– Nå vil jeg bare flytte inn! sier Line litt utålmodig.

Ola Ravn Hassel og Line Fjørstad bygger det lille huset sitt selv, både for å kunne velge miljøvennlige løsninger, og for å ha økonomisk frihet. På Svartlamon får de lov til å eksperimentere, og planen er å klare seg uten lån.

Huset skulle være ferdig 1. april, men ser ut til å bli en måned forsinket.

Det er ikke noen krise.

– Vi ble to uker forsinket i starten fordi det var mer tæle enn vi trodde, og to uker til fordi jeg måtte lage to vinduer selv. Men det går fint. Det var artig å lære å lage vinduer, smiler Ola Ravn.

Image with visual paralax effect

Romantisk foran peisen, med en puff som får Ola og Line til å tenke på marokkansk stil i innredningen.

Første overnatting

Line har kommet hjem fra lange dager som politiker i bystyret, og Ola ønsker henne velkommen med å fyre i peisen med gassbrenner.

– Den dagen vi satte inn peisen inviterte vi noen naboer her på Svartlamon til offisiell opptenning. Markering av delmål er koselig, og er med på å dytte oss videre, sier Line.

LES MER: LINE OG OLA DROPPER HUSLÅNET OG BYGGER SEG MINIHUS PÅ 35 KVM

Etter peisfesten overnattet paret for første gang i eget hus, på gulvet foran peisen.

– Det var kjempekoselig, selv om peisen jo ikke varmer noe særlig ennå. Vi har ikke fått inn isolasjon, så foreløpig fyrer vi for kråka, flirer Ola.

Huset ligger et par meter fra toglinja, og de enormt lange godstogene hørtes godt i løpet av natta.

– Vi er vant til det nå, togene høres godt over hele Svartlamon.

De to øverste vinduene har Ola laget selv, med forskjellige sorter treverk.

Hva er mest miljøvennlig?

Peisovnen er en rentbrennende Jøtulovn i støpejern med klebersteinsplater utenpå. Klebersteinen magasinerer varmen, slik at romtemperaturen holder seg stabil etter at flammene er sluknet.

– Vi skal ikke være koblet til strømnettet, så dette er vår viktigste varmekilde. Når vi får inn isolasjon, vil det bli godt og varmt her, forklarer Ola.

Isolasjonen de har valgt i det miljøvennlige huset er trefiberull, eller cellulose. Det er mer miljøvennlig enn Glava (glassfiberull), og Ola mener også at det er mer brannsikkert. For å bevise det, tar han frem skjærebrenneren og retter den mot en bit Glava. Etter 13 sekunder er flammen gjennom, og glassfiberen har smeltet rundt åpningen.

– Det samme forsøket med trefiberull, ser du, etter ett og et halvt minutt har flammen kommet bare halvveis gjennom. Og den tar ikke fyr, den blir bare forkullet, sier Ola og holder opp stykket med trefiberull.

Derfor vil han helst bruke dette som isolasjon rundt pipa også, men det er ikke godkjent av SINTEF Byggforsk.

– Det er materialprodusentene som finansierer forskningen, derfor har mineralull som Glava fått en så sterk posisjon. Men når vi legger inn den må vi bruke vernemaske fordi vi puster inn glassull. Og dette skal vi ha i huset vårt?

Ola er ikke imponert.

Image with visual paralax effect

Hems med ekstra takhøyde og takvindu

Han er generelt lite imponert over dagens byggestandard.

– Etter krigen var det viktig å bygge mye, men de hadde lite materiale. De måtte bruke mye billig, kjappvokst skit, og etter hvert ble dette den nye standarden. Nye tømrere som skulle lære, lærte bare dette. Mye gammel kunnskap forsvant der, hevder han.

Blant annet mener han at det er få i Norge som vet hva naturlig ventilasjon er lenger. I minihuset har han satt inn en ventil i gulvet under peisen, som lager et sug slik at kaldlufta strømmer opp og blir oppvarmet av den varme peisen. Varm luft stiger oppover, og ut gjennom ventilen over vinduet i stua.

– Det er samme prinsipp som i en badstu, sier han.

Ifølge utregningene hans skal de 100 kubikkmetrene med luft dermed bli naturlig skiftet ut én gang i timen, og det er bedre enn det som er kravet.

– Jeg tror folk er altfor raske til å lukke ventilene for å holde på varmen – så får de dårlig luft, fukt og vondt i hodet. De bør heller åpne opp og fyre mer. Dessuten fins det ventiler med minivarmepumpe, opplyser han.

Under hemsen blir det kjøkken, og spisebord med plass til tolv tett sammensveisa personer.

Gamle teknikker

Ola har brukt flere gamle teknikker i minihuset. Fordi hver centimeter teller, har han for eksempel gjort hemsgulvet tynnere enn produsenten Hunton hadde som minimumskrav.

– Hemsggulvet skal jo ikke bære vekten av et piano eller noe, det er et soverom. Så jeg har gått ned i høyde og bredde på bjelkene, og jeg har brukt tre som har fått vokse sakte. Det gjør det sterkere, sier Ola, som tidligere har forklart hvordan vi kan se dette på årringene. I tillegg har han limt og spikret lekter inn i bjelkelaget, for å styrke det. Resultatet er litt mer takhøyde på hemsen.

– Og på det bærende undergulvet i resten av hytta, har jeg lagt skråstilte planker for å gjøre det stivere, forklarer han.

På de to vinduene han måtte lage selv, har han brukt to forskjellige tresorter som et eksperiment. Det ene har saktevoksende gran, det andre har malmfuru.

– Det ene vil råtne fortere enn det andre, jeg tipper det blir grana. Men det er jo ikke sikkert det skjer i min tid uansett.

Brent kledning

På utsiden har den svartbrente kledningen kommet opp. Tre som har brent én gang, tar vanskeligere fyr på nytt, dessuten gir det naturlig beskyttelse mot bakterier, sopp og insekter. Foreløpig er Ola usikker på om han vil børste og olje plankene.

Image with visual paralax effect

Baksiden mot jernbanen er som et stort, svart lerret.

– Oljen vil jo gi en beskyttende hinne. Men hvis kullet får stå ubeskyttet som nå, vil det trekke fukt ut av treverket etter en heftig regnperiode for eksempel. Ved å olje kledninga vil man tilføre proteiner, og proteiner er soppmat, så her er jeg litt skeptisk.

– Denne baksiden er jo som et stort, svart lerret?

– Tenker du på grafitti?

– Neeei, jeg tenker på Bleken og Gullvåg?

– Hehe, både Bleken og Gullvåg er hjertelig velkommen, men bare hvis de bruker naturlig maling. Jeg vil ikke ha plastgreier, sier Ola og rusler tilbake til arbeidet.

Handle lokalt – bruk byen!

adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image