– Dyrka mark er under enormt hardt press i Trondheim kommune i dag. I et omfattende byutviklingsprosjekt som dette er det fantastisk godt å se at man velger å utvikle gammel industrigrunn framfor å rasere god matjord, smiler Løvik og kikker mot rekkehusene som omkranser Credo og den gamle maskinhallen.

– Det har rett og slett blitt et trivelig sted å bo. Det blir spennende å følge fortsettelsen, legger hun til.

Henger sammen

Senterpartiet er en av de sterkeste motstanderne av nedbygging av dyrka mark til fordel for boligbygging.

– For meg handler det om hvilken by vi ønsker å bo i. Når vi bygger ned matjord så fjerner vi oss samtidig fra livsgrunnlaget vårt. Det får konsekvenser før eller siden. Nå er ikke Nye Lillby ferdigstilt ennå, men jeg liker måten utbyggeren Veidekke tenker byutvikling på, sier hun.

– En mal for hvordan byen skal vokse de neste årene?

– Vi må se på alle prosjekter individuelt, men her på Lillby har mye blitt gjort veldig riktig, understreker Løvik.

Hun mener det er viktig at bydelen favner vidt befolkningsmessig.

– Jeg håper det blir et sted der både gamle og unge kan trives. Og alt ligger til rette for det. I tillegg er det tenkt helhetlig hva angår utforming av boliger og utearealer. Det er en sentrumsnær bydel som henger sammen, sier hun mens en måsemor sender et olmt, advarende blikk fra et av blomsterbedene ved siden av.

– Vi har et par slike krabater utenfor rådhuset også. Det er en del av å bo i en voksende by, avslutter Løvik.

Blir en test

Ingrid Skjøtskift, kommunalråd og ordførerkandidat for Høyre, deler mye av det samme tankegodset som Løvik.

– Jeg har reflektert over hva som gjør en bydel vellykket. Nye Lilleby er ennå ikke ferdigbygd, og det er for tidlig å si hvordan det blir, men det er flere forhold som får området til å fremstå som attraktiv og moderne, sier Skjøtskift.

Hun mener bydelen blir en test på hvordan vi lykkes med å få flere til å droppe bilen, til fordel for buss, sykkel og gange.

– Bydelen er bilfri i den forstand at bilene er under bakken, ikke at folk ikke har bil. Men etterspørselen etter parkeringsplasser viser seg å være lavere enn forventet. Dette kan selvsagt være resultat av en større trend. Det kan også ha sammenheng med at “bilfri bydel” gir beskjed om at her trenger du ikke bil, sier hun.

Skjøtskift mener i tillegg at integreringen av industrihistoriske elementer gir bydelen særpreg og historie.

– Mitt inntrykk er at bydelen blir landlig og inviterende med et mangfoldig bomiljø, avslutter hun.

Les mer om nye Lilleby her

Liten sykkeltur til midtbyen

Det er en behagelig øvelse å vandre gjennom bebyggelsen på Lilleby en solskinnsdag .

I parken mellom Ladebekken 1 og Konsul Lorcks Hage leker en guttepjokk i klatrestativene mens faren leser avisen. Et eldre par har inntatt en av benkene ved siden av med kaffekoppene sine. På gangveien bortenfor smiler en ung kvinne i sola. Posene hun bærer på avslører at hun kommer fra City Lade like nord for bydelen.

– Jeg sliter med å få setet av sykkelen min. Jeg tror det må ha rustet skikkelig fast.

Gøran Sildnes Gedde-Dahl tørker svette av panna og rustfjerner fra fingrene på gårdsplassen foran Dakota 1.

Stripen med gammel trehusbebyggelse deler Nye Lilleby i to. Han kjøpte huset for drøyt to år siden.

Image with visual paralax effect

Midt i smørøyet. Gøran Sildnes Gedde-Dahl bor i Dakota 1 på Lilleby.

– Jeg har orkesterplass til byutviklingen som skjer her. Det har vært fascinerende å oppleve, smiler han.

– Hva er det med å bo på Lilleby som er så spesielt?

– Flere ting. Det er sentralt, men samtidig et stykke utenfor sentrum. Det er en liten sykkeltur til midtbyen den ene veien, og friluftområdene på Ladehalvøya den andre retningen. Trivelig, rett og slett, sier han.

Den ferske maskingeniøren fra NTNU har imidlertid planer om å flytte på seg etter sommeren.

– Jeg har fått meg jobb i Oslo, og da må jeg si farvel til Trondheim og Lilleby.

– Blir det vemodig?

– Ja, jeg tror nok jeg kommer til å savne å bo her, avslutter han.

Vekst

Et ørlite steinkast sørvest fra restauranten Credo, har Alexander Gadlauks nevnene godt plantet ned i digre kasser med kompost. Restauranten fikk nemlig ikke bare Michelin-stjerne i februar – de vant også Michelin sin Bærekrafts-pris.

– Når du jobber på Credo blir du fort innprentet en ufravikelig holdning: her kaster vi aldri matavfall i søpla, sier Gadlauks som har fulgt utviklingen på Lilleby på nært hold de siste årene.

– Det er utrolig spennende å se hvordan en hel bydel sakte, men sikkert vokser fram, forteller han mens en gravemaskin ruller forbi på gata noen meter fra ham.

– Noe støy blir det?

– Det er klart, men jeg liker å se at ting vokser og gror, smiler han.

Image with visual paralax effect

Lilleby vokser. Alexander Gadlauks fra Credo har fulgt utviklingen på nært hold de siste årene.

Skaper ny byhistorie på Lilleby

Verkstedgården er navnet på det første prosjektet på det neste feltet som skal reises på Lilleby.

Prosjektleder Solveig Sunniva Djønne Haugli og salg- og markedsansvarlig Hilde Katrine Lodgaard i Veidekke Eiendom AS, myser mot sola på tomta der Verkstedgården er planlagt.

Salget av leiligheter er såvidt igang. Byggestart er satt til begynnelsen av 2020. De første beboerne kan komme med flyttebilen rundt sommeren 2021.

– Vi merker allerede stor interesse for Verkstedgården, sier Haugli.

– Å bo på Lilleby har blitt populært?

– Absolutt, og den trenden tror jeg kommer til å fortsette når vi tar fatt på østdelen, legger hun til.

Lodgaard er enig.

– Den første delen av Lilleby er i all hovedsak ferdigstilt, det gjør det lettere for publikum å danne seg et enda mer helhetlig bilde av fortsettelsen, påpeker hun.

En klar filosofi

Verkstedgården kommer til å bestå av 46 leiligheter. Størrelsen på disse variere fra mindre enheter til større boliger rettet mot barnefamilier og godt voksne.

– Da Veidekke startet forberedelsene for snart 10 år siden, var vi klare på at vi ønsket å bygge en bydel som var sammensatt. Et sted for unge og gamle, nyetablerte og de som har vært i boligmarkedet lenge. En levende del av Trondheim, rett og slett, understreker Lodgaard.

– Har det blitt slik dere så for dere?

– Ja, det mener vi. Vi har hele tiden god dialog med de som har kjøpt bolig på Lilleby. Og en gjennomgående trend i tilbakemeldingene er at de setter stor pris på å bo og leve i en bydel der det finnes mennesker som er i forskjellige faser av livet, legger Haugli til.

Og akkurat det blir ekstra synlig i utformingen av de mange grøntarealene og uterommene på Lilleby. Her er det lekeplasser, parker, samlingspunkt og pusterom.

– Filosofien bak Lilleby som en grønn og luftig sentrumsnær lomme er noe vi hele tiden tar med oss, forklarer Haugli som mener utviklingen av bydelen fenger vidt, ikke kun hos de som er på utkikk etter ny bolig, men også blant trondhjemmere som er interessert i byutvikling generelt.

Integrerer historien

– Forsiktig. Det er litt månelandskap her ennå, smiler Haugli mens hun går opp den steinete stigningen der Verkstedgården skal anlegges.

Dette er by- og industrihistorisk grunn. Nidaros Teglverk, Lilleby Smelteverk, Berg Maskin og Norsk Ståltaugfabrikk er de fire største aktørene som i perioden 1899 til 2007 hadde sin hovedvirksomhet på Lilleby. Restene etter industrien som en gang preget området er i dag borte. Eller rettere sagt, nesten helt borte. Et lite steinkast unna står nemlig fremdeles den ene veggen til verkstedet til ståltaugfabrikken.

Image with visual paralax effect

– Den skal vi integrere i bydelsprofilen, og er hovedgrunnen til at vi har valgt å kalle det første byggetrinnet her for nettopp Verkstedgården, sier Lodgaard.

– Å koble fortid og samtid er viktig for Veidekke?

– Definitivt, legger hun til.