«Flukten fra Øst-Tyskland» har premiere 1. juledag på Trondheim Kino– som en påminnelse midt i julekosen om hvordan to familier var villige til å risikere livet for å finne frihet.

Under den kalde krigen ble de åtte ballongflyktningene mottatt som helter da de var vel fremme. Tankevekkende i en tid hvor farlig flukt, over vann riktignok, er dagligdags å lese om.

– Filmen er blitt en av Europas største kinosuksesser i år, og den vant publikumsprisen under Den norske filmfestivalen i Haugesund. I tillegg har den blitt vist på flere internasjonale filmfestivaler, sier Rita Louise Haugeland hos den norske distributøren, Another World Entertainment.

«Flukten fra Øst-Tyskland» har premiere 1. juledag. Foto: Another World Entertainment/NTB kultur

Brennende ønske

Her hjemme ble «Flukten fra Øst-Tyskland» senest vist under Movies on War-filmfestivalen på Elverum i november og på en førvisning i regi av den tyske ambassaden, der Günter Wetzel var til stede.

Filmen ble laget i anledning av at det 9. november i år var 30 år siden at Berlinmuren falt – og 40 år siden to østtyske familier tok en farlig sjanse, etter lang tids planlegging og to feilslåtte forsøk.

Men som VG skrev i 1979, i tidens ånd og språk: «Det er umulig å holde mennesker i ufrihet, når de har et brennende ønske om å slippe unna. Betongmurer og automatvåpen stanser dem ikke».

Visste ikke hvor farlig

«En tøysekk med varmluft i, og opp bærer det». Slik har Günter Wetzel skildret planen, som de fikk ideen til etter å ha lest om en amerikansk ballongfestival.

– Selv om jeg er glad nå for at vi tok beslutningen, så ville jeg ikke gjort det med den kunnskapen jeg har nå fordi det var så farlig. Men det visste jeg ikke da, sa Wetzel, som tok flysertifikat året etter flukten, og var flyinstruktør i 20 år.

For ikke bare ble 75.000 østtyskere fengslet i årene 1969 til 1988 for å ha prøvd å flykte: Mer enn 800 mistet livet i forsøket.

Og her skulle to ballong-selvbyggere med familiene sine seile forbi – og over – høyspentmaster og tungt bevæpnede grensevakter i nattemørket. Stasi var på sporet av dem; de hadde en over 2.000 sider stor mappe på familiene.

Kalt thriller

Ikke rart «Ballon», som originaltittelen på tysk er, blir kalt for en thriller.

Den skildrer hvordan mureren Wetzel og elektrikeren og vennen Peter Strelzyk sammen med konene Petra og Doris kjørte rundt og kjøpte inn små nok mengder stoff til ikke å vekke mistanke.

Deretter sydde de sammen tusen kvadratmeter tøy til en ballong som ble svært fargerik. Strelzyk, tidligere mekaniker i flyvåpenet, øvde seg på å bygge gassbrennere. Wetzel hjalp ham med å bygge en sinnrik vindmaskin ved hjelp av en motor fra en gammel motorsykkel, skrev VG i 1979-reportasjen.

Selve flukten tok under en halvtime for de fire voksne og deres fire barn – der yngstemann på to år ble dopet ned for anledningen. Men spenningen var ikke over likevel:

«Halvtimen som fulgte kommer familien Strelzyk og Wetzel aldri til å glemme. Var de i øst eller vest?», som VG rapporterte.

Ballongmuseum

Regissør Michael Herbig er ikke den første som tar tak i ballongflukten: Disney gjorde det i 1982 med «Night Crossing» – der John Hurt og Beau Bridges spilte de to ballongbyggerne.

Da «Ballon» hadde premiere i Tyskland, var mottagelsen ifølge The Guardian blandet fra kritikernes hold, fordi den føltes «utdatert» og gjenforeningen av de to tyske statene langt fra var blitt noen drøm.

Men publikum strømmet til – ikke bare for å se filmen på kino: Også til landsbyen Pößneck i Thüringen, der ballongen ble bygget.

Den fargerike ballongduken er blitt restaurert og fra i fjor utstilt i et museum i Bayern – på utlån fra byen Naila, der ballongfarerne landet i 1979 og skjenket den i gave til byen.

– Tysk historie

Günter Wetzel har i kjølvannet av «Flukten fra Øst-Tyskland»-premieren reist rundt for å kaste glans over visninger. Han sier til en tysk avis at han «fremdeles får tårer i øynene» av å se sin historie på kinolerretet.

Wetzel står bak en hjemmeside om flukten – og om grunnen til at han fremdeles synes det er viktig å dele dette, fastslår han:

– Mange ting fra denne tiden ser ut til å ha blitt glemt i årene som har gått, og det er mange unge mennesker som enten ikke er kjent med denne perioden, eller som ganske enkelt er for unge til å huske.

Han mener det etter årevis med forsøk på å feie Øst-Tyskland under teppet og prøve å glemme, har han inntrykk av at det er en fornyet interesse for DDR-æraen.

– Vi bør ikke tillate at den går i glemmeboken, fordi disse 40 årene representerer både en vesentlig del av vår fortid og også Tysklands historie, skriver Wetzel på Ballongflucht.de.