En av dem er musiker Sveinung Lillebjerka, som ukentlig legger turen til Byhaven og den franske spesialbutikken Alma Mater.
–Det første jeg tenker når jeg kommer inn her er at det er sivilisert. Her er det kvalitet i alle ledd, ingenting er tilfeldig, og de som jobber bak disken er så hyggelige og veldig dyktige, og de tar det også veldig seriøst. Bare måten de skjærer opp skinken på er jo som et rituale, forteller Sveinung mens han studerer godsakene som ligger i disken.
Har skjenkebevilling
Innehaver Richard Raburski og kona Christina Christensen drev tidligere en restaurant i Frankrike som var oppført i Michelin-guiden. Siden 2015 har de drevet den franske delikatesseforretningen ved Byhaven.
–Da vi lette etter lokaler var det egentlig for å starte et nytt restaurantkonsept, men da Elisabeth (senterleder Elisabeth Klæbo, red.anm) hørte at jeg var fransk spurte hun meg om jeg ikke heller ville starte en delikatesseforretning, forteller Richard Raburski.
Som ønsket så gjort. I dag driver han både butikk og en liten mini-restaurant med skjenkebevilling i de relativt små lokalene. Her selger han oster, spekemat og andre delikatesser av førsteklasses råvarer, enten for å ta med hjem, eller som du kan spise på stedet.
Du kan også ta et glass vin – som du ikke får kjøpt på Vinmonopolet. Alma Mater har franske viner som de importerer selv.
-Vi importerer alt fra Frankrike og får vinen levert sammen med de andre varene, sier Richard.
Både han og de andre medarbeiderne i den lille butikken på hjørnet liker å ta seg god tid til hver kunde. Både for å prate og bli kjent, men også for å veilede, gi tips og fortelle små historier om hvor de ulike produktene kommer fra.
–I Frankrike tar folk seg god tid når de handler mat, det er ikke så vanlig her i Norge, og jeg ser ofte at kunder ikke har tid til å vente, de er vant til at alt skal gå så fort, de tar seg ikke tid til å se, lukte, smake på maten, forteller franskmannen.
Les også: Her er flere steder der du kan oppleve fransk mat, mote og kultur i Trondheim
Vi møter han i butikken på hjørnet av senteret, og setter oss ned ved vindusbordet som vender ut mot Søndre gate og Olav Tryggvasonsgate.
Richard stopper for å ta en prat med stamkunde Sveinung.
Er det noe nytt han har fått inn siden sist?
Ikke alle har så god tid som han, og han er veldig klar over hvilket privilegium det er.
Sveinung er musiker og jobber fast som fiolinist i Bodø Sinfonietta. Men når han har friuke hjemme i Trondheim bruker han mye tid på å oppleve byens mange tilbud.
Som den mat – og vininteresserte han er, setter han stor pris på tilbudet til delikatessebutikken i Byhaven.
–Jeg liker at ting blir gjort av kjærlighet og entusiasme, det er noe unikt og autentisk med dette stedet som jeg setter pris på. Og så går det an å ta et seg et glass vin midt på formiddagen, det er jo virkelig fransk da, forteller den matinteresserte musikeren.
Han er en av dem som virkelig synes det er trist at Mathallen er nedlagt. Da vi møter ham på Alma Mater denne formiddagen kommer han rett fra opphørssalget i Prinsens gate, noe som heller ikke har gått innehaver Richard hus forbi.
De er begge enige at byen trenger flere spesialbutikker, men har også andre innspill å komme med.
Og franskmannen har et annet perspektiv på det hele.
–En Mathall er jo egentlig et marked, det skal syde av folk og liv og mat og restauranter og små forhandlere som selger sine egne produkter, men dette var ikke en mathall, synes jeg.
Richard var tidlig i dialog med Oj! Trøndersk mat og drikke for å spørre om ikke han kunne få en liten stand til å selge sine franske spesialvarer, men det var det ikke interesse for, forteller han.
–Det ble i stedet et bondens marked på norsk, men det var jo det samme tilbudet som på Torget flere ganger i måneden! sier Richard og kaster seg inn i en lang diskusjon om hva byen trenger.
Et levende torg, ferske matvarer fra mange land, spesialbutikker. Alt det som enhver liten fransk landsby gjerne har, men som ikke Trondheim har greid å få til.
-Det er en mentalitet, sukker han.
Men ser samtidig at også trønderne etterhvert kjenner besøkelsestid. Våger å prøve nye ting.
-60-70 prosent av mine kunder kommer tilbake flere ganger per uke, forteller han.
Snart vil han utvide med et enda større utvalg, blant annet fransk landkylling og eget rotisseri skal på plass i løpet av våen.
Stadig flere kommer for å sitte ned for en kaffe, en matbit, et glass vin eller prøve en av de mange juicene han tilbyr. Før, etter eller underveis i en handel over disk.
-Alle byer trenger jo minst en delikatessebutikk, en slakter og et fiskeutsalg, en mathall eller hva du skal kalle det, men det viktigste er jo at det finnes noe annet enn Rema og Bunnpris! supplerer Sveinung.
Og sikter til at i mindre byer enn Trondheim har de både en og to slike steder å velge mellom.
–Nå blir det Bunnpris i stedet for Mathallen, det er jo en dobbel traumatisme, sukker Richard.
Beste sandwichen i byen!
Hos Alma Mater har det blitt lunsjtid, og Richard er i full gang med å skjære skinke og ost til sultne gjester.
Stadig flere har oppdaget de franske, ferske baguettene og kommer innom til lunsj. Det er også ærendet til kompisene John Marius Reiten, Patrik Meland og Adrian Lein, som har kommet innom for å få seg en matbit på fridagen sin.
-Dette er min 8. sandwich på to uker, forteller Patrik, som har unnet seg den franske baguetten til lunsj ganske ofte i det siste.
–Alt er jo bare så godt her, det er ferskt, og butikken er fin. Bare brødet alene er verdt pengene, sier Patrik fornøyd.
Idag har han overbevist kompisene sine om at de må prøve de også.
–Dette er jo noe helt annet enn det du får andre steder, her skjærer de faktisk skinkeskivene rett fra maskina, det er ordentlige saker, bare synd det er litt langt fra Aure, forteller Adrian som er på bytur på fridagen sin.
John Marius lar Richard få bestemme hva han skal ha på sin variant.
–Jeg stoler på at du lager den beste du har, smiler han og får etterhvert servert en variant med fransk skinke, ost og pesto fra disken til franskmannen.
De ferske baguettene er fra bakeriet Franske Nytelser, som Richard samarbeider med.
Imens nyter John Marius de nye franske smakene han nettopp har stiftet bekjentskap med.
–Det kjennes ut som det kan bli mange lunsjer her ja, sier han og gliser.
