Her vil du kunne lese mer om hvordan forbrukslån uten sikkerhet skiller seg fra et standard lån med sikkerhet, og hvilke forhold en bør huske på før man søker.
Prisen gjenspeiler bankenes risiko for tap
Når man låner penger er bankene spesielt opptatt av følgende: Sannsynligheten for lånet blir misligholdt.
Forbrukslån uten sikkerhet innvilges uten at bankene krever pantesikkerhet, og vil derfor være mer risikabelt. De kan fortsatt drive inn pengene sine med tvang, men stiller seg bak kreditorer som har pant i låntakers eiendeler.
Den økte risikoen er hovedårsaken til at forbrukslån uten sikkerhet er såpass dyre. Banken legger til ekstra i rente som kompensasjon ettersom de har høyere sjanse for å tape penger. I tillegg legger til egne profittmarginer på toppen av dette.
Hvis du først skal sammenligne priser på ulike lån kan du ta turen innom portalen Billigeforbrukslån.no for å lese detaljerte vurderinger av 34 banker norske banker som tilbyr forbrukslån uten sikkerhet.
I motsatt ende finner man lån hvor man stiller med sikkerhet. Et vanlig eksempel er kreditt som går til kjøp av fast bolig, eller et kjøretøy. Her kan objektene selges med tvang for å dekke gjelden hvis låntaker misligholder bestemmelsene i låneavtalen.
Ulike tidsrammer for tilbakebetaling
Forbrukslån uten sikkerhet (og andre typer usikrede lån) har en langt kortere nedbetalingsperiode. De skal som hovedregel ikke løpe over mer enn maksimalt 5 år, og kredittkort må konverteres til et nedbetalingslån hvis tilbakebetalingen går for sakte.
Det finnes riktignok ett unntak fra regelen om 5 års nedbetaling. Den gjelder for lån som utelukkende går til refinansiering av gjeld. Her kan det innvilges opptil 15 års tilbakebetaling, men forutsetningen er at betalingsperioden på de gamle lånene er like lang.
Du kan for eksempel ikke få 15 års nedbetaling på et nytt samlelån hvis de eksisterende lånene har 10 års nedbetaling.
Til gjengjeld kan sikrede lån innvilges med nedbetaling for opptil 30 år ved kjøp av eiendom. Her er heldigvis renten mye lavere, slik at man unngår de samme renteomkostningene. For billån er det vanlig med opptil 5 år nedbetaling, der bilens alder og nedbetalingstid må være maks 12 år.
Forbrukslånene koster langt mer
Usikrede lån er kjent for å koste langt mer enn motparten (finansiering med sikkerhet). Rentesatsene varierer veldig mye, og avhenger i stor grad av hvilken bank man velger å låne penger hos.
Som et eksempel vil noen av de etablerte forbruksbankene kunne tilby finansiering med renter ned mot 8%. Til gjengjeld er det noen “mikrolån” aktører i Norge som krever over 2.000% årlig effektiv rente. I gjennomsnitt er det likevel snakk om lavere kostnader, da forbrukslånene har en snittkostnad på rundt 13-15%.
For et lån med sikkerhet vil renten være mye lavere, enda det avhenger av lånetypen. Som et eksempel kan man bruke disse to lånene:
- Lån til kjøp av fast eiendom: Omtrent 2,25-4%.
- Lån til å kjøpe bil: Omtrent 6-8%.
En annen gebyrstruktur
Gebyrene er strukturert på ulike måter når man ser på de to lånetypene. Et forbrukslån uten sikkerhet har typisk 2 typer gebyrer, og muligens et tredje:
- Gebyret du betaler til etablering av forbrukslånet. Typisk 900 til 1.500 kroner.
- Gebyret du betaler hver termin (hver måned): Typisk 20-50 kroner.
- Gebyr for fakturering: De fleste banker tilbyr gratis e-faktura, men ikke alle. Prisen for fakturering er som regel 75 kroner.
Samtidig har du lov til å betale ned hele forbrukslånet på et tidligere stadie enn hva avtalen med banken tilsier. Du blir ikke ilagt noen ekstra kostnader for å gjøre dette.
For et lån med sikkerhet vil det være andre regler som gjelder. Ta boliglån som et eksempel. Her må du betale tinglysningsgebyr (for å tinglyse pantet), samt termingebyr på alt fra 30-60 kroner.
Differansen er at du ikke kan bryte avtalen uten å betale et vederlag, kalt overkurs. Skulle rentene falle og du kansellerer boliglånet, vil du måtte kompensere banken for mellomlegget i renten. Man ender altså opp med å “kjøpe seg ut” av lånetavtalen.
Begge tillater deg å bruke kausjonist
Å kausjonere betyr at man stiller seg som garantist for et lån. Det kalles også noen ganger for medsøker eller medlåntaker, enda disse begrepene kan være litt misvisende.
Med kausjonist vil det være hovedlåntaker som har hovedansvaret for å betale ned lånet. Banken vil kunne kreve inn penger fra kausjonisten dersom hovedlåntaker ikke overholder sine betalingsforpliktelser.
Bruk av kausjonist på forbrukslån uten sikkerhet frarådes, ettersom pengene sjeldent går til et felles gode. Har man kausjonist på et boliglån kan eiendommen selges, men det samme gjelder ikke hvis forbrukslånet misligholdes.
Det eneste unntaket vil være de tilfeller hvor man kjøper noe som kommer to parter til gode, for eksempel at man pusser opp våtrom eller kjøkken hjemme, og begge står oppført som deleiere av boligen.