Ubåtbunkeren på Dora har siden den ble bygget i 1943 ligget der som et krigsminne for evig tid, til tross for at den enorme betongkonstruksjonen på Nyhavna har vært brukt til sivile formål de siste 50 årene.

Allikevel er det mange trondhjemmere som ikke vet hva som befinner seg bak de mange hundre tonn tunge veggene som omfatter bygningsmassen på til sammen 15 mål.

– I dag er Dora er full av magasiner og arkiver (Dora magasin), datalager, kulturell virksomhet og mye annet, derav begrepet Kulturbunker Dora, forteller Geir Halmøy, som har ledet eiendomsselskapet Dora AS i snart ti år (hovedbildet).

LES MER: DERFOR ER DORA PERFEKT FOR DATALAGRING

I etterkrigstiden har det versert ulike planer for Dora 1,  og det var lenge et ønske om å skjule bunkeren bak en ny fasade. I løpet av 1980-tallet endret imidlertid dette seg, og de historiske konstruksjonene er i stedet blitt en viktig del av dagens bruk som kombinerer nye bygninger med de historiske – i  fredelig sameksistens.

Minner fra krigens dager

Dora 1 har vært i privat eie siden 1960-tallet. I 50 år har selskapet eid, utviklet og vedlikeholdt den snart 80 år gamle ubåtbunkeren på Nyhavna.

– Vi tar vare på Dora 1 gjennom å bruke og utnytte de kvaliteter den har i form av stabilt inneklima og tykke betongvegger. Samtidig er det viktig å ta vare på historien med respekt for de lidelsene som ble påført samfunnet under krigen, forteller Halmøy.

Levende museum

Vi møter Halmøy i det han skal til å starte på en times omvisning i det som må være ett av byens aller mest spennende bygg.

En gruppe turister fra Hurtigruta har bestilt guiding, og reiseleder Anne Kristin Tvedt fra SørVest Reiser i Sandnes har vært her mange ganger tidligere.

– Jeg tror dette må være sjette året på rad vi er her nå, og det føles alltid veldig stort å få komme hit, forteller hun på klingende bergensk.

Hun roser direktøren for å sette av sin tid til dette hver høst når de kommer.

– Flere trondhjemmere fortjener å få mer kjennskap til historien om Dora og dette spesielle bygget, mener reiseleder Anne Kristin Tvedt.

Ett av de mest oppsiktsvekkende krigsminnene finnes inne i et eget rom kalt Torpedogangen.

Her oppbevares en av de til sammen 1200 torpedoene som tyskerne etterlot seg i 1945 da de måtte innse at slaget om Dora og Trondheim var tapt.

– Det finnes ikke noe Dora-museum som sådan, men vi har tatt vare på enkelte objekter og vi benytter disse til å fortelle historien om bakgrunnen for byggingen av ubåtbunkeren, hvordan den ble brukt og hvordan den har blitt benyttet i ettertid, sier Halmøy.

Tar vare på historien

Halmøy selv er ikke så opptatt av å stikke seg frem, men innrømmer at han liker godt denne delen av jobben.

– Det å få møte folk i alle aldre og formidle hendelsene knyttet til Dora er noe vi alltid har vært opptatt av. Det er jo en av våre viktigste oppgaver å ta vare på historien, samtidig har vi valgt å gjøre det på vår måte, forteller han.

Sammen med Dora-historiker Svein Carstens har han utarbeidet en times omvisning som forteller historien om hvorfor og hvordan Dora 1 ble bygget, og om hvilken rolle den historiske ubåtbunkeren spiller for byen idag.

– Vi ønsker å tone ned det krigsromantiske bildet av Dora og heller fokusere på framtiden. Det er nok enklere både å fortelle og å forholde seg til historiene fra krigen etter at det er gått over 70 år siden den tok slutt.

– Det som er sikkert er at dette vil bli stående som et kulturminne samt et krigsminne for evig tid, og det er ennå mange urealiserte muligheter for hva vi kan bruke bygningene til, avslutter han.