– For oss som jobber med rekruttering av blant annet ingeniører, er det gledelig at det er et populært yrke. Det sterke fokuset som har vært på ingeniørmangel, kan ha bidratt til at flere har fått øynene opp for yrket. Nå håper vi at stadig flere velger realfag og ingeniørutdannelse, de er i alle fall sikret jobb i overskuelig framtid, sier Steinar Husa, divisjonsdirektør i Experis IT, et konsulentselskap i ManpowerGroup, i en pressemelding.

Ti på topp

Den norske ti på topp-lista over drømmeyrker ser slik ut: Ingeniør, økonom, personalsjef, adm dir, eventyrer, lærer, advokat, markedsfører, forfatter og lege.

– De fleste yrkene på drømmejobblista er ganske tradisjonelle yrker som det i dag er stor etterspørsel etter, og som det derfor er lurt å satse på. Det er også primært yrker som krever utdanning, og som viser at folk tenker fornuftig på hva som er drømmejobben, sier Husa.

At jobben er spennende og personlig utviklende er den desidert mest vanlige begrunnelsen for hvorfor vi mener at en bestemt jobb er en drømmejobb.
– Denne undersøkelsen bekrefter at jobber som gir utvikling og individuelle muligheter, henger høyt. Dette er utfordringer arbeidsgivere må møte for å tiltrekke seg de beste talentene. Mange av de unge som er på full fart inn i arbeidslivet og lederstillinger, vil ha andre krav til jobben enn generasjonene før, sier Steinar Husa.

Fire av ti tror på drømmejobben

På spørsmålet om man kommer til å lykkes med å få drømmejobben, svarer fire av ti nordmenn ja. Det er de yngste som er mest positive til muligheten for å få drømmejobben. En tredjedel svarer imidlertid at de ”opplever at det er for sent å begynne på nytt”. Andre vanlige grunner til at de ikke tror de får drømmejobben er feil utdanning og at man ikke har de rette kontaktene.

– Vi må slutte å tro at det er for sent å skifte karriere når vi passerer 40 år. Norge trenger arbeidskraften, og arbeidsgiverne må få øynene opp for den spisskompetansen godt voksne sitter på. Vi ser fra Experis at mange voksne velger å være konsulent for å utvikle karrieren, spesialistene er i økende grad konsulenter over 50 år, sier Husa.

Flest med drømmejobb innen media og kultur

Bare 6 prosent mener at deres nåværende jobb er drømmejobben, halvparten svarer at jobben er ganske nær og 13 prosent sier at jobben er veldig langt fra drømmejobben. Blant dem som jobber innen media og kultur samt i bygg- og anleggsbransjen, svarer nesten hver sjuende at deres nåværende jobb er drømmejobben.

Ansatte i bransjer som tidligere ble betraktet mer som ”kall”, for eksempel innen helsevesenet og pedagogiske yrker, er også mer tilbøyelige enn gjennomsnittet til å beskrive sin nåværende jobb som drømmejobben. De som i minst grad beskriver sin nåværende jobb som drømmejobben, er personer som arbeider innen kundetjeneste, salg og marked, reklame, PR og informasjon. Her oppgir færre enn 3 prosent av de svarende at deres nåværende jobb er drømmejobben.

Slik får du drømmejobben:

Vær aktiv! Bruk nettverket ditt, tenk bredt.

Vær selektiv! Se etter stillinger du virkelig har lyst på. Beskriv hvorfor du er den rette for denne jobben. Gjør grundig research

Vær målbevisst! Bestem deg for bransjen/firmaet du ønsker å jobbe i, start eventuelt i en lavere stilling og jobb deg oppover. Ta direkte kontakt med arbeidsgiver.

Vær ærlig! Finn ut om du har den kompetansen som trengs for å få drømmejobben. Ta en eventuell videreutdanning eller kurs for å øke din kompetanse. Les stillingsannonser og se hvilken kompetanse de søker etter.

Vær et ja-menneske, se muligheter og ikke hindringer. Ta utfordringer, vær bevisst på at det å være et ja-menneske kan være med å styrke deg og din kompetanse, og gi deg større muligheter i jakten på drømmejobben.

Vær til stede. Mens du venter på drømmejobben, gjør jobben du har til en drømmejobb. Gjør en best mulig jobb der du er, plutselig kan muligheten dukke opp. Bygg kompetanse, og se etter utfordringer innen egen bedrift.

Vær lur. Avslutt alle jobber på en ryddig og grei måte, du kan få bruk for dem senere, blant annet som referanse.

Vær tålmodig, et strategisk jobbskifte kan ta opptil ett år.