Akkurat nå befinner djevelen – Mefisto – seg i et gammelt lagerlokale på Lade som er renovert til øvingsscene, og har gestaltet seg skikkelsen til Peter Martinčič.
Faust, spilt av Bror Magnus Tødenes, lytter intenst og begjærlig til partnerens fristende sang om ungdom og kjærlighet.
23 – 29. mars inntar de to hovedkarakterene i operaen Faust av Charles Gounod, scenen i Olavshallen.
– Faust er en av våre største oppsetninger i 2019. Jeg kan love en helt fantastisk opplevelse i slutten av mars, hvisker kommunikasjonssjef Nina Steen i TSO (Trondheim Symfoniorkester & Opera), engasjert fra sidelinjen.
Påkaller selve fanden
Gounods opera Faust er basert på Goethes verdensberømte drama med samme navn.
Operaens anslag er slik: Den gamle doktor Faust sitter i sitt arbeidsværelse, klar til å tømme giftbegeret. Han forbanner sitt liv og alt som er menneskelig, og påkaller djevelen. Øyeblikkelig er Mefisto der og spør hva han ønsker. Faust begjærer ikke gull og berømmelse, men en ny ungdom. Mefisto frister ham til å underskrive en avtale om at Faust overlater sin sjel til ham, mot løfte om evig ungdom. Så får Faust se den unge, vakre Marguerite spilt av Hege Gustava Tjønn.
HØR HØYDEPUNKTER FRA FAUST PÅ SPOTIFY
På Lade er det tidlig mars. Forberedelsene til premieren 23. mars er er godt underveis.
De aller fleste som har overvært en operaforestilling har kun sett det endelige resultatet. Veien fram mot målet er imidlertid lang og nitidig for utøverne. Ørsmå detaljer repeteres om og om igjen. Sang, kroppsspråk og posisjonering på scenen finpusses – alt skal sitte før Faust slippes løs på trondheimspublikummet.
– Bror Magnus, når du kommer inn fra venstre så er det viktig at du stopper opp fullstendig. Vi snakker frykt. Det er tross alt djevelen som står der, instruerer regissør Aiks Karapetjans.
Faust og Mefisto lytter lydig på Lade.
– Vi tar det fra andre den andre takten, fortsetter han.
Dirigent Anja Bihlmaier teller opp over partituret. Menneskelig angst møter djevelsk autoritet. Nå sitter sekvensen.
– Bra. Vi tar en liten pause. Vi starter igjen om 20 minutter. Presis, melder Karapetjans.
Et knusende press
– Vi har en Faust i oss alle sammen. Vi er usikre og frustrerte, begjærende og utilfredse. Og veldig mange er villig til å betale en voldsomt høy pris for å få oppfylt sine ønsker. Underveis er det lett å tape seg selv. Akkurat slik Faust gjør, forklarer Bror Magnus Tødenes som spiller operaens tittelkarakter, fra pauserommet i andre etasje.
Faust hadde premiere første gang ved Théâtre Lyrique i Paris i mars 1859.
– Er stykket relevant i 2019 også?
– Ja, det vil jeg absolutt si. Tematikken er tidløs etter min mening. Vi går kanskje ikke like drastisk til verks som Faust og selger sjelen vår til djevelen, men vi handler ofte uten å tenke på konsekvensene. Og de kan være grusomme, sier Tødenes.
Djevelen, eller Mefisto som Goethe kaller ham, er en slu sjarmør. Han sier det du vil høre, og gir deg det du vil ha. Prisen du må betale er alltid skrevet med knøttliten skrift i kontrakten.
– En vanlig innvending er at Faust inngår avtalen av egen fri vilje. Men gjør han egentlig det? La oss bare trekke en parallell til verden i dag – presset for å være framgangsrik, vakker, vellykket og ungdommelig er knusende for svært mange. Man selger ikke sjelen sin, man dreper den. Sluttresultatet er uansett det samme, mener han.
Som et maraton
Operaen Faust har en beregnet varighet på omlag 3 1/2 time. For publikum som kan lene seg tilbake i dype stoler i Olavshallen og bare nyte det som skjer på scenen, er det pur fornøyelse. For utøverne er det et regelrett maraton med lange og tøffe øvingsdager fram mot premieredagen.
– Det er nesten litt idrett i det dere gjør?
Tødenes nikker entusiastisk.
– Det kan du si, smiler han og fortsetter:
– Følelsen man får når teppet går opp og man er 100 prosent tilstede i øyeblikket, kan ikke sammenlignes med noen andre ting, legger han til.
Tødenes har imidlertid en litt annerledes bakgrunn enn mange andre operasangere.
– For 6-7 år siden spilte jeg faktisk i et bluesband, smiler han.
– Et dramatisk skifte?
– Absolutt, men opera har alltid vært i hjertet mitt, forklarer nykommeren som av mange beskrives som en fersk, men fremadstormende og unik tenorstemme i norsk sammenheng.
En inngangsport
Nede på øvingscenen i første etasje begynner ensemblet å smales igjen til ettermiddagsøkten. Tødenes har benket seg ned på sidelinjen for å studere noter på et nettbrett.
– Hvilket publikum er det operaen Faust henvender seg til?
Han tar en kort tenkepause.
– Jeg vil si den favner veldig vidt. Den er kompleks, men har samtidig en musikk og tematikk som er gjenkjennelig og tilgjengelig for både entusiaster, og de som aldri har sett eller hørt opera på en scene før.
– En god inngangsport til operaens verden for noen?
– Det er en god beskrivelse.
– Hvordan går det med deg- eller rettere sagt Faust – til slutt?
Tødenes smiler nesten diabolsk. Et ørlite øyeblikk er det vrient å skille ham fra tittelkarakteren.
– Det er en spennende reise som publikum i Olavshallen får oppleve i mars.