Vil ha futt i Trønderske mikrobryggerier

Nyheter: Driftige ølgründere begrenses av norsk molbo-politikk, mener Venstre som lanserer en rekke tiltak for å få fart i gjæringskarene til norske mikrobryggerier.

– Jeg må ha skikkelig mørkt øl, sier Jon Gunnes, Venstres gruppeleder i bystyret. Bryggerimester Jørn Anderssen på Klostergården på Tautra langer over en skummende stout, svart som natta.

– Ahh. Dette er øl, smatter Gunnes og lar den karakteristiske stout-smaken av brent malt synke dypt inn i smaksløkene.

Vi har fått audiens inne i det aller helligste. Maltlukta henger tjukk på veggene inne bryggeriet. Det er her inne det meskes, kokes, siles og humles.

Han ser ikke direkte misfornøyd ut, Trond Åm heller. Ekte liberalere takker selvfølgelig ikke nei til en øl før lunsj, men lederen av fylkesstyret i Sør-Trøndelag Venstre står fortsatt fjellstøtt – på historisk grunn.

Et steinkast unna Klostergården håndbryggeri ligger ruinene til det gamle cistercienklosteret på Tautra fra år 1207.

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Odelsgutten vendte hjem

Det ble futt i gjærkarene da odelsgutt Jørn Anderssen vendte hjem fra Oslo med familien, til slektsgården på Tautra for å videreutvikle gårdsbutikken og serveringsgstedet med røtter fra 1600-tallet.

En lidenskaplige interesse for humle, malt og hjemmebrygging ble til kommersielt satsingsområde for den nye generasjonen. I dag produseres det ca 9000 liter øl i året på gården, akkurat nok til å holde i sving omtrent et årsverk.

Men driftige ølgrundere begrenses av molbopolitikk, ifølge Venstre, som lanserer en rekke tiltak for å fart i mikrobryggeriene landet over:

– Håndbrygget øl er en del av trøndersk matkultur! I andre europeiske land har man lagt godt til rette for småskala ølproduksjon siden 80-tallet, og det har skutt voldsom fart. I Norge er vi veldig på etterskudd. Dette handler jo om å gi folk med tiltakslyst mulighet til å starte bedrifter og skaffe seg et utkomme, sier Gunnes.

– Høl i høvve

Reklameforbudet synes Venstre-politikerne er direkte latterlig:

– I dagens medieverden eksponeres vi for massiv reklame fra de store bryggeriene på norsk tv, mens småprodusenter på Tautra skal ikke få lov å informere om håndlaget øl på egne hjemmesider. Det er jo høl i høvve da, sier Gunnes.

Gunnes og Åm har en rekke forslag som de mener kan sette fart i omsetningen og styrke livsgrunnlaget til mikrobryggeriene:

– Det største grepet vi ønsker å gjøre er å halvere alkoholavgiften opp til 300.000 liter. Det vil gjøre det mye rimeligere for småskalaprodusenter å sette i gang. I dag er det ganske kostbart, sier Åm.

Venstre går i tillegg inn for å gjøre det mulig for produsentene å dele ut gratis smaksprøver på bryggeristedet og tillate salg på søndager for bryggerier:

– Mulighet til å selge øl på søndager ville betydd mye for oss, ingen tvil om det. Vi ville doblet omsetningen vår. Søndag er den best besøkte dagen, skyter bryggerimesteren inn, som i 2009 ble mestvinnende i Trøndersk Mesterskap i håndtverksbrygging. Da stakk de av med tre gull og en bronse i konkurranse med 30 andre ølsorter, skyter Jørn Anderssen inn.

– Dessuten er dette god ruspolitikk. Lokalt forankrede bryggetradisjoner skaper holdninger til alkohol som først og fremst handler om matglede og den gode smaken, forsetter Åm.

Mikroøl er megatrend

Mikroøl er i ferd med å bli megatrend. Folk er i ferd med å gå lei av industriølet, smakstilpasset de store massene.

I Trondheim er det flere mikrobryggerier under etablering.

Nylig omtalte bransjebladet Horecanytt Rica Holberg Hotels ølsatsing:

Her økte baren omsetningen med 200 prosent nærmest over natta, etter at de valgte å satse på kvalitetsøl fra norske og utenlandske mikrobryggerier. I jakten på den gode smaken, blar øltørste sjeler gjerne opp 100 kroner flaska.

Så noe er definitivt i gjære: Mye god næringsutvikling kan ligge på bunnen av glass som har vært fyllt med øl fra mikrobryggerier.