Skøytekongen «Hjallis» var et ikon innen norsk idrett etter å ha dominert i NM, EM og VM i første halvdel av 1950-tallet. Da han etter en periode i Sverige kom tilbake til Norge for å tilby sine tjenester som trener, møtte han stengte dører i Norges Skøyteforbund. Denne «skandalen» gikk ikke ubemerket hen i ukemagasinet Aktuell, som stilte spørsmålet: Hvilken skrue er det som har ristet løs i hodet på norske skøyteledere?

«Mens våre skøyteløpere og instruktører famler seg fram etter et treningsprogram som er det rene villnis av tilfeldigheter, lar Norges Skøyteforbund selveste Hjallis dra til Vålådalen for å bli svensk rikstrener!» skrev den oppbrakte reporteren Henry Strand.

«Norge har ikke bruk for meg!» ble Hjalmar «Hjallis» Andersen sitert på i ukemagasinet.

Image with visual paralax effect

BLE SVENSK: Norge har ikke bruk for meg! Hjalmar Andersen «Hjallis» har trukket i svensk landslagsdrakt og blitt trener for de svenske skøytehåpene, skriver Aktuell i 1957 fra Vålådalen i Sverige. Foto: Aktuell / NTB scanpix FOTO: Aktuell /

adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image

Var ettertraktet

Året var 1957, skøyteporten var viktig, og man så mot OL i 1960 i Squaw Valley, USA. Hjallis sto i bresjen for moderne treningsfilosofier og mente blant annet et felles treningsprogram som alle de norske instruktørene skulle arbeide etter, måtte til. Kanskje lå det en viss skepsis i forbundet til å rokke ved skøytetradisjonene, som jo beviselig hadde skapt både internasjonale stjerner og bred interesse for sporten.

Image with visual paralax effect

TEKNISK EKSPERTISE: Her gir Hjallis en teknikkinnføring til de svenske løperne i peisestua i Olanderstugan. Foto: Aktuell / NTB scanpix FOTO: Aktuell /

«Vel, vel, man kan legge så mye alvor man vil i dette, til sjuende og sist er det jo leken i idretten som teller, men Hjallis fordrar ikke tull og fanteri. Skal det være idrett, skal man gå helhjertet inn for den, krydret med svære porsjoner humør og fornuftig trening», skrev journalisten.

Hjallis var ettertraktet, kunne vi lese. Flere nasjoner hadde tilbudt ham trenerjobb, noe som angivelig gikk Skøyteforbundet hus forbi. «Bare den psykologiske betydningen av å ha Kong Glad med i den norske O.L.-instruksjonen måtte vel bety atskillig.»

IKKE VERDSATT: «Hjallis har trukket i skøytetrikoten igjen, men denne gang med ‘Sverige’ på ryggen», skrev Aktuell i 1957. Foto: Aktuell / NTB scanpix FOTO: Aktuell /

Trente svensk elite

Forbundet skal ha ignorert hans korrespondanse, og han måtte selv troppe opp på deres kontorer med utkast til svensk kontrakt for å prøve å få dem til å forstå alvoret. Den gang ei. Hjallis stakk da over grensen for å «gjøre det han alltid hadde drømt om: Ta for seg nye løpere for å følge dem fram gjennom to-tre sesonger og skape virkelig gode løpere av dem. Selv de svenske eliteløperne er sjeleglade for at Hjallis er kommet», advarte Aktuell, som tok turen til Vålådalen for å se mesteren i aksjon.

«Han peiser dem rundt og rundt banen, fyker av gårde sammen med dem, lager «tørr-instruksjon» i kjelleren på Olanderstugan og tar dem med på dans sammen med de kvinnelige skøyteløperne som nå ligger i Vålådalen. For selv de kvinnelige skøyteløperne har svenskene tenkt på.»

– Men nå, ja nå først, forklarte Hjallis, og viste fram et brev, nå først kommer svaret fra Skøyteforbundet!

Fikk endelig svar

Altså et halvt år etter Hjallis’ møte med forbundet, fikk han et skikkelig svar.

«Nå vil de velte alle hans planer. Forbundet går ikke med på at han blir svensk skøytetrener lenger enn til utgangen av 1958.»

Men dette kan ikke Hjallis finne seg i. Han ville jo helst legge opp et lignende konsept for Norge. « … men når han snakker for døve ører, gikk han helhjertet inn for svenskene i stedet.» Og følgelig måtte tilskuerne bare finne seg i at Hjallis kom til å møte på Bislett i svensk trenerdrakt og stå på langsiden og heie de svenske løperne fram til seier.

«Men han håper publikum skal forstå hvorfor han gjør det. Han er selv internasjonal i sin sportsmannsånd, og ser gjerne at svenske skøyteløpere kommer på topp for å konkurrere med våre egne.»

Image with visual paralax effect

SVENSKENE SATSET: «Selv de kvinnelige skøyteløperne hadde svenskene tenkt på», skrev Aktuell i forbindelse med sitt besøk på Vålådalen i Sverige. Foto: Aktuell / NTB scanpix FOTO

– Systemet er helt sprøtt. Svenskene, derimot, gjør da noe. Jeg blir her så lenge jeg vil. Her det noen som gidder å høre på et fornuftig forslag, uttalte skøytekongen til Aktuell.

(red.anm.: Han ble en god stund, skulle det vise seg. Hjallis, et av Norges største folkehelter, trente de svenske skøyteløperne fram til OL 1960.)