Perrongen i Curitiba er full av folk. Solreflekser fra de sølvglinsende togvognene på Serra Verde Express skimrer over de ventende passasjerene. Flere barn går rundt og selger gule cajafrukter, som de har hengende i tynne tråder fra en pinne over skuldrene. Disse merkelige fruktene har mange navn, blant dem mombin, og er allestedsnærværende i Brasil. Hvis det brasilianske flagget hadde inkludert en frukt, hadde det utvilsomt vært en caja. De saftige fruktene er utmerket nistemat på en lang togtur.
Reisen fra Curitiba til Morretes og kystbyen Paranaguá er ikke en hvilken som helst togtur, men en av verdens mest spektakulære strekninger. Togentusiaster fra hele verden kommer hit for å oppleve magien.
Den smalsporede jernbanen ble bygd på 1870-tallet, og satte sin tids ingeniørkunst på store prøver. Skinnegangen klatrer langs bratte fjellsider, krysser svimlende stup, går over 37 broer og gjennom 13 tunneler.
KAN VEIEN: Lokomotivføreren på den smalsporede jernbanen mellom Curitiba og Morretes heter Antonio og har kjørt turen noen tusen ganger. FOTO: Jörgen Ulvsgärd /
Grønn by
Brasils østkyst blir bare oppsøkt av en brøkdel av de skandinavene som hvert år besøker landet. De fleste havner i Rio, i Sao Paolo eller i de nordlige områdene. Men byen Curitiba er porten til en rekke fantastiske reisemål – som de dyrerike sumpområdene i Pantanal, Iguazufallene på grensen mot Argentina, badestrendene i Florianópolis, som kalles Brasils Florida, og den vakre havnebyen Paranaguá ved skinnegangens slutt.
Lokomotivfører Antonio Rodrigues skyver fram den blankslitte spaken og drar i signalhornets snøre. Toget setter seg langsomt i bevegelse. Det gynger, rister og skaker før det får opp farten. Vi legger tomillionersbyen Curitiba bak oss, en by som har reist seg fra slummen og blitt et valfartssted for trafikkplanleggere og miljøaktivister fra hele verden. Curitiba er noe så sjeldent som en brasiliansk by som både er ren og fri for trafikkaos.
Kaffeavlinger
– Å kjøre tog er bra for tankene, sier Antonio Rodrigues og stryker hånden gjennom håret.
Det er en risikofylt reise, der dyr og mennesker hele tiden dukker opp langs sporet. Skjøtene i skinnegangen blir som et mantra som frikobler hjernen. Etter tettstedet Morretes, langs Sao Joao-flodens bredder, ser jeg avling på avling med kaffebønner utenfor togvinduet. Det var for å transportere kaffen ut i verden man bygde Paranaguás havn på 1500-tallet.
Gjennom skyene
Landskapet utenfor vinduet skifter hele tiden karakter. Jo høyere opp vi kommer, desto svalere kjennes luften og desto grønnere og frodigere blir skogen. Etter hvert brer regnskogens dryppende blader seg over den smale skinnegangen.
Da vi nærmer oss Marumbifjellenes skarpe topper, skjærer Serra Verde Express inn i skydekket. En stund går togets sølvfargede vogner i ett med omgivelsene. Stasjonen ligger på 1539 meters høyde, og her tar vi pause en stund. Rundt omkring ligger topper som Ponta do Tigre, Abrolhos og Torres dos Sinos. Etter Marumbi, som de senere årene har blitt et populært område for fjellklatrere og turgåere, nærmer vi oss en av de mer spektakulære bruovergangene. Det kjennes et øyeblikk som toget svever fritt i luften, med et stup på flere hunder meter under oss.
Tradisjonsrik niste
Et par tar nistepakken opp av ryggsekken og fyller hver sin store plastkopp med feijoada. Matretten er et ikon i det brasilianske kjøkkenet.
– Vil du smake? sier mannen og tar fram en kopp til meg også.
– Dette er vår nasjonalretten vår. Den består av svarte bønner med kjøtt, smaksatt med rød chili og cachaca, som er sukkerrørsbrennevin, forklarer han.
Etter maten er det tid for en liten middagshvil. Ved slutten av en mørk, smal tunnel rykkes jeg brått ut av slumringen idet toget bråbremser. Det viser seg å skyldes folk på sporet.
Fjellområdene her oppe er nærmest ugjennomtrengelige, og for dem som bor nær toget blir sporet den eneste åpne transportveien. Den brukes flittig. Selv om vi kjører sakte gjennom tunnelene, er det umulig å oppdage om noen befinner seg på sporet inne i mørket, sier Antonio.
– Vi er fatalister, legger han til.
Holdningen er utbredt, skal det vise seg.
Korsets tegn
Tilbake i Curitiba står jeg og venter på en buss ved Rua das Flores. Da ser jeg en mann på den andra siden av gaten som henger fritt tretti meter oppe i lufta. Han er i ferd med å male en høyhusfasade. Jobben virker både farlig og fascinerende.
Av ren nysgjerrighet tar jeg heisen opp til 15. etasje. Innenfor et åpent vindu står to store malingsspann fylt med sement. Et vanlig tau er festet med noen kjerringknuter til håndtakene. Dette er hele sikkerhetsutrustingen. Jeg bøyer meg ut og blir svimmel bare av synet. Malerens kollega, som står ved siden av meg, bare ler av reaksjonen min.
– Alle vi brasilianere er fatalister, skjønner du. Det gjelder bare å huske å gjøre korsets tegn, så ordner det meste seg, sier han.
Lokomotivfører Antonio var tydeligvis av samme oppfatning. Etter hver stasjon utførte han samme ritual, korstegnet, med samme selvfølgelighet som han grep spaken og satte toget i gang.
Reisefakta: Curitiba
* Generelt: Curitiba ble grunnlagt av gullgravere i 1654. I 1854 ble byen hovedstad for delstaten Paraná. 1,9 millioner innbyggere, mange med forfedre fra Italia, Tyskland, Polen, Japan og Syria som kom hit i jakten på gull
* Reise hit: Mellomlanding i London, Amsterdam eller Frankfurt, og rimeligst videre med til Brasil med British Airways, KLM eller Lufthansa. Pris rundt 7000–9000 kroner tur/retur, avhengig av sesong. Innenriksfly til Curitiba går fra både Rio de Janeiro og São Paulo.
* Sesong: Fra desember til mars er det høysesong. Vil man ta det roligere og reise billigere, bør man i perioden april til november.
* Språk: Portugisisk.
* Valuta: Real, forkortes BRL En real er cirka 2,50 NOK.
Tog og severdigheter
* Jungelekspressen: Serra Verde Express går hver dag fra sentralstasjonen i Curitiba. Det er to daglige tog å velge mellom, lokaltoget «Classe Popular» og det mer luksuriøse «Litorina» som har noen korte stopp underveis. I lavsesong går Litorina bare i helgene. Reisen fra Curitiba til kysten tar cirka tre timer. Toget stanser for tiden i Morretes, et par mil fra havnebyen Paranaguá, på grunn av reparasjoner. Les mer: www.serraverdeexpress.com.br
* Jardim Botanico de Curitiba: For den som vil koble av fra bytempoet, er denne botaniske hagen en passende oase, ikke minst for barna.
* Museu Oscar Niemeyer: En heftig bygning av den velkjente brasilianske arkitekten Oscar Niemeyer, der det ofte presenteres nye interessante utstillinger.
* Graciosa highway: La ikke navnet lure deg. Dette er ingen motorvei, men en slingrende vei gjennom fantastisk natur som skal oppleves i langsomt tempo. Du trenger tid og tålmodighet for å ta denne reisen opp i fjellene.
Spise og bo
* Kandoo Culinaria Japonesa: En av Curitibas beste japanske restauranter, med trivelig atmosfære og sushi, sashimi, teppanyaki og tempura på menyen.
Adresse: Rua Dr. Alexandre Gutierrez, 732 Batel
* Barolo trattoria: God og hyggelig italiensk restaurant i Curitiba med rimelige priser.
Adresse: Av. Silva Jardim, 2487
* Quaranta bistro & café: En av de beste restaurantene i Curitiba. Et ypperlig valg både til lunsj og middag.
Adresse: Avenida do Batel
* Restaurante Danubio Azul: En legendarisk, 60 år gammel restaurant i Paranaguá, antakelig byens beste spisested.
Adresse: Rue XV de Novembro, 95, Centro Histórico, Paranaguá
www.restaurantedanubioazul.com.br
* Slaviero Conceptual Full Jazz: Godt og rimelig hotell med jazz som tema. Ligger i et av de beste områdene for turister i Curitiba, nær flere trivelige spisesteder. Baren er populær, ikke minst på kveldene med livemusikk.
Adresse: Rua Silveira Peixoto, 1297
* Mercure Curitiba Batel Hotel: Ett bra hyggelig hotell i et av byens beste områder for shopping og restauranter.
Adresse: Alferes Angelo Sampaio, 117
* Mata Atlantica Park Hotel i Paranaguá: Et populært og godt hotell med stort svømmebasseng.
Adresse: Rod. Alexandra Matinhos