To små glugger slipper sparsomt med lys inn de beskjedene rommene. Under det lave taket står et bord, noen stoler og et skakt skap. Her bodde han på 1700-tallet, nattmannen, som tømte utedass og latriner i Trondheim. Han som i tillegg var assistent for bøddelen i forbindelse med henrettelser, og måtte grave ned de maltrakterte likene fra retterstedet. Nattmannen og familien var foraktet og regnet som urene. De var Trondheims urbane pariakaste.

Jul for fattig og for rik

Noen steinkast unna ligger den gamle, staselige Gramgården som ble rekonstruert på Sverresborg i 1995. Her er historien en ganske annen.

Gården ble reist i 1745 av borgermester og en av byens mektigste menn; Hans Hagerup og den danske murmester Rasmus Kristenson Banck. De store, forseggjorte rommene her inne vitner om et liv i borgerlig bedagelighet og luksus. I jula fylles rommene med bugnende bord og mat som kun var de rikeste i samfunnet forunt.

– Det er enorme kontraster, ikke sant?

Leder for publikumsavdelingen Ingeborg Collin Høgseth, smiler under de enorme lyskronene inne i Gramgården.

– Fortellingene om kontrastene i julefeiringen mellom topp og bunn i samfunnet er en del av Jul på Sverresborg.

– Det setter ting litt i perspektiv?

– Absolutt. Man blir tankefull. Hvordan artet julaften seg for nattmannen sammenlignet med overfloden som preget disse rommene? Det kan virke fjernt for mange som er vant til julefeiring i overflod, men forskjellene mellom fattig og rik har høy relevans også i dagens samfunn. Det er en av historiene som vi har lyst til å formidle for publikum nå før jul, sier Høgseth.

 

Image with visual paralax effect

Historier fra bygd og by

Bygdeavdelinga på museet består av bygninger fra ulike deler av Trøndelag, og pyntes også til jul. Her formidles lokale skikker, tradisjonelle håndverk, bakst- og juletradisjoner. I desember inviteres publikum  inn til juleforberedelser slik de var på 1700-tallet og fram til i dag.

– Da fylles hus og tun med liv og røre, rampenisser lurer bak husveggen, i eldhuset bakes det, smeden er på plass i smia, og inne i husene er det dekorert til jul. Å pynte med halm til jul var vanlig i Trøndelag. Den var ansett å ha magisk kraft, og skulle fungere som vern mot uår og sykdom på gårdene, forteller Høgseth

Julemarked og julehygge

Julemarkedet er en godt innarbeidet tradisjon som holdes i hevd i år også.

– Begge dagene rigges det opp egne boder og stands for cirka 20 utstillere fra Trøndelag. En utmerket mulighet til å handle både lokal julemat og julegaver, sier hun.

Årets liste over utstillere favner som vanlig vidt og spennende. Hva med badsturøkt kjøtt fra Brattlia Mat og Kultur? Kanskje sjokolade fra Lauvåsen. Eller fisk- og spekemat fra Henrik Jørgensen?

– Julemarkedet har også sterkt fokus på trøndersk håndarbeid og håndverk?

– Helt klart. Håndverk og matkultur er en del av kulturarven vår, og den lever videre i nye produkter og nye produsenter som tar tradisjonelle råvarer og teknikker i bruk. Utvalget er bredt, her kan du få kjøpt alt fra hjemmestrikk og glasskunst til smykker og skinn. Dessuten har museets egen hattemaker og keramiker åpne verksteder og utsalg. De er også vel verdt et besøk.

Sjekk ut julebutikken her

– Jul på Sverresborg har blitt en populær førjulstradisjon?

– Tilbakemeldingene vi får fra publikum er at de setter pris på et slikt pusterom i desember. Et sted som passer for hele familien i trygge og rolige omgivelser. En litt annerledes juleopplevelse i en måned som for mange betyr stress og jag, legger hun til.

Aktivitet og underholdning for alle

På lørdag 1. desember kommer Heddakoret, Studenterkoret Candiss og Trondheim Toradergruppe og underholder på museet. Søndag 2. desember er det Trondheim Toradergruppe og Stranda Mannskor som står for musikken.

– Det blir også konserter med Ælgesæter Tramp og Trøkk begge dagene. I tillegg kommer det musikalske overraskelser, lover Høgseth.

Det er imidlertid slett ikke bare de voksne som kan glede seg til den første helga i desember.

– Selv om mange vil kjenne igjen mye fra tidligere juler på Sverresborg, er det masse nytt som skjer. Det blir blant annet julemysterium i Byavdelingen og et eget julespel på Oppdalstunet.

– Disse går begge dagene?

– Ja, og det blir flere forestillinger hver dag, så de minste trenger ikke bekymre seg for å gå glipp av noe, lover hun.

Snekkernissene inviterer som vanlig inn i snekkerverkstedet der man kan lage julegaver til noen man er glad i.

– Også blir det selvfølgelig julegrøt og mulighet til skrive julekort til julenissen, sier Høgseth

Klokka 17.00 vekkes fjellet til liv i blåtimen, før arrangementet avsluttes med julegrantenning i Byavdelinga.

– Da bør julestemningen være på topp når førjulstida setter inn for fullt.

En tidsreise

Flere hus og utstillinger i friluftsmuseet er stengt på vinterstid. Men under årets jul på Sverresborg, åpnes nesten alle dørene.

– Det er en kjempegod mulighet til å oppleve størstedelen av museets tilbud i sin helhet. Vi har så utrolig mye spennende historie fra Trøndelag vi har lyst til å vise fram, understreker avdelingslederen mens hun vandrer mellom de historiske husene på Sverresborg.

– Litt som en tidsreise dette?

Høgseth smiler.

– Det er mange som sier det, forklarer hun og stopper opp ved en av de mer ærverdige bygningene.

– Her åpnet Adolf Øiens leilighet 19.november. Vi skal ha spesialomvisninger her i forbindelse med julemarkedet. Den er ikke helt ferdigstilt ennå, men vi kan ta en liten sniktitt likevel, sier hun.

I det staselige spiserommet til den gamle generalkonsulen er det fremdeles håndverkerne som regjerer.

– Blir dere ferdige til mandag? spør Høgseth.

Det nikkes bekreftende fra malere og snekkere.

– Dette blir kjempebra, fastslår hun.

Reåpner kulturinstitusjon

For noen år tilbake stengte tradisjonrike Café Erichsen dørene etter drøyt 150 års drift i Trondheim. Dermed forvant en populær del av byhistorien.

– 1. desember har vi reåpning av Café Erichsen her på Sverresborg. Deretter kommer den til å være åpen i helgene. Cafeen er ikke en kopi av gamle Erichsen, men vi har prøvd å gjenskape atmosfæren gjennom valg av inventar og interiør. Jeg tror mange vil nikke gjenkjennende når de kommer inn hit, mener Høgseth.

Den legendariske løksuppen som tusenvis av trøndere har satt til livs på Erichsen, står selvsagt på menyen.

– Og vi har sikret oss den gode, gamle oppskriften, legger hun til.

Her er flere kjenninger på menyen. Kremkaken kjent som «potet» og den deilige fyrstekaken som i årevis ble eksportert til venner og slekt både i og utenfor landets grenser, serveres også.

– Trondhjemmerne har savnet stedet?

– Det er det ingen tvil om. Cafeen var en kulturinstitusjonen i midtbyen. For oss på Sverresborg er slike utstillinger en viktig del av museumoppdraget vårt.

Image with visual paralax effect

Levende lokalhistorie

Ute på torget igjen, hilser Høgseth på en gruppe med skolebarn som er på omvisning.

– De skal være med på et mathistorisk opplegg som vi har gjennom “Den kulturelle skolesekken.” I desember har vi juleformidling hver dag for barnehager og skoler. Da bakes og forberedes det til jul, sier hun.

Guidene har en lydhør forsamling av smårollinger foran seg.

– Det er det som gjør Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg så unikt – et sted der lokalhistorien er håndfast, analog og tydelig. Fortellingene om vår felles fortid blir levende gjennom deltakelse og sansning. Det er noe som fascinerer alle uansett alder.

– Trønderske juletradisjoner er en bit av dette bildet?

– Absolutt. Derfor vil jeg ønske alle, både store og små, hjertelig velkommen til julemarkedet vårt i desember, avslutter Høgseth.