på baksiden av coveret. Leser høyt.

Du har ikke spart på noe du?

– Nei, hvorfor skulle jeg det? Det var jo sånn det var! Men det er helt annerledes nå.  I dag er ungdommene mye mer ordentlige, seriøse. De glemmer å ha det gøy. Det hadde vi!, erindrer «Kroken».

Populær jazzvert

Han startet med musikk før fotballbanen fikk tatt ham og har opplevd mer enn de fleste.

Den nye boka er inndelt i kapitler etter ulike turneer, men også hans erfaringer fra guttemusikken er fargerikt skildret. Det var jo her det hele startet.

– Jeg var Judas og Satan og litt engel innimellom, forteller Krokfoss.

Latter. Han deler villig fra sitt mangfoldige musikerliv, og husker godt sine unge dager på østkanten i Oslo. Årene med Stokstad/Jensen og en lang rekke andre jazzband, turneer, festivaler, flere tiår i platebransjen.

Han hilser på et par av kafégjestene som ankommer Restaurant Troll på Fosenkaia i Trondheim. Noen har dårlig erfaring med å komme for sent, så denne lørdagen er de tidlig ute. For skal du ha bord må du sørge for å være ute i god tid

Kroks Jazzkafé er et populært kulturtilbud i byen, og har nylig skiftet tilholdssted fra Olavs pub til det gamle havnelageret som nå er omgjort til restaurant. Med jazz en gang i uka.

Et eget kapittel er viet de siste årene som jazzvert i Trondheim. Siden 2000 har han sørget for levende musikk på byens restauranter til stor glede for stadig flere av byens jazzelskere.

Sirkus Krokfoss

Men vår prat starter altså med begynnelsen. I en alder av 14-15 fikk Bjørn Krokfoss jobb som bandleder og begynte å spille til dans på Frognerseteren.

– Jeg sa at jeg hadde band jeg, vettu, bare tull….men jeg fikk jobb og hyret inn topp musikere fra dag en, forteller han.

Siden gikk det slag i slag, som det gjerne heter og ett av de virkelig store høydepunktene i boka er fortellingen fra tiden han var trommeslager i manesjen til Sirkus Arnardo.

– Det er over femti år siden, og mye har skjedd siden da, men det var sannelig litt av ei tid ja, forteller Krokfoss og tar en slurk av kaffen.

– Det jeg husker aller best er at det var 40 varmegrader inne i sirkuset og at trommeskinnet sprakk – den gangen var det kalveskinn vi spelte på. Da var det bare å snu skarptromma, ringe til Oslo og bestille nytt skinn «el rapido» – og skinnet kom to dager senere med tog! (utdrag fra «Kroks Bok»)

Et helt år var han med på veien rundt omkring i Norges land og spilte trommer blant klovner og trapesartister, elefanter og sjøløver, den gangen sirkuskunsten hadde relativt høy status.

Men da 1964 ble til 1965 kom militæret og krevde sitt. Krokfoss blei huka. Og endte etterhvert opp i Gardemusikken, hvor han kunne fortsette med trommespillinga. Og vikarierte hos Arnardo når det var krise.

For unge Krokfoss var musikkinstrumentet hans eneste våpen.

– Jeg nekta å ta i alt av våpen, så jeg måtte stille med alt av hageredskaper hver morgen i stedet – og i tillegg bli gjort til latter av kompanisjefene og de andre soldatene! erindrer Kroken mens vi sammen blar videre i boka.

Verdenskjente musikere

Etter militæret bar det videre ut i verden, og flere år som fast trommis blant annet på Rosekjelleren i Oslo.

– Det var en veldig fin arbeidsplass for oss musikere i Oslo, skriver Krokfoss i selvbiografien, som er viet et helt kapittel til glansdagene mellom 1966 og 1978.

Fra Rosekjelleren til Chateau Neuf og Dizze Tunes, danskebåten, Kielferja, bygdelag og bryllup, teaterjobber med Egil Monn-Iversen, radioorkester og plateinnspilling. Club 7.

I denne perioden ble det også utallige spilleoppdrag sammen med mange av de største musikerne innen jazzen på den tida.

Og i forbindelse med spillejobbene ble det mange timer hjemme hos Aftenposten-anmelder Randi Hultin.

– Jammene hjemme hos Randi var jo kjent over hele verden, og «alle» var der. Dexter Gordon, Stan Getz, og Count Basie-gutta til Per Asplin. Sistnevnte var velkjent avholdsmann, som tok børsten fra Basie-gutta på hans egen privatfest! skrive Krokfoss i boka.

Kroks Bok er full av humoristiske – og sanne – historier fra et langt liv på veien med alle de store. Både på verdensbasis og fra den norske jazzhistorien.

Pianist Erling Aksdal har spilt med Bjørn Krokfoss i en årrekke og er nysgjerrig på hva som står i boka.

Ett av møtene som skulle få særlig betydning var i 1976 da Kroken ble kjent med gitaristene Jon Larsen og Per Frydenlund, senere bedre kjent som frontfigurer i Hot Club de Norvege.

Larsen har i nyere tid startet sitt eget forlag, og det er her den ferske selvbiografien til en av landets mest allsidige trommeslagere nå har blitt lansert.

– Den gylne banan er forlaget til Larsen, og her er jeg i godt selskap med bøker om Zappa, en biografi om John Normann, bøker om stjerner og meg!

Rett fra levra

Boka er i all hovedsak skrevet mellom 2011 og 2014, og Krokfoss legger mye av ansvaret nettopp på Larsen.

– Etter at jeg hadde levert manuset ringte han meg ikke på fire måneder, og da var det med klar beskjed om at boka nå var på vei fra trykkeriet i Riga! legger forfatter Krokfoss til.

Ny latter. Men han er stolt av boka. Til tross for mangel på siste språkvask og en noe utradisjonell forlagsprosess. Men han bedyrer at det har vært på hans egne premisser hele veien.

– Noen feil er det jo, men det er jo slik jeg snakker og sånn har jeg skrevet, så det er ikke akkurat norsk rettskrivingsbok, humrer Kroken.

Han henter fram trommestikkene, drikker opp kaffen og gjør seg klar til nok en spillejobb.

Før han går på scenen forsikrer Bjørn Krokfoss meg om at han angrer ingenting. Gjort er gjort, ferdig med det.

Det som startet med noen uformelle VG Blogg-poster har blitt en viktig del av historien om norsk jazz.

– Arbeidet med boka har aldri vært noe press, bare pur glede hele veien, avslutter «Kroken».

Boka kan kjøpes på Rockheim eller på lørdager på Restaurant Troll når det er Kroks Jazzkafè.