– Det er ikke så mange som holder på med draktsøm lenger. I dag er utdanningen mer rettet mot design, forteller Anita Harøy.

Som kjole- og draktsyer har hun fått ekstra opplæring som herreskredder fra en tidligere kollega ved Husfliden i Trondheim.

En kunnskap som er i ferd med å forsvinne.

Ta vare på det norske

Til tross for denne utviklingen er bunad i ferd med å bli stadig mer populært – også for herrer.

– Mange menn bruker dress på jobb og ønsker noe annet når de skal pynte seg, forteller Anita.

Kristian Vinjarvold (29) fra Sandefjord har kommet til byen i ens ærend for å prøve sin nye Ålen-drakt.

Sammen med farmoren sin som bor i Trondheim var han i fjor sommer innom for å ta mål til sin nye Trønderbunad.

– Hvis vi skal ta vare på vår egen kultur og tradisjon må vi også gjøre det vi kan for å ta vare på vårt eget næringsliv.

Hvorfor Husfliden?

– Her vet jeg at vi får det beste, både service og kvalitet, og så synes jeg det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser, sier Kristian.

Farmor Ingrid legger til:

– Vi vet jo hvilken kvalitet vi får, og den kompetansen de har på Systua her er så absolutt verdt å betale for, sier hun.

Håndsøm og lokal produksjon

Skredder Anita står med målebånd og knappenåler og jobber konsentrert mot vadmelsstoffet fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk.

Alle bunader blir sydd for hånd på Systua i 2.etasje i butikken i Olav Trygvassons gate.

8 skreddere med fagbrev som har sydd bunad i mange år og som har den kompetansen som kreves, i følge Vibeke Furu, daglig leder ved Husfliden i Trondheim.

– Det er en trygghet for kunden å vite at de betaler for denne kompetansen, enten du skal ha en ny bunad eller skal sy om en gammel bunad. Og det er vi jo veldig stolte av, legger hun til.

– Draktsøm er et gammelt håndverk, og idag er det mer fokus på design i utdaningene, sier skredder Anita Harøy ved Husfliden.

Hun er klar over at de aldri kan konkurrere med de som selger bunader produsert i Kina.

– Det ligger dypt i våre røtter at vi støtter norske produsenter, vi bruker norsk ull og jobber hele tiden bevisst for å fremme norsk industri og lokal verdiskaping, forteller hun.

Nylig har de utvidet Systua og ansatt flere.

En Kina-produsert bunad er ikke skreddersydd på samme måte, og det er styrken til Husfliden, ifølge Furu.

– Her på huset har vi kompetansen  til å sy en bunad som som passer akkurat til din kropp – og du kan komme innom så mange ganger som er nødvendig for å prøve underveis i prosessen, sier Furu.

–  Du sender ikke en bunad produsert i Kina frem og tilbake for å prøve! sier hun.

Hun er klar over at det ikke er en selvfølge for alle å ha råd til å kjøpe en bunad.

Samtidig bekrefter hun at stadig flere kommer innom for å sy om gamle bunader de har arvet og ønsker å gi nytt liv.

-Det ligger veldig mye verdi i en bunad, det handler om tradisjoner og identitet, så det er veldig personlig, sier hun.

Arv og tradisjon

Kristian er en av stadig flere kunder som er opptatt av å ta vare på norske tradisjoner, på flere måter.

– Hvis vi skal ta vare på vår egen kultur og tradisjon må vi også gjøre det vi kan for å ta vare på vårt eget næringsliv, sier han engasjert.

Han kunne aldri gått til en forhandler der drakten ble sydd i et annet land, under helt andre arbeidsforhold, og betaler heller litt ekstra for å få en ordentlig vare.

– Alle norske produsenter, syersker, sauebonder og andre, er jo avhengig av en inntekt. Hvis alle kjøper klær produsert i Kina og India og andre land, så forsvinner jo pengene ut av landet i stedet for å bli i Norge!

Norske bunader blir stadig mer populært – også for herrer.

Kristian er klar over at han kan bli oppfattet som nasjonalistisk, men står fullt og helt inne for det.

For ham handler det om identitet.

– En bunad er et arvestykke, og et minne for flere generasjoner, jeg synes det er viktig å ta vare på gamle tradisjoner, understreker han.

Høytidelig

Kristian er ikke alene om å ønske seg bunad til 17.mai, og Husfliden i Trondheim har mye å gjøre fram mot nasjonaldagen.

– Bunad er jo et festplagg, og mange ønsker å bruke den på nasjonaldagen. Men vi ser jo at stadig flere også bruker bunad i mange andre sammenhenger, forteller Furu.

Ifølge henne er det mange som velger bunad fordi det er en tradisjon, og for at de ønsker et plagg som de kan bruke i mange år.

Kristian nikker og smiler bredt. Han er snart ferdig med den timeslange prøvingen.

– Det er jo egentlig ingen begrensinger for når du kan bruke en bunad! sier han stolt.

– Det er jo et dyrt plagg og ikke noe man bruker til hverdags, men heller et plagg man tar på deg når du virkelig vil markere noe, sier han, tydelig fornøyd med sitt nye plagg som etterhvert begynner å ta form.

Anita er i gang med å la Kristian prøve bunadskjorte, nikkers og vest til Ålen-herrebunaden som snart skal bli hans.

– Jeg har vært mye på besøk hos farmor og farfar siden jeg var liten gutt og har blitt veldig glad i Trondheim, og ikke minst i besteforeldrene mine, forteller han ivrig.

Kristian ler, og sender et stort smil i retning farmoren Ingrid .

De er nært knyttet til hverandre gjennom snart 30 år, til tross for at Kristian er født og oppvokst i Sandefjord.

– For meg betyr historie og hvor jeg kommer fra veldig mye, så for meg betyr det noe spesielt å ha en bunad nettopp fra denne regionen, innrømmer han.

Nå skal han få sin første bunad av besteforeldrene i 30-årsgave.

– Jeg ønsker å representere mine besteforeldre når jeg nå har valgt en bunad fra disse trakter, forteller 29-åringen fra Sandefjord.

Han innrømmer at det er noe høytidelig ved det hele.

– Forhåpentligvis er jo dette et klenodie jeg kan gi videre når den tid kommer, avslutter han.