– I tillegg så sitter detaljene knallgodt. Da snakker vi alt fra meny og inventar, til musikk og dekorasjoner. Hele settingen er veldig gjennomført. Det liker jeg, smiler Christina Edelsteen over menyen.
Vintagekultur
Venninnen Idunn Thorsø på den andre siden av bordet er helt enig.
– For oss som er levende opptatt av amerikansk vintagekultur fra 50 og 60-tallet, er dette himmelen, fastslår hun.
Stilsikre og tidsriktige er treffende adjektiv å anvende dersom man skal beskrive de to kvinnene. Detaljene er presise og kontemporære fra topp til tå: hår, kjoler, sminke, sko og accessories som vesker og hodeplagg. Svært lite er overlatt til tilfeldighetene.
– Hvorfor denne fascinasjonen for vintagekultur?
De to tar en tenkepause.
– Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar. Det handler nok mest om estetikken som ligger i bunn. Den er fargerik og uvanlig. Spennende, rett og slett, mener Edelsteen.
Thorsø mener det handler om å skille seg ut.
– Å være som alle andre, huff. Finnes det noe kjedeligere da? ler hun.
Tredjemann ved bordet, Jan Egil Løvli, studerer menyen. Han liker det han leser.
– Er det noe som frister?
– Å ja. Absolutt. Dette blir ikke lett, smiler han.
Bedre enn i USA
– Vi har vært her flere ganger allerede. Jimi’s har blitt et helt fantastisk sted. Trondheim trenger en diner som dette.
Tina Haugen, Mariah Hogstad, Kenneth Halsen og Charlie Drummond har funnet seg et bord litt lengre inn i lokalet. I likhet med gjestene ved nabobordet er interessen for amerikansk vintagekultur glødende.
– Du kan gjerne kalle det en livsstil. Når du blir bitt av basillen, så slipper den aldri taket, forklarer Hogstad som til daglig jobber som hair/makeup artist i Trondheim.
– Er du en pinup?
Hogstad smiler godt under de lyse, lilla lokkene.
– Det kan du godt si. Jeg elsker den ekte og feminine filosofien som kjennetegner pinup-uttrykket, selv om jeg ikke kler meg slik hver eneste dag, sier hun.
Charlie Drummond mener Jimi’s Diner ligger tett opp mot det erkeamerikanske forbildet.
– Vi reiste gjennom California for noen år tilbake, og da spiste vi på en rekke dinere underveis. Jeg vil faktisk påstå at Jimi’s framstår som mer genuint og ekte enn flere av de dinerene vi besøkte i USA, forklarer hun.
Mariah Hogstad har bestemt seg for hva hun vil spise. Valget er klassisk.
– Det blir pannekaker i dag, fastslår hun.
Har truffet godt
For eier Stig Riber har de to første månedene siden han åpnet vært hektiske. For å si det mildt.
– Jeg har jobbet innen kjøkken og restaurant i over 30 år, men jeg skal glatt innrømme at å satse 100 prosent på et sted som Jimi’s Diner, var å bevege seg ut i ukjent farvann. Var et slikt konsept liv laga i Trondheim? Var kundegrunnlaget der? Spørsmålene var mange.
– Og hva er status i dag?
Riber smiler godt.
– At vi har truffet meget godt både på mat og konsept. Noen barnesykdommer har det selvsagt vært, og vi driver fremdeles og finjusterer menyen. understreker han.
At det er skutt inn betydelige summer i inventar og detaljer blir fort åpenbart når man kommer inn døren.
– Det er snakk om et syvsifret beløp, forteller Riber.
– Nødvendige investeringer?
– Da jeg bestemte meg for å satse på Jimi’s var jeg klar på én ting: jeg gadd ikke å gjøre dette halvveis. Konseptet skulle rendyrkes fullt ut både hva gjelder mat og interiør. Noe annet er bortkastet tid, understreker han.
Inkluderende
Nederst i Nordre skinner sola godt. Fellesferien er slutt. Studentene har begynt å vende tilbake til byen.
Et kjapt blikk over bordene innendørs og på uteserveringen, avslører at det ikke bare er vintageentusiastene som har funnet seg godt til rette på Jimi’s. Aldersspennet favner vidt fra pensjonister til tenåringer.
– På kveldstid er det mange som liker å stikke innom for å ta et par øl, eller kanskje en drink før de drar videre ut på byen. Vi skal være inkluderende. Det er ligger rett og slett i dinerens filosofi, avslutter Riber.