På pop-up Feministhus i Olavshallen, er Berit Rusten og flere andre fra 8. mars-komiteen i gang med å forberede seg til ettermiddagens 8. marstog.

–Den viktigste parolen for meg i år er denne, ingen tvil, sier Rusten.

«Bekjemp seksualisert vold» står det med svarte store bokstaver på et hvitt laken.

–8.mars er viktig for å oppretteholde og løfte frem aktuelle kvinnesaker. 8.mars er viktig for å si noe om at sammen står vi sterkere og kan klare å gjøre de forandringer vi ønsker.

Hun har gått i 8.mars-tog så lenge hun kan huske og skal også delta i år.

–Kampen er jo langt fra over. Kamp mot all kvinneundertrykking er aktuelt som aldri før! sier Rusten med klar stemme.

Våkn opp!

På en benk i vårsola på Bakklandet møter vi Sissel Sæther. Bak solbriller, med en kaffe i hånda, iført rødt skjerf og røde strømper.

–Kvinnedagen for meg er som et knips i panna. Vi har det så godt her hjemme, at vi på en måte glemmer hensynet og problemstillinger på et internasjonalt nivå.

Et knips?

–Ja, litt sånn «Hallo? Våkn opp!» Det er fortsatt mye å jobbe med her.

–Det handler jo om at kampen for likestilling ikke er ferdig, kvinners rettigheter.

–Hadde det vært oss selv, ville vi nok kjempet mer, sier Sissel tankefullt.

Hvorfor røde strømper?

–Ok, det er en gimmick, men det handler om å vise at vi må være enda mer bevisste. Det er jo et tankekors at i de aller fleste lederstillinger, også på NTNU der jeg jobber, er det menn som blir tilsatt, sier Sissel.

–Vi må jobbe enda mer for å fremme damer!

Festdag

På Dromedar Bakklandet møter vi Lise Kornelia Utne, avdelingsleder for kaffekjedens aller første kaffebar.

–Jeg har vokst opp med en alenemor som alltid tok oss med i toget, og har lært verdien av denne dagen.

–For meg er denne dagen både en kampdag og en festdag. Uten tvil, sier Lise Kornelia.

Vi og vil bainn!

På vei opp Brubakken fra Bakklandet møter vi venninnene Fransisca Fasting (14) og Amanda Løvik (14). De går begge på Rosenborg ungdomsskole og har mange oppfatninger om kvinnedagen.

–Det er viktig å feire denne dagen fordi kvinner før oss har gått foran og kjempet gjennom de rettighetene vi har i dag! sier Fransisca.

–Men det er fortsatt store forskjeller, også på skolen vår, forteller Amanda.

– Guttene får jo lov til mye mer enn oss. De banner og herjer og og sier stygge ting. Vi vil også banne! Sier Fransisca med et smil.

Ingen spesiell betydning

Lenger opp på Pappenheim møter vi en annen skoleelev.

For Edda Eide (15) har ikke 8.mars noen spesiell betydning.

Hun må derfor innrømme at hun ikke selv har noe sterkt forhold til denne dagen.

– Men jeg synes jo det er fint at det finnes en egen kvinnedag, sier hun.