– Dette er noe som rammer nordmenn fra mange forskjellige bakgrunner og samfunnslag. Hver dag møter jeg både unge og eldre, folk i arbeid, arbeidsledige, uføre og brukere på arbeids- og avklaringspenger. Fellesnevneren for alle er at de har mistet kontroll over hverdagsøkonomien sin, og at de føler seg overveldet.
Det sier jurist Dorthe Stevik Ommedal (63). Hun har vært økonomi- og gjeldsrådgiver ved Nav Melhus i 13 år. I det daglige hjelper hun fortvilte nordmenn med å få oversikt over økonomien, og svarer på spørsmål om alt fra inkassokrav og tvangssalg av bolig til lønnstrekk og gjeldsordninger. Hos mange av brukerne hennes har gjelden – og spesielt den usikrede forbruksgjelden – for lengst kommet ut av kontroll.
– Ingen saker er like. Men det har helt klart vært en økning i både pågang og kompleksitet siden jeg startet i jobben. Disse sakene handler ikke bare om kroner og øre. Uhåndterbar gjeld kan også gå ut over ting som fysisk og psykisk helse, samliv, nattesøvn og arbeidsevne, sier hun.
Voldsom gjeldsvekst
153,4 milliarder kroner. Dette var nordmenns samlede forbruksgjeld ved utgangen av mars, en økning på 2,1 milliarder (1,4 prosent) fra måneden før.
Gjeldsregisteret betegner gjeldsveksten som voldsom. Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret, forklarer at kredittkortgjeld er hovedårsaken til gjeldsveksten.
– Det tyder på at husholdningenes oppsparte reserver har blitt redusert. Flere utsetter betalingen av kredittkortfakturaen eller tyr til forbrukslån for finansiering av forbruk og nødvendige husholdningskostnader, uttaler han.
Gjennomsnittlig nominell rente er 19,5 prosent for kredittkort og 14,4 prosent på forbrukslån. Dermed sier det seg selv, ifølge Årrestad, at denne typen gjeld øker belastningen på husholdningsbudsjettene.
– Med dagens høye kostnadsnivå, og nylig heving av styringsrenten, må vi være forberedt på at flere får en utfordring med å prioritere mellom betaling av nødvendige utgifter til mat og strøm, økende bokostnader og forbruksgjeld, sier han.
Realitetsorientering
For mange av Dorthe Stevik Ommedals brukere på Nav Melhus starter veien tilbake til økonomisk flyteevne med en realitetsorientering.
– Flere generasjoner av nålevende nordmenn er i stor grad vant til å kunne kjøpe hva de vil, når de vil. Mye tyder på at denne tiden er over. Å justere forbruksvanene kan være en stor utfordring for mange, men dette ubehaget er heldigvis lite sammenlignet med lettelsen over å få kontroll over økonomien sin, sier hun.
Siviløkonom og programleder Hallgeir Kvadsheim, blant annet kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen», har tidligere omtalt 2023 som et potensielt uår for norsk privatøkonomi.
– Vi har ikke sett den store bølgen av inkassokrav og tvangssalg så langt, men jeg er redd for at den kan komme, spesielt for familier som ikke er vant til å ha betalingsproblemer. Derfor tror jeg det er veldig viktig å søke tidlig hjelp når man mister kontroll over økonomien. Spesielt avgjørende er det å få en grundig oversikt over utgifter og gjeld, sier han.
To gode verktøy
Det finnes flere verktøy som kan hjelpe med dette. Hos Gjeldsregisteret kan du enkelt få oversikt over din egen usikrede forbruksgjeld. Formålet med registeret, som ble opprettet i 2019 på konsesjon fra Barne- og familiedepartementet, er i utgangspunktet å redusere nordmenns samlede gjeldsgrad ved å gi banker og finansielle foretak bedre oversikt over eksisterende kreditter.
I fjor kom også Inkassoregisteret, en tjeneste lansert av Kvadsheim og hans medprogramleder i «Luksusfellen», Lene Drange. Foretaket er gratis for privatpersoner som gir sitt samtykke via BankID, og kommuniserer med mer enn 80 inkassoselskaper for å gi en oversikt over utestående krav.
– Bare å logge seg inn for å se på gjelden kan være angstfremkallende for mange. Heldigvis opplever nesten alle det som en lettelse når de kommer seg over dørstokkmila. Når du angriper gjelda, anbefaler vi alltid å starte i den minste enden. Vi ser at veldig mange inkassosaker handler om småkjøp som har blitt gjort på nett. Å bli kvitt disse sakene gir ofte en motivasjonsboost, oppfordrer Kvadsheim.
Ikke overrasket
Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, synes ikke økningen i forbruksgjelden de siste månedene kommer som noen stor overraskelse.
– Under pandemien og året før var to av tre husholdninger i Norge det vi kaller økonomisk trygge. I fjor sommer hadde andelen falt til halvparten av husholdningene. Vi så samtidig en dobling av antallet som befinner seg i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Mange bruker i disse dager kreditt for å videreføre forbruksvanene, for eksempel for å bestille ferier eller bare for å betale regningene, sier han.
Jensen sier at den økte renten påvirker hverdagsøkonomien betydelig for mange nordmenn, spesielt for nyetablerte med mye lån. Han påpeker likevel at rentenivået ikke er ekstraordinært i en historisk sammenheng. Han viser til bankkrisen i perioden 1987-1992, da bankene mistet mye av egenkapitalen etter en sterk utlånsvekst. På denne tiden levde nordmenn med tosifret rente på boliglånet, med et toppnivå på hele 17 prosent i 1987.
– At samfunnet ikke havarerte under krisen på 90-tallet, skyldes at gjeldsbelastningen var langt mindre enn i dag. Tommelfingerregelen på den tiden var at du ikke skulle ha mer enn tre ganger årsinntekt i boliglån. Nå spør bankene hvorfor vi skal stoppe på fem. Denne graden av lån setter folk i en svært sårbar situasjon, selv ved små renteøkninger, sier Jensen.
Be om hjelp tidlig
I takt med at forbruksgjelden øker i samfunnet, mottar stadig flere nordmenn inkassokrav. Dorthe Stevik Ommedal ved Nav Melhus forteller at inkassoselskapene har blitt mindre fleksible i forhandlingen om betalingsløsninger, og at stadig flere saker løses rettslig.
– Dette gjelder ikke alle inkassoselskaper, men generelt har det blitt vanskeligere å komme fram til gode løsninger. I tillegg kjøpes og selges gjelden i større grad enn før mellom inkassoselskapene. Dette kan gjøre det vanskelig for forbrukerne å få oversikt over hvem de skylder penger, sier Stevik Ommedal.
Gjeldsrådgiveren har sett mange eksempler på enkeltmennesker som har fått styring på økonomien sin, men tror nå at gjeldsgraden i Norge vil øke videre før den synker.
– Legger man sammen boliglån med forbruksgjeld, er vi skremmende gjeldsbelastet i Norge og ligger nå på topp i Norden. Det er ikke enkelt å snu et skip som har gått i marsjfart så lenge. Men noe må åpenbart skje, sier hun.
– Hva er rådet ditt til nordmenn som sliter med økonomien?
– Be om hjelp så tidlig som mulig, for eksempel når inntekten går ned eller man ikke klarer å betale regningene sine hver måned. Disse problemene løser seg aldri av seg selv. Jo tidligere folk kommer til meg, desto flere verktøy har jeg til rådighet når jeg skal hjelpe dem, avslutter hun.
FAKTA: Slik øker forbruksgjelden i Norge
* Den samlede rentebærende forbruksgjelden økte fra 127,3 milliarder i februar til 128,1 milliarder i mars – eller med 0,6 prosent. Halvparten av økningen består av forfalt kredittkortgjeld, mens den andre halvparten er nedbetalingslån, som hovedsakelig utgjøres av forbrukslån.
* Økningen har skutt fart over tid: Fra mars 2022 til mars 2023 økte den rentebærende forbruksgjelden med 0,7 prosent. Men fra juni 2022 til mars 2023 økte denne gjelden med hele 3,1 prosent.
* Ser man på kredittkortgjeld som ennå ikke har forfalt, er økningen i den siste tiden enda mer påfallende. Denne gjelden har økt fra 24,1 til 25,3 milliarder – eller med 5,3 prosent – på bare én måned fra februar til mars i år. Ser vi på hele det siste året, fra mars 2022 til mars 2023, har den ikke-forfalte kredittkortgjelden økt med 10, prosent.
Kilde: Gjeldsregisteret
FAKTA: Urettmessig inkassokrav?
1. Klag til kreditor eller inkassobyrået: Hvis du mener at det har blitt gjort en feil ved inndrivingen fra kreditor eller inkassobyrået, må du først rette klagen mot firmaet du vil stille ansvarlig. Klag skriftlig, og ta kopi av korrespondansen. Benytt gjerne Forbrukerrådets standard klagebrev.
Brevet kan lastes ned fra www.forbrukerradet.no/forside/klagebrev/
2. Klag til Finansklagenemnda Inkasso: Hvis du ikke blir enig med motparten, kan du henvende deg til Finansklagenemnda Inkasso. Rådet ikke kan ta stilling til om kravet er rettmessig eller ikke, men om inkassobyrået har opptrådt riktig ved inndrivingen – inkludert beregning av gebyr, tidsfrister og om de har brutt god inkassoskikk.. Konklusjonen til rådet er rådgivende, og behandlingen er gratis.
Finansklagenemnda Inkasso kan kontaktes på www.finkn.no/Fagomraader/Inkasso
3. Klag til Datatilsynet: Du kan kontakte Datatilsynet hvis du lurer på hvilke rettigheter du har i anledning registrering av personopplysninger om deg, blant annet betalingsmerknader. Hvis du mener at et kredittopplysningsbyrå ikke følger reglene for registrering av personopplysninger, kan du klage til Datatilsynet. Først bør du klage direkte til byrået og be om at opplysningene blir korrigert.
Kilde: Forbrukerrådet