Den produktive forfatteren er tilbake med en serie kalt «Bueskytteren». Første bok ut, «Hevnlyst», er forfatterens 88. bok på 33 år.

I 2014/2015 skrev han «Sagaen om Eyvind Bolt», en romanserie fra svartedaudens tid som teller ni bøker. Det er en av bipersonene herfra, bueskytteren Kolrun, vi nå skal få følge i en serie som etter planen skal telle hele 20 bøker.

– Kolrun oppsto som en sterk kontrast til Eyvind Bolt, hun har en styrke som oppveier hans tvil, og en trofasthet som oppveier hans vakling. Kolrun vet at Eyvind en dag må gifte seg med arvingen til herresetet Egge, og hun godtar det – som en del av skjebnen. Men dagen for giftermålet rir hun bort, og nå – nesten to år senere – møter vi henne igjen i Nidaros, forteller forfatteren om opptakten.

Han legger til at Kolrun har overlevd en oppvekst i stor fattigdom. Hun er blitt ganske så tøff av seg.

– Men hun er også sårbar, noe Eyvind Bolt kanskje aldri oppfattet, fortsetter forfatteren.

Et stort mørke

I «Hevnlyst» blir vi tatt med til Trøndelag når kalenderen viser 1353. Dette er tiden rett etter svartedaudens herjinger, en tid som ligger i stort mørke på flere vis. For mens første del av 1300-tallet er bra dokumentert, er kildene sparsomme om årene etter pesten, sier forfatteren. Han legger til:

– Erkebiskop Arne Vade døde, og det gjorde også de aller fleste av de mer enn tre hundre prestene under ham. Kongen flyktet fra land til land med pesten i hælene. Embetsmenn ble like hardt rammet som andre, og det later til at selve organiseringen av landsstyringen brøt sammen. Dermed var de fleste skrivekyndige borte, og mange nedtegnelser gikk også tapt.

Ustad minner om at det finnes noen gode kilder til epoken, som Yngvar Ustvedts bok «Svartedauen». Selv har han også holdt seg oppdatert på funn og oppdagelser gjort i forbindelse med den arkeologiske utgravingen av Klemenskirken i Trondheim. Den ble også et vindu inn til denne trengselstiden, der befolkningen falt fra om lag 300 000 til rundt halvparten – og der bondeadelen nesten døde ut.

Også før pesten rammet, var det tøffe tak for mange i Norge, forteller Ustad. Befolkningen hadde nemlig vokst gjennom lang tid med godt klima, og all dyrkbar jord (med datidens midler) var opptatt. Mange måtte nå ta til takke med karrige fjellsider og magre strøk. For disse ble kanskje tiden etter svartedauden en mulighetens tid, det oppsto i alle fall en folkevandring fra disse karrige områdene til områder med bedre og mer fruktbar jord, sier forfatteren, og utdyper:

– Det fantes ikke noe folkeregister, om ikke naboer kjente til slekt etter de døde, så var du den du sa du var til noen kunne motbevise det.

Likevel antar han at de fleste som kom vandrende hadde en avtale, eller fikk en. Dessuten var det blitt billig å bygsle jord. Prisen – landskylden – var falt til en firedel av før pesten, sier Ustad videre til NTB – og legger til at mye tyder på at alternative boformer også ble vanligere.

– Historikere er enige i at mange steder må overlevende fra to eller flere gårder ha slått seg sammen til en husstand. Livet måtte gå videre.

– Ikke skremt

Ustad sier vi kan se til andre omfattende katastrofer dersom vi ønsker å se hvordan mennesker ter seg i kampen for overlevelse. Noen viser fram en utrolig evne til å stå i slit og strev – mens andre igjen går over lik for å skaffe seg penger og makt.

– Jeg forutsetter at mennesket tross alt er det samme selv om tidene skifter. Når man også kjenner grunntrekkene i tidsrommet man skriver om, er det mulig å skrive om en tid med få kilder og store «mørke rom», forklarer veteranen.

Og visst blir karakterene levende for ham. Han ser også hendelsene han beskriver for seg, med sitt indre blikk. Uten fantasien kunne det fort blitt bare elendighet, slår forfatteren fast – og lar seg ikke skremme av tanken på å skrive 20 bøker i serien. Han tar en bok av gangen og minner om at «Fire søsken» faktisk endte opp med å telle hele 42 bøker.

– Planen er å følge Kolrun gjennom en kort del av livet hennes. Kort, dramatisk og fylt av farer, men også med venner og gode følelser som ingredienser, røper forfatteren om handlingen. Og tror også selve hovedpersonen i seg selv er verdt et bekjentskap. Hun er utypisk for sin tid.

– Kolrun vil utøve et yrke som har vært forbeholdt hardføre menn, i en tid der lov og rett er vanskelig å hevde, og der eiendomsran, svindel, drap og rå korrupsjon må bekjempes dersom landet skal bli en nasjon igjen.

Fakta om Willy Ustad

* Ustad (75) har en fortid fra militæret, og som aktiv fagforeningsmann.

* Han bor på Inderøy i Nord-Trøndelag.

* I dag kjenner de fleste ham som forfatter, ikke minst er han mannen bak den storselgende serien «Fire søsken».

* Ustad skriver i flere sjangre, og han har skrevet både krim, science fiction, sakprosa, ungdomsromaner og historiske romaner.

* Fra han debuterte i 1989 har han gitt ut 88 bøker.

* Nå er han aktuell med en ny romanserie. «Bueskytteren. Sagaen om Kolrun» skal telle 20 bøker. I front for fortellingen finner vi Kolrun Ulvhildsdatter som har vokst opp i fattigdom. Som ung ble hun jeger for å overleve.

(©NTB)